Siden vises uten frames? Klikk her

Har du en skadet flaggermus kan denne leveres til vårt flaggermusmottak. Vi kan gi råd om hva du bør og kan gjøre. Vi mottar også fra tid til annen skadede dyr som må tas hånd om. Dette gjøres i samråd med veterinær.

Noen av fylkeslagene har egne publikumssider. Foreløpig er dette Jylland, Värmland, Østfold, Oslo, Romerike, Rogaland og Trøndelag flaggermusgrupper.

Er du allerede medlem? Da kan du logge deg inn på medlemmenes egen hjemmeside. Mangler du passord, må dette bestilles ved å sende e-post til niff@flaggermus.no.


Meldinger

Vinteren er kommet
Fjellene og områder lengre nord har allerede snø. Men natt til 30. oktober kom snøen til Østlandet og deler av Svealand. Dette er også årstiden når flaggermus dukker opp innendørs. Hvis flaggermus henger høyt oppe og ikke er utsatt for katter eller andre forstyrrelser, er det best å la dem henge i fred.


Driftsmeldinger

Ingen

 

De mest populære sidene

Flaggermuskasser

Skadet flaggermus?

Problemer med flaggermus?

Lær mer

Bli medlem?

Tips oss
Ring (+47) 40 22 88 17
eller send e-post til
niff@flaggermus.no
 


Siste oppdaterte dokument:
Hovedsiden og menysiden oppdateres hver gang! Listen nedenfor inkluderer kun de siste tre måneder og/eller siste 10 oppdateringer.

13. desember 2018 (forside, Østensjøvannet)
11. november 2018 (forside, Leksvik)
31. oktober 2018 (forside)

25. oktober 2018 (kasser)
10. oktober 2018 (
Romsåsen)
31. august 2018 (ekskursjoner)


Nyhetsklipp


   


Publisert torsdag 13. desember 2018

Anabat Scout - ny aktiv detektor fra Titley Scientific
Våre to storleverandører av flaggermusdetektorer synes å gå hver sin vei når det gjelder utvikling av aktive flaggermusdetektorer til feltbruk. Mens det USA baserte firmaet Wildlife Acoustics har avviklet sine detektorer, satser det australske firmaet nok en gang på feltutstyr. For tre år siden lanserte de «the Walkabout», mens i november kunngjorde de om en ny detektor som snart skal lanseres, - the Anabat Scout.
      Den nye detektoren er en enklere modell enn den forrige. Den kjører med full spektrum med funksjonene heterodyn og frekvensdeling. En innebygd GPS gjør det mulig å benytte den til transekter, der koordinatene knyttes til tidspunktene for opptakene. En interesant funksjon er at detektoren har separate telleknapper for inn- og utflyvende dyr. Hver gang denne knappen aktiveres, lagres tidspunktet. Et meget nyttig verktøy når kolonier skal telles. Titley Scientific har vært meget kreative med utviklingen av denne detektoren, da den er unik og alene på markedet med disse funskjonen.


 

 



Publisert søndag 11. november 2018

Indre Fosen kommune meldt til Politi og Mattilsyn ihht Dyrevelferdsloven
En bekymringsmelding er sendt til Politi og Distriktsveterinær (Mattilsynet) fordi kommunen har planer om å rive en bygning der det kan oppholde seg flaggermus. Dyrevelferdslovens § 5 om Varsling påpeker at «Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.»
      En rekke personer i kommunen er kontaktet, men det er saksbehandler Stian Fallrø ved Planavdelingen som tar avgjørelsene i forbindelse inspeksjon av bygningen før riving. NIFF søkte den 26. juni om å undersøke bygningen for flaggermus, og 138 dager senere (4,5 måneder) er svar ennå ikke mottatt. Derfor er også Stortinget ombudsmann i forvaltningen kontaktet for å få fortgang i vårt svar.

