Siden vises uten frames? Klikk her

Har du en skadet flaggermus kan denne leveres til vårt flaggermusmottak. Vi kan gi råd om hva du bør og kan gjøre. Vi mottar også fra tid til annen skadede dyr som må tas hånd om. Dette gjøres i samråd med veterinær.

Noen av fylkeslagene har egne publikumssider. Foreløpig er dette Jylland, Värmland, Østfold, Oslo, Romerike, Rogaland og Trøndelag flaggermusgrupper.

Er du allerede medlem? Da kan du logge deg inn på medlemmenes egen hjemmeside. Mangler du passord, må dette bestilles ved å sende e-post til niff@flaggermus.no.


Meldinger

Referat fra nattevandringsturene på Romerike er lagt ut på flaggermus.no.

Fenologisidene for våren 2017 blir snart satt opp. For de som har observasjoner fra denne våren (gjelder hele Skandinavia) kan sende disse til NIFF sin e-post adresse.

 

De mest populære sidene

Flaggermuskasser

Skadet flaggermus?

Problemer med flaggermus?

Lær mer

Bli medlem?

Tips oss
Ring (+47) 40 22 88 17
eller send e-post til
niff@flaggermus.no

Siste oppdaterte dokument:
Hovedsiden og menysiden oppdateres hver gang! Listen nedenfor inkluderer kun de siste tre måneder og/eller siste 10 oppdateringer.

16. juli 2017 (hovedsiden)
12. juni 2017 (referater-2017)
9. mai 2017 (alle flaggermusgruppene)
2. mai 2017 (flaggermuskasser, Romsås, Romsåsen gruver, Leksvik, Rogaland Arboret)


Nyhetsklipp


   


16. juli 2017

10th European Bat Detector Workshop
I forbindelse med den europeiske flaggermuskonferansen (European Bat Research Symposium) som arrangeres hvert tredje år, har det også blitt arrangert et treningskurs for bruk av ultralydsdetektorer. Denne tradisjonen startet i 1991, og ble denne gang nesten tilsidesatt. Arrangøren som står for den europeiske konferansen hadde nemlig allerede i 2014 forpliktet seg til å arrangere workshopen. Men de kansellerte arrangementet uten å gi beskjed videre. Det var derfor tilfeldig at NIFF fikki vite dette og kunne ta affære.
      Ved den 5te Internasjonale Berlin Bat meeting i slutten av februar i år besluttet derfor Leif Gjerde fra NIFF og Didier Mauuary fra Bluebat å gjøre et forsøk.
      Treningskurset blir nå arrangert i landsbyen Bidarray i Baskerland. Stedet ligger ved foten av de franske Pyrineene, der de fleste europeiske flaggermusartene forekommer. Foreløpig er nesten 30 deltagere fra nær 15 land påmeldt. Og det er fortsatt ledige plasser for de som er interessert.
      Mer informasjon finnes på en egen web-side for de europeiske treningskursene, www.ebdw.eu.


 


 



12. mars 2017

Miljøagentene engasjerer seg i Leksvik.
Miljøagentene i Indre Fosen (dekker Leksvik og Rissa kommuner) har besluttet å engasjert seg i flaggermusene i gamle Hoven skole gjennom hele 2017 gjennom Operasjon Flaggermus. Arbeidet er omfattende og krever både "krop og sjel" for å få gjennomført de mange oppgavene de ønsker å fullføre. Foreløpig skal de overvåke kolonien ved å samle data fra en ultralydsdetektor som skal gå kontinuerlig å registrere flaggermusenes aktivitet (inn- og utflygning) i kolonien. Mer informasjon på sidene om Flaggermus i Leksvik.


 


29. november 2016

NIFF deltar med foredrag på London-konferanse
Tirsdag 29. november ble det arrangert en endags konferanse med tema om sosiale lyder til flaggermus. NIFFs Leif Gjerde var invitert for å holde et foredrag om grå skimmelflaggermus. Foredragets tittel var «Methods in Surveying Advertisment Calling Parti-colored Bats (Vespertilio murinus). Experiences from Europe; and with Assessment of British Possibilities»
      Dette var første konferansen av slitt slag i Europa, og det var stor interesse for å følge opp arrangementet i utvidet format en gang om 1-2 år.
     
The Social Calls of Bats Conference ble arrangert i Gilwell Park i London, og var organisert av Neil Middleton, Keith French, Andrew Froud, med støtte fra supported by Echoes Ecology Ltd.
      Bilder fra arrangementet kan sees på www.batlife.info. Mer informasjon kan leses i nyhetsbrevet Leðrblaka eller medlemsbladet Gudnjoloddi.