      Indre Fosen kommune er tidligere kjent fra kolonien av skjeggmusøre (Myotis mystacinus) som er funnet ved Hoven gml. skole. Her ble få år siden en rekke lover og forskrifter satt til side i forbindelse med forbedringer av riksvegen mellom Vanvikan og Leksvik. All vegetasjon ble fjerne flere hundre meter rundt kolonien, og landskapet endret. Dette er den største faunakriminaliteten som er utført på flaggermus i Norge i nyere tid. En forekomst som har status som verdens nordligste koloni.


 


 

 



Publisert onsdag 10. oktober 2018

NIFF åpner for revisjon av Mari kirke og Dalen kapell (Romerike)

Den 6. juli ble det oppdaget ved Mari kirke i Enebakk at mesteparten av trærne i kanten av kirkegården som peker mot golfbanen (vestover) og elva (nordover) var fjernet. Når kirkevergen i Enebakk ble konfrontert med dette, viste det seg at motivasjonen var hovedsakelig å synliggjøre kirken overfor golferne. Mari kirke har hatt en brunlangøre koloni i loft og tårn siden midten av 1990-tallet (eller lengre).
      Videre ble det den 9. oktober oppdaget at alle trær rundt Dalen kapell i Fet var hogd og fjernet. Dette kapellet har også hatt en koloni av brunlangøre i flere tiår.
      Kirkene ligger i henholdsvis Enebakk og Fet kommuner, på hver side av innsjøen Øyeren, rett øst for Oslo. Nå har NIFF åpnet revisjon av de to kirkekontorene for å få belyst hva som har hendt. Bilde til høyre viser utsikt fra Mari kirke og mot golfbanen.


 


 



Publisert søndag 16. september 2018

Fenologistasjonene utplassert

Idag ble de fleste fenologistasjonene utplassert. De skal registrere høstaktivitet til jaktende flaggermus for å vise hvordan høstaktiviteten avtar etterhvert som tilgangen på insekter forsvinner og flaggermusene går i dvale. Detektorene er plassert i Sverige og Norge, men de danske ble dessverre ikke utplassert denne høsten.
      I tillegg til de plassert ved jaktområder, ble også en plassert i Ravnkollen borettslag på Romsås i Oslo (bildet til høyre) for å registrere når høstspillende grå skimmelflaggermus begynner sitt kurtisespill.


 


 


Publisert mandag 10. september 2018

Rekord for meldinger om skadde og bortkomne flaggermus

Denne sommeren har vi fått rekordmange telefoner fra folk som har funnet ei bortkommen flaggermus. Årsaken til dette kan være mange, men denne sommeren var ekstrem varm og tørr i det meste av Skandinavia. En rekke varmerekorder ble også registrert. Det varme været var trolig årsaken til at mange flaggermusunger ble tidligere flyvedyktig.
     
De fleste henvendelsene gjaldt unger som nettopp har lært å fly. Vi ber alltid om bilder fra de som ringer inn fordi dette gir verdifull informasjon om ungenes alder og artstilhørighet. Flaggermusa på bildet til høyre viser ei unge av nordserotine (Eptesicus nilssonii), som ble aldersbestemt ved sitt relativt store hode og grå pelsflekk på issen. Bildet ble tatt 21. juli.


 




Publisert mandag 3. september 2018

Dobbelmoral om flaggermus ved Sørum fritidsgård (Leira)

Sørum fritidsgård er en besøksgård ved Lillestrøm i Skedsmo kommune. Gården drives av kommunen, og deler av området er naturreservat, mens andre deler er designert som friluftsområde. Arealene ligger rett ved kroksjøen Stilla, som er en del av elveslettene ved Leira på Romerike. Området har en høy artsdiversitet, men mange jaktende grå skimmelflaggermus, nordserotine og Norges beste bestand av brunaftenseiler. Det var også her vi hadde en av turene til treningskurset i august (3EABDW).
      Det er hengt opp flaggermuskasser i området, og Sørum fritidsgård har en informasjonsplakat der det poengteres at kassene er satt opp som en erstatning for manglende hule trær. Imidlertid har fritidsgården hogd ei stor bjørk og en rekke ospetrær får meter fra flaggermusplakaten. Dette var trær som begynner å nærme seg en alder der de kan fungere som reirtrær for fugler, flaggermus og andre dyr. Trærne var så unge at de fortsatt kunne stå i minst 50-80 år til.
      NIFF har bedt om en forklaring fra Elin Heistad (daglig leder ved Sørum Fritidsgård), samtidig som det etterlyses en forvaltningsplan av arealene der naturen tas hensyn til.


 



 



Publisert fredag 10. august 2018

«Bat Call Reference Library Collection Trip» arrangert i Trøndelag

Som en del av treningskurset i Askim, ble det etter workshopen arrangert en tur til Trøndelag fra 6. til 10. august. Formålet med turen var å samle lydopptak fra kjente kolonier av artene skogmusøre, skjeggmusøre og nordserotine. Det ble i Bidarrai sist år startet en arbeidsgruppe som skal bygge opp en referansesamling (bibliotek) med lydfiler fra kjente flaggermusarter. Det er derfor viktig at artsidentifikasjonene er korrekte. Så kun kjente kolonier ble besøkt i områder hvor nærstående arter ikke finnes. Chris Corben (USA/Australia), Leif Gjerde og Arnold Andreasson deltok som spesialister fra arbeidsgruppen, mens Laura Alsina (Spania) og Angel Iglesias (Katalonia) var også med. Turen gikk til Oppdal, Hoven i Leksvik, Mære kirke samt Tydal kirke.
      Mer informasjon finnes vil være tilgjengelig i neste nummer av Leðrblaka, Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats. Fotogalleri vil være tilgjengelig på www.batlife.info etterhvert.


 


 



Publisert mandag 6. august 2018

«3rd European Alpine bat Detector Workshop» arrangert i Askim

Kun 14 deltagere fra 9 land deltok under treningskurset i Askim (Norge) under perioden 2. til 6. august. NIFF var arrangør der Leif Gjerde og Arnold Andreasson var ansvarlig for program og gjennomføring.
      To hovedårsaker bidro til en del frafall. Didier Mauuary fra BlueBat og Knut Åge Storstad (NIFF) skulle være med å hjelpe til med gjennomføringen, men begge ble dessverre forhindret fra å komme grunnet sykdom. En fra Gibraltar fikk matforgiftning og måtte avbestille i siste minutt. Det ble ikke krevet noen depositum fra deltagerne, og dette medførte nok at noen fant det uforpliktende å trekke seg i siste liten. Så tre ble syke, og tre andre frafall måtte registreres. Ellers var det overraskende få deltagere fra både Sverige og Danmark, når en sammenligner med hvor mange som arbeider med flaggermus.
      Mer informasjon finnes vil være tilgjengelig i neste nummer av Leðrblaka, Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats. Fotogalleri vil være tilgjengelig på www.batlife.info etterhvert.


 


 



Publisert onsdag 27. juni 2018

Funnet en flaggermusunge?

Iblant dukker det opp en flaggermusunge som har kommet bort fra moren. Den bør da snarest henges opp i nærheten av der den kom ifra. Ungen er normalt ikke forlatt. Plassér den så høyt opp som mulig, i skyggen på husveggen. Der vil moren normalt finne den senere under natten.
      Det er nesten umulig å fostre opp en flaggermusunge selv, og uansett vil ungen ikke kunne tilpasse seg naturen uten morens hjelp og trening. Hvis du ikke vet hvor ungen kom ifra, ta kontakt med et dyrehospital som kan gi ytterligere råd (for eksempel NIFF).
      Hvis du har mulighet, ta noen bilder og send dem til NIFF via e-post (vi tar ikke MMS), så kan vi bekrefte at det virklig er en unge (noen arter er bare 3-4 cm lange, noe som gjør at folk tror de er unger).


 


 



Publisert søndag 24. juni 2018

Ny rapport om hänsyn vid etablering och drift av vindkraftverk

Rapporten beskriver hur nordserotine (Eptesicus nilssonii) och barbastell (Barbastella barbastellus) påverkas av vindkraft och hur detta bör hanteras. I norra Sverige är nordserotine ofta den enda förekommande fladdermusarten i områden med vindkraft. Barbastellen förekommer i södra Sverige, och jagar nästan uteslutande i områden där skogen fått stå kvar under lång tid och kunnat utvecklas fritt. Detta gäller i viss mån även för nordserotine i norr. Skogsbruket har avgörande betydelse för såväl barbastellen i södra Sverige som nordserotine i norr.