 


12. november 2016

Internasjonal web-side om grå skimmelflaggermus
NIFF har i en årrekke arbeidet med grå skimmelflaggermus i Norge, Sverige og Danmark. Også andre land er besøkt for å studere denne arten, inklusiv Tyskland, Sveits og Slovenia.
      I 2016 ble det gjennomf
ørt et kartleggingsprosjekt ved Southampten i England der 10 passive detektorer ble utplassert i november for å registrere h;stspoillende grå skimmelflaggermus. (Det var nettopp her et spillende individ ble registrert av Leif Gjerde og Ebieta Fuszara i april 1995.) Samtidig skulle Gjerde holde et foredrag om denne arten i London senere samme måned.
      Det ble derfor utviklet en informasjonsside om artens forekomst i Europa. Web-siden er her: www.batlife.info/Vespertilio-murinus/


 


31. august 2016

Informasjon om Romsåsen i Askim
I Norge er det registrert 14 flaggermusarter. Ved Romsåsen er det registrert 8 arter. Fire arter er registrert inne i gruvene vinterstid, mens utenfor er det funnet seks arter jaktende sommetid. Med dette er Romsåsen den artsrikeste lokaliteten i Norge når det gjelder flaggermus.
     
Romsåsen utgjør ingen nøkkelbiotop for flaggermusartene som lever her. Det vil si at Romsåsen er ikke viktig for dyrenes bestand nasjonalt, regionalt eller lokalt.
      Plassering, tilgjengelighet, logistikk og bruk av gruvene åpner for en ypperlig mulighet for å studere dyrene og hvordan de blir påvirket av menneskelig aktivitet. Samtidig vil en også kunne få kunnskap om sverming, fenologi og temperturmessige forhold som påvirker dyrene. En viktig del av arbeidet ved gruvene er å
spre informasjon om flaggermus, deres økologi og betydning for oss mennesker.
     
Gruveområdet består av flere gruvesystemer som alle benyttes av flaggermus i varierende grad. Hovedgruva består av en nedre og en øvre stoll som er knyttet sammen via sjakter. Her finnes en rekke sideganger (ort), synk, stigorter og strosser knyttet til både nedre og øvre stoll. Flere ort er også knyttet til et mellomnivå, så gruvene består totalt av tre etasjer som er tilgjengelig for folk og flaggermus. Den sørlige gruva består av en stoll som deler seg i to paralelle ganger. Denne gruva har flest flaggermus og er ikke ibruk av mennesker. Alle gruvene i Norge dfineres som privat eiendom og krever tillatelse for å besøke, uansett om de er avlåst eller ikke. Gruvene ved Romsåsen er åpne for besøk under sommersesongen, eller etter særlig avtale.


 


31. mai 2016

Skoleturene på Romerike

Referatene fra skoleturene blir nå fortløpende oppdatert. Referatene for 2016 finner du her.


 


 


24. august 2015

Forlatte flaggermus

Nå får NIFF inn mange meldinger om forlatte flaggermus. På denne tiden forlater flaggermusa sine kolonier som har vært i eneboliger, rekkehus o.l. Samtidig skal ungene lære å fly, og kan ha problemer med å finne mat. De blir imidlertid fulgt opp av sine mødre.

Er små flaggermus unger?
De fleste tror det dreier seg om unger. Imidlertid er de fleste artene meget små, med kropplengde like lang som ytterste leddet på tommelen, med en vekt på 5-7 gram. Dette er pipistrell-artene.  For å se om det er en unge må dyret inspiseres grundig, og er en oppgave for eksperter. Alle flaggermus i Sør-Norge er nå flyvedyktige.

Trenger ikke å være noe galt
Flaggermus oppfører seg anderledes enn de fleste andre dyr. I utgangspunktet er de varmblodige pattedyr, men har den unike egenskapen av å redusere kroppstemperaturen for å spare på energi. Dette kan de også gjøre sommerstid når de ikke er ute å jakter etter insekter.
     Flaggermus som hviler kan ofte ha kroppstemperatur under 30 grader. Normal kroppstemperatur er 37 grader, men synker den under 30 grader kan den ikke fly. Dette betyr at de fleste flaggermus som folk finner kan virke apatiske og en mistenker fort at noe er galt.