Rapporten ble utgiven i maj och kan lastas ned från Naturvårdsverket.


 



Publisert mandag 4. juni 2018

Elveslettene ved Leira undersøkt for flaggermus

Elveslettene ved Leira er blitt kartlagt i periden 24. mai til 3. juni der 8 transekter og 25,6 km med gåtransekter er gjennomført. Området ble sist kartlagt for 25 år siden. Leira-området besøkes en rekke ganger hvert år i forbindelse med ekskursjoner og konkrete prosjekt, men dette er første gang arealene er systematisk kartlagt på ny. Det meste av arbeidet ble gjort denne sommeren, men det gjenstår noen få transekter som ennå ikke er besøkt. Dette vil bli gjennomført til neste sommer, og kanskje noen nye transekter vil bli lagt til.


 






Publisert torsdag 18. januar 2018

3rd European Alpine Bat Detector Workshop
Askim (Norway) 2.-6. august 2018
Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) ønsker å invitere interesserte til 3rd European Alpine Bat Detector Workshop. Treningskurset vil finne sted i Askim (Østfold) under 4 netter fra 2. til 6. august 2018. Askim ligger kun 55 km fra Oslo sentrum eller 37 km fra den svenske grensen mot Stockholm.
      European Alpine Bat Research Symposium ble første gang organisert i Trenta (Slovenia) i 2012, etterfulgt av den andre i Vercors (Frankrike) i 2015. Så årets workshop er bekreftelsen på en ny tradisjon.
      Hovedmålet med treningskurset er å få kunnskap og trening rundt bruk av ultralydsdetektorer når en studerer flaggermus. Dette gjøres bl.a. ved å gjøre seg kjent med en rekke modeller og merkevarer. Særlig vil det denne gang bli diskutert kvalitet og holdbarhet knyttet til mikrofonene. Registrering er nå mulig. Så hvis du ønsker å delta på dette viktige og historiske treningskurset, kan du finne mer informasjon her: www.ebdw.eu.


 


 



Publisert lørdag 28. oktober 2017

Høstsesongen for grå skimmelflaggermus har startet
Høsten og vinteren er paringstid for flaggermus. Særlig har grå skimmelflaggermus utmerket seg ved at den velger høye bygninger der den utfører sitt kurtisespill mellom høyblokker på 9 etasjer eller mer. Lyden ligger høyt i frekvens (14 kHz) og ligner en metallisk tikkelyd. Det er også dette frekvensområdet flere av våre gresshopper bruker. Så hvis du har en normal hørsel, kan arten høres av de fleste personer i hvertfall fram til 50-års alderen.
      Det er de første timene etter mørket at dyrene kan høres fra slutten av september og fram til Jul. Men det er oktober og november som er den beste tiden. De er aktive ved 4-5 grader og oppover på regnfrie kvelder, men kan faktisk fly helt ned til 0 grader. Sesongen avbrytes normalt når vinterværet tar til.
     
Arten finnes langs den skandinaviske kysten fra Stavanger til Uppsala. I tillegg finnes den i byene på Sjælland and i Aarhus. Vi ønsker tips fra folk som hører denne arten i Norden og Europa forøvrig.
      Mer informasjon om prosjektet ved bydelen Romsås i Oslo finner du her. Ellers kan du også lese om prosjektet i Europa.


 


 



Publisert mandag 9. oktober 2017

Kontroversiell europeisk pattedyratlas i ny utgave
I 1999 publiserte Societas Europaea Mammalogica sitt pattedyratlas basert på bidrag fra de fleste europeiske land. Men atlaset var kontroversielt og kritisert. Dette skyldes at forutsetningene til den første utgaven ble endret underveis mens dataen ble samlet inn. Etter at initiativtager og førsteforfatter François Grout de Beaufort (direktør ved det Naturhistoriske museet i Paris) døde våren 1995, tok Anthony J. Mitchell-Jones (English Nature) over som førsteforfatter og fjernet Beaufort helt fra den lange forfatterlisten.
      Samtidig var det individuelle løsninger fra de enkelte bidragslandene som kunne være ganske forskjellige. Det kan nevnes at Ingemar Ahlén sitt bidrag med flaggermus kartdata fra Sverige, som eneste bidragsland, ikke var basert på faktiske observasjoner. Dette stred imot et viktig prinsipp ved boka.

     
Videre ble flaggermusdata fra Danmark holdt tilbake med vilje. Når det gjelder arten grå skimmelflaggermus hadde Hans Jørgen Baagøe (Zoologisk Museum i København) holdt tilbake 31% av 50x50 km rutene der den egentlig hadde vært registrert av ham gjennom sitt danske flaggermusatlas.
      Arbeidet med koordinering av det nye atlaset ble startet i november 2016. Andre utgave av the Atlas of European Mammals er planlagt publisert i 2024, nøyaktig 25 år etter den første utgaven.
     
Mer informasjon kan leses i Fennoscandin Bats 25 og Gudnjoloddi 42.


 






Publisert mandag 18. september 2017

Høsten er her, og flaggermusene forbereder seg for dvale
Høsten er årstiden flaggermusene må forberede seg på en lang vinter uten tilgang til insektene de spiser. Dette betyr at de må feite seg opp, mens kveldene blir suksesivt kaldere. De første artene, våre tre pipistrell-arter, trekker til områdene rundt Ryfylke, Skåne og Danmark. Dette skjer allerede fra midten av august. De andre artene må benytte seg av å jakte etter insekter de nettene temperaturen er over 10 ͦ C. Kryper temperaturen under 6 grader vil insektaktiviteten stanse, og det er ingen mat å finne for dyrene. Gatelys utgjør således gode næringsområder for flaggermus. Enkelte insektarter tiltrekkes av hvite gatelys, og der jakter også noen av våre arter.
      Høststormene kommer nå suksesivt fra sørvest over Atlanthavet, og de første kom inn over Skandinavia forrige uke. Klare netter blir det ofte for kaldt for flaggermusene da temperaturen kryper ned mot frysepunktet. Men netter med overskyet vær, særlig før eller etter stormene har passert, kan en fortsatt finne flaggermus ved 7-8-9 grader fram til en gang i oktober. Selvfølgelig varierer aktiviteten mye mellom regionene. Det er store forskjeller på når dyrene er aktive hvis en sammenligner mellom Nord-Norge/Norrland og Sønnerjylland/Fyn/Skåne.
      Hver høst overvåker NIFF hvordan aktiviteten suksesivt minker.  Vi har lagt ut automatiske stasjoner i Norge, Sverige og Danmark som registrerer aktivitet hver kveld i september og oktober. Men vi trenger også tips fra publikum om når de ser flaggermusene fortsatt i aktivitet. Mer informasjon finnes på våre fenologi-sider.


 


 

 


Bogstadvannet med Bogstad besøksgård i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde.


1. september 2017

Europas största fladdermus har fåglar på menyn
SVTs Naturmorgon har nyss publicerat en reportage om fladdermöss från den 10 European Bat Detector Workshop som arrangerades i Pyrenéerna den 5. - 9. augusti. Radioprogrammet sendes på Sveriges Radio lördag morgon den 26. augusti under tittelen "Europas största fladdermus har fåglar på menyn". Cecilia Wide från Skåne deltog på workshopen och gjorde reportagen. Både radioklippet och artikeln kan höras och läses på Sveriges Radio.
      Mer information och nyheter från NIFFs framgångsrika workshopen kommer att följas under hösten.


 



Cecilia Wide vid bergpasset i Pyrenéerne. Foto: Leif Yngve Gjerde.