De fleste trenger kun enkel hjelp
Hvis du finner ei forlatt flaggermus, legg den på en grov husvegg (mur, grovt treverk o.l.) eller på en trestamme, hvor den kan klamre seg fast etter bakbeina. Husk å plassere den i ly av sol, katter og skjærer/skata/husskade. Flaggermus vil da som regel klare seg selv, og evt. bli fulgt opp av sin mor. Dette gjøres best på kvelden når flaggermusa normalt er mer livlig enn ellers. At den  fortsatt er der neste morgen, behøver ikke å bety at noe er galt, men kan indikere at den er skadet.
     For å undersøke om ei flaggermus er skadet må den undersøkes forsiktig. Du kan gjøre dette selv, eller gå til en smådyrklinikk for å få hjelp. NIFF har folk i Sør-Ttrøndelag og på Østlandet som evt. klan gjøre dette.

Unger som tas inn for å hjelpe vil i nesten alle tilfeller dø. De kan fores opp til en god kondisjon, men vil aldri lære å jakte selv insekter. Dette må de lære selv, med hjelp av moren. Er det en voksen flaggermus, kan kun mindre skader helbredes, ellers må den avlives.

Mer informasjon finnes på NIFF sitt flaggermusmottak sin hjemmeside: http://flaggermus.no/mottak


 

Grå skimmelflaggermus på flaggermusmottaket. Foto: Simon Lindholm


30. mai 2015

Arktiske  flaggermus:  kirker i Finnmark kartlagt
I januar ble kirkene i Øst-Finnmark kartlagt. Det er kirkeloft og tårnene som ble undersøkt for spor, og prøver er sendt for DNA testing. Prosjektet fikk mye mediaomtale, og prosjektet er en del av NIFFs fokus på flaggermus i arkiske områder. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI) og Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) arbeider med et nasjonalt prosjekt for å kartlegge flaggermusenes bruk av kirker i Norge. Dette arbeidet ble påbegynt i 1995.
Ønsker tips:
Tips på observasjoner av flaggermus ønskes fra publikum. Dette gjelder både dyr som er sett ute mens de flyr, og dyr som dukker opp ved/i bygninger.

Prosjektets formål er å:

  • kartlegge omfanget av flaggermusenes bruk av kirker.

  • undersøke flaggermusenes kriterier for valg av forskjellig type kirker.

  • gi informasjon om flaggermusenes bruk av kirker.

  • lokalisere kolonier som er egnet for videre studier over flere år.

Prosjektet ble selvfinansier med noe støtte fra Fylkesmannen i Finnmark sin miljøvernavdeling. Mer informasjon om kirkeprosjektet kan fås på hjemmesiden www.flaggermus.no/kirker


 

 



Brunlangøre er ennå ikke funnet i Finnmark. Foto: Leif Gjerde.

 


1. januar 2015

Skandinaviske flaggermus med nye navn
Siden 1997 har NIFF arbeidet med å navngi alle flaggermus både i Norge, Europa og rundt om i resten av verden. Det finnes rundt 1000 arter, men målet har ikke vært å gi alle navn. Derimot har ønsket vært å navngi alle familier, større slekter og de artene som har vært omtalt i skandinavisk litteratur. I tillegg er også alle de europeiske og nord-amerikanske artene omfattet av prosjektet. Når har de skandinaviske artene fått navn, og de andre gruppene vil gradvis følge.

Strenge kriterier
Det er strenge kriterier for å navngi artene. Informasjon om navnebruk i skandinavia er samlet inn, og inngående informasjon om de enkelte artene er undersøkt. Nye arter får navn etter spesielle instrukser. Særlig uvant i begynnelsen vil være at artene ikke automatisk slutter på "flaggermus". F.eks. heter skjeggflaggermus nå skjeggmusøre. Store navnegrupper er bl.a. flygehund, bladneser, bladhaker, aftenseiler, vampyrer, langhaler og hesteskoneser.

Scandinaviske navn
Arbeidet er gjort i samråd med Norsk Språkråd og gjelder for Norge, Sverige og Danmark. Tiden vil vise hvor godt mottatt de nye navnene blir, det er nemlig ingen myndighet som lengre skal godkjenne navn på dyrearter, det er fagmiljøet kombinert med folkets dom (sædvane) som avgjør hvilke navn som vil overleve over tid.
Det vil ta tid før all litteratur vil bruke de nye navnene, og vi vil gradvis endre navnene på våre hjemmesider.


 
 


Våre hjemmesider er laget til tross for manglende organisasjonsstøtte fra Direktoratet for naturforvaltningMiljødirektoratet.


 
web counter
web counter

besøkende siden 18. april 2013