31. augusti 2017

Ljudövervakning av fladdermöss
SVTs Vätenskapens Värld har nyss publicerat en reportage om fladdermöss. Programmet genudsendes på www.svt.se måndag 14. augusti kl. 2000 under tittelen "Sanningen om vampyrer". Detta avsnitt är del 6 av Vätenskapens Värld sommerfavoritter, som är en samling av de bästa programmen från det gågna året. För at se programmet behöver din dator en IP-adress från Sverige.
      Artikeln "Så ska datorerna lyssna efter fladdermöss" publicerades först av Calle Elfström den 25. september 2016, men uppdaterades nu den 21. juni 2017 i samband med TV programmet som sendes i augusti.  Artikeln kan läses här.


 




Foto: F. C. Robiller/Wikimedia Commons.


16. juli 2017

10th European Bat Detector Workshop
I forbindelse med den europeiske flaggermuskonferansen (European Bat Research Symposium) som arrangeres hvert tredje år, har det også blitt arrangert et treningskurs for bruk av ultralydsdetektorer. Denne tradisjonen startet i 1991, og ble denne gang nesten tilsidesatt. Arrangøren som står for den europeiske konferansen hadde nemlig allerede i 2014 forpliktet seg til å arrangere workshopen. Men de kansellerte arrangementet uten å gi beskjed videre. Det var derfor tilfeldig at NIFF fikki vite dette og kunne ta affære.
      Ved den 5te Internasjonale Berlin Bat meeting i slutten av februar i år besluttet derfor Leif Gjerde fra NIFF og Didier Mauuary fra Bluebat å gjøre et forsøk.
      Treningskurset blir nå arrangert i landsbyen Bidarray i Baskerland. Stedet ligger ved foten av de franske Pyrineene, der de fleste europeiske flaggermusartene forekommer. Foreløpig er nesten 30 deltagere fra nær 15 land påmeldt. Og det er fortsatt ledige plasser for de som er interessert.
      Mer informasjon finnes på en egen web-side for de europeiske treningskursene, www.ebdw.eu.


 


 



12. mars 2017

Miljøagentene engasjerer seg i Leksvik.
Miljøagentene i Indre Fosen (dekker Leksvik og Rissa kommuner) har besluttet å engasjert seg i flaggermusene i gamle Hoven skole gjennom hele 2017 gjennom Operasjon Flaggermus. Arbeidet er omfattende og krever både "krop og sjel" for å få gjennomført de mange oppgavene de ønsker å fullføre. Foreløpig skal de overvåke kolonien ved å samle data fra en ultralydsdetektor som skal gå kontinuerlig å registrere flaggermusenes aktivitet (inn- og utflygning) i kolonien. Mer informasjon på sidene om Flaggermus i Leksvik.


 


29. november 2016

NIFF deltar med foredrag på London-konferanse
Tirsdag 29. november ble det arrangert en endags konferanse med tema om sosiale lyder til flaggermus. NIFFs Leif Gjerde var invitert for å holde et foredrag om grå skimmelflaggermus. Foredragets tittel var «Methods in Surveying Advertisment Calling Parti-colored Bats (Vespertilio murinus). Experiences from Europe; and with Assessment of British Possibilities»
      Dette var første konferansen av slitt slag i Europa, og det var stor interesse for å følge opp arrangementet i utvidet format en gang om 1-2 år.
     
The Social Calls of Bats Conference ble arrangert i Gilwell Park i London, og var organisert av Neil Middleton, Keith French, Andrew Froud, med støtte fra supported by Echoes Ecology Ltd.
      Bilder fra arrangementet kan sees på www.batlife.info. Mer informasjon kan leses i nyhetsbrevet Leðrblaka eller medlemsbladet Gudnjoloddi.


 


12. november 2016

Internasjonal web-side om grå skimmelflaggermus
NIFF har i en årrekke arbeidet med grå skimmelflaggermus i Norge, Sverige og Danmark. Også andre land er besøkt for å studere denne arten, inklusiv Tyskland, Sveits og Slovenia.
      I 2016 ble det gjennomf
ørt et kartleggingsprosjekt ved Southampten i England der 10 passive detektorer ble utplassert i november for å registrere h;stspoillende grå skimmelflaggermus. (Det var nettopp her et spillende individ ble registrert av Leif Gjerde og Ebieta Fuszara i april 1995.) Samtidig skulle Gjerde holde et foredrag om denne arten i London senere samme måned.
      Det ble derfor utviklet en informasjonsside om artens forekomst i Europa. Web-siden er her: www.batlife.info/Vespertilio-murinus/


 


31. august 2016

Informasjon om Romsåsen i Askim
I Norge er det registrert 14 flaggermusarter. Ved Romsåsen er det registrert 8 arter. Fire arter er registrert inne i gruvene vinterstid, mens utenfor er det funnet seks arter jaktende sommetid. Med dette er Romsåsen den artsrikeste lokaliteten i Norge når det gjelder flaggermus.
     
Romsåsen utgjør ingen nøkkelbiotop for flaggermusartene som lever her. Det vil si at Romsåsen er ikke viktig for dyrenes bestand nasjonalt, regionalt eller lokalt.
      Plassering, tilgjengelighet, logistikk og bruk av gruvene åpner for en ypperlig mulighet for å studere dyrene og hvordan de blir påvirket av menneskelig aktivitet. Samtidig vil en også kunne få kunnskap om sverming, fenologi og temperturmessige forhold som påvirker dyrene. En viktig del av arbeidet ved gruvene er å
spre informasjon om flaggermus, deres økologi og betydning for oss mennesker.
     
Gruveområdet består av flere gruvesystemer som alle benyttes av flaggermus i varierende grad. Hovedgruva består av en nedre og en øvre stoll som er knyttet sammen via sjakter. Her finnes en rekke sideganger (ort), synk, stigorter og strosser knyttet til både nedre og øvre stoll. Flere ort er også knyttet til et mellomnivå, så gruvene består totalt av tre etasjer som er tilgjengelig for folk og flaggermus. Den sørlige gruva består av en stoll som deler seg i to paralelle ganger. Denne gruva har flest flaggermus og er ikke ibruk av mennesker. Alle gruvene i Norge dfineres som privat eiendom og krever tillatelse for å besøke, uansett om de er avlåst eller ikke. Gruvene ved Romsåsen er åpne for besøk under sommersesongen, eller etter særlig avtale.


 


31. mai 2016

Skoleturene på Romerike

Referatene fra skoleturene blir nå fortløpende oppdatert. Referatene for 2016 finner du her.


 


 


24. august 2015

Forlatte flaggermus

Nå får NIFF inn mange meldinger om forlatte flaggermus. På denne tiden forlater flaggermusa sine kolonier som har vært i eneboliger, rekkehus o.l. Samtidig skal ungene lære å fly, og kan ha problemer med å finne mat. De blir imidlertid fulgt opp av sine mødre.

Er små flaggermus unger?
De fleste tror det dreier seg om unger. Imidlertid er de fleste artene meget små, med kropplengde like lang som ytterste leddet på tommelen, med en vekt på 5-7 gram. Dette er pipistrell-artene.  For å se om det er en unge må dyret inspiseres grundig, og er en oppgave for eksperter. Alle flaggermus i Sør-Norge er nå flyvedyktige.

Trenger ikke å være noe galt
Flaggermus oppfører seg anderledes enn de fleste andre dyr. I utgangspunktet er de varmblodige pattedyr, men har den unike egenskapen av å redusere kroppstemperaturen for å spare på energi. Dette kan de også gjøre sommerstid når de ikke er ute å jakter etter insekter.
     Flaggermus som hviler kan ofte ha kroppstemperatur under 30 grader. Normal kroppstemperatur er 37 grader, men synker den under 30 grader kan den ikke fly. Dette betyr at de fleste flaggermus som folk finner kan virke apatiske og en mistenker fort at noe er galt.

De fleste trenger kun enkel hjelp
Hvis du finner ei forlatt flaggermus, legg den på en grov husvegg (mur, grovt treverk o.l.) eller på en trestamme, hvor den kan klamre seg fast etter bakbeina. Husk å plassere den i ly av sol, katter og skjærer/skata/husskade. Flaggermus vil da som regel klare seg selv, og evt. bli fulgt opp av sin mor. Dette gjøres best på kvelden når flaggermusa normalt er mer livlig enn ellers. At den  fortsatt er der neste morgen, behøver ikke å bety at noe er galt, men kan indikere at den er skadet.
     For å undersøke om ei flaggermus er skadet må den undersøkes forsiktig. Du kan gjøre dette selv, eller gå til en smådyrklinikk for å få hjelp. NIFF har folk i Sør-Ttrøndelag og på Østlandet som evt. klan gjøre dette.

Unger som tas inn for å hjelpe vil i nesten alle tilfeller dø. De kan fores opp til en god kondisjon, men vil aldri lære å jakte selv insekter. Dette må de lære selv, med hjelp av moren. Er det en voksen flaggermus, kan kun mindre skader helbredes, ellers må den avlives.

Mer informasjon finnes på NIFF sitt flaggermusmottak sin hjemmeside: http://flaggermus.no/mottak


   

 



Grå skimmelflaggermus på flaggermusmottaket. Foto: Simon Lindholm


30. mai 2015

Arktiske  flaggermus:  kirker i Finnmark kartlagt
I januar ble kirkene i Øst-Finnmark kartlagt. Det er kirkeloft og tårnene som ble undersøkt for spor, og prøver er sendt for DNA testing. Prosjektet fikk mye mediaomtale, og prosjektet er en del av NIFFs fokus på flaggermus i arkiske områder. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI) og Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) arbeider med et nasjonalt prosjekt for å kartlegge flaggermusenes bruk av kirker i Norge. Dette arbeidet ble påbegynt i 1995.
Ønsker tips:
Tips på observasjoner av flaggermus ønskes fra publikum. Dette gjelder både dyr som er sett ute mens de flyr, og dyr som dukker opp ved/i bygninger.

Prosjektets formål er å:

  • kartlegge omfanget av flaggermusenes bruk av kirker.
  • undersøke flaggermusenes kriterier for valg av forskjellig type kirker.
  • gi informasjon om flaggermusenes bruk av kirker.
  • lokalisere kolonier som er egnet for videre studier over flere år.

Prosjektet ble selvfinansier med noe støtte fra Fylkesmannen i Finnmark sin miljøvernavdeling. Mer informasjon om kirkeprosjektet kan fås på hjemmesiden www.flaggermus.no/kirker


 

 

 



Brunlangøre er ennå ikke funnet i Finnmark. Foto: Leif Gjerde.

 


1. januar 2015

Skandinaviske flaggermus med nye navn
Siden 1997 har NIFF arbeidet med å navngi alle flaggermus både i Norge, Europa og rundt om i resten av verden. Det finnes rundt 1000 arter, men målet har ikke vært å gi alle navn. Derimot har ønsket vært å navngi alle familier, større slekter og de artene som har vært omtalt i skandinavisk litteratur. I tillegg er også alle de europeiske og nord-amerikanske artene omfattet av prosjektet. Når har de skandinaviske artene fått navn, og de andre gruppene vil gradvis følge.

Strenge kriterier
Det er strenge kriterier for å navngi artene. Informasjon om navnebruk i skandinavia er samlet inn, og inngående informasjon om de enkelte artene er undersøkt. Nye arter får navn etter spesielle instrukser. Særlig uvant i begynnelsen vil være at artene ikke automatisk slutter på "flaggermus". F.eks. heter skjeggflaggermus nå skjeggmusøre. Store navnegrupper er bl.a. flygehund, bladneser, bladhaker, aftenseiler, vampyrer, langhaler og hesteskoneser.

Scandinaviske navn
Arbeidet er gjort i samråd med Norsk Språkråd og gjelder for Norge, Sverige og Danmark. Tiden vil vise hvor godt mottatt de nye navnene blir, det er nemlig ingen myndighet som lengre skal godkjenne navn på dyrearter, det er fagmiljøet kombinert med folkets dom (sædvane) som avgjør hvilke navn som vil overleve over tid.
Det vil ta tid før all litteratur vil bruke de nye navnene, og vi vil gradvis endre navnene på våre hjemmesider.


 
 


Våre hjemmesider er laget til tross for manglende organisasjonsstøtte fra Direktoratet for naturforvaltningMiljødirektoratet.


 
web counter
web counter

besøkende siden 18. april 2013