Mest populære sidene

NIFF Nyheter

Flaggermuskasser

31. august 2016
Informasjon om Romsåsen i Askim.

31. mai 2016
Referatene fra skoleturene blir nå fortløpende oppdatert. Referatene for 2016 finner du her.

27. mai 2016
Turene i Rogaland ikveld og imorgen blir flyttet til senere i sommer. Dette gjelder også turen på Bornholm 4. juni.

16. mai 2016
Turene for 2016 er nå satt opp. Oversikten finnes her.

16. februar 2016
Rogaland Arboret og flaggermus. Ny nettside ferdig.

15. februar 2016
2nd Caledonian Bat Detector Workshop i Wales under planlegging.

Flere nyheter?
Meld deg inn i NIFF og les på
medlemmenes egne hjemmesider.

Skadet flaggermus?
Problemer med flaggermus?
Lær mer
Bli medlem?
Tips oss
Ring (+47) 40 22 88 17
eller send e-post til
niff@flaggermus.no
Kontaktopplysninger

Er du allerede medlem? Da kan du logge deg inn på medlemmenes egen hjemmeside. Mangler du passord, må dette bestilles ved å sende e-post til niff@flaggermus.no.

d  

Har du en skadet flaggermus kan denne leveres til vårt flaggermusmottak. Vi kan gi råd om hva du bør og kan gjøre. Vi mottar også fra tid til annen skadede dyr som må tas hånd om. Dette gjøres i samråd med veterinær.

Noen av fylkeslagene har egne publikumssider. Foreløpig er dette Jylland, Värmland, Østfold, Oslo, Romerike, Rogaland og Trøndelag flaggermusgrupper.

 


Forlatte flaggermus

Nå får NIFF inn mange meldinger om forlatte flaggermus. På denne tiden forlater flaggermusa sine kolonier som har vært i eneboliger, rekkehus o.l. Samtidig skal ungene lære å fly, og kan ha problemer med å finne mat. De blir imidlertid fulgt opp av sine mødre.

Er små flaggermus unger?
De fleste tror det dreier seg om unger. Imidlertid er de fleste artene meget små, med kropplengde like lang som ytterste leddet på tommelen, med en vekt på 5-7 gram. Dette er pipistrell-artene.  For å se om det er en unge må dyret inspiseres grundig, og er en oppgave for eksperter. Alle flaggermus i Sør-Norge er nå flyvedyktige.

Trenger ikke å være noe galt
Flaggermus oppfører seg anderledes enn de fleste andre dyr. I utgangspunktet er de varmblodige pattedyr, men har den unike egenskapen av å redusere kroppstemperaturen for å spare på energi. Dette kan de også gjøre sommerstid når de ikke er ute å jakter etter insekter.
     Flaggermus som hviler kan ofte ha kroppstemperatur under 30 grader. Normal kroppstemperatur er 37 grader, men synker den under 30 grader kan den ikke fly. Dette betyr at de fleste flaggermus som folk finner kan virke apatiske og en mistenker fort at noe er galt.


Grå skimmelflaggermus på flaggermusmottaket. Foto: Simon Lindholm.

De fleste trenger kun enkel hjelp
Hvis du finner ei forlatt flaggermus, legg den på en grov husvegg (mur, grovt treverk o.l.) eller på en trestamme, hvor den kan klamre seg fast etter bakbeina. Husk å plassere den i ly av sol, katter og skjærer/skata/husskade. Flaggermus vil da som regel klare seg selv, og evt. bli fulgt opp av sin mor. Dette gjøres best på kvelden når flaggermusa normalt er mer livlig enn ellers. At den  fortsatt er der neste morgen, behøver ikke å bety at noe er galt, men kan indikere at den er skadet.
     For å undersøke om ei flaggermus er skadet må den undersøkes forsiktig. Du kan gjøre dette selv, eller gå til en smådyrklinikk for å få hjelp. NIFF har folk i Sør-Ttrøndelag og på Østlandet som evt. klan gjøre dette.

Unger som tas inn for å hjelpe vil i nesten alle tilfeller dø. De kan fores opp til en god kondisjon, men vil aldri lære å jakte selv insekter. Dette må de lære selv, med hjelp av moren. Er det en voksen flaggermus, kan kun mindre skader helbredes, ellers må den avlives.

Mer informasjon finnes på NIFF sitt flaggermusmottak sin hjemmeside:
http://flaggermus.no/mottak

Publisert 24. august 2015


Arktiske  flaggermus:  kirker i Finnmark kartlagt

I januar ble kirkene i Øst-Finnmark kartlagt. Det er kirkeloft og tårnene som ble undersøkt for spor, og prøver er sendt for DNA testing.

Prosjektet fikk mye mediaomtale, og prosjektet er en del av NIFFs fokus på flaggermus i arkiske områder.

Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI) og Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) arbeider med et nasjonalt prosjekt for å kartlegge flaggermusenes bruk av kirker i Norge. Dette arbeidet ble påbegynt i 1995.

     Ønsker tips: Tips på observasjoner av flaggermus ønskes fra publikum. Dette gjelder både dyr som er sett ute mens de flyr, og dyr som dukker opp ved/i bygninger.


Brunlangøre er ennå ikke funnet i Finnmark. Foto: Leif Gjerde.

Prosjektets formål er å:

  • kartlegge omfanget av flaggermusenes bruk av kirker.

  • undersøke flaggermusenes kriterier for valg av forskjellig type kirker.

  • gi informasjon om flaggermusenes bruk av kirker.

  • lokalisere kolonier som er egnet for videre studier over flere år.

Prosjektet ble selvfinansier med noe støtte fra Fylkesmannen i Finnmark sin miljøvernavdeling.

Mer informasjon om kirkeprosjektet kan fås på hjemmesiden www.flaggermus.no/kirker

Publisert 30. mai 2015


Scandinaviske flaggermus med nye navn

Siden 1997 har NIFF arbeidet med å navngi alle flaggermus både i Norge, Europa og rundt om i resten av verden. Det finnes rundt 1000 arter, men målet har ikke vært å gi alle navn. Derimot har ønsket vært å navngi alle familier, større slekter og de artene som har vært omtalt i skandinavisk litteratur. I tillegg er også alle de europeiske og nord-amerikanske artene omfattet av prosjektet.

Når har de skandinaviske artene fått navn, og de andre gruppene vil gradvis følge.

Strenge kriterier
Det er strenge kriterier for å navngi artene. Informasjon om navnebruk i skandinavia er samlet inn, og inngående informasjon om de enkelte artene er undersøkt. Nye arter får navn etter spesielle instrukser.
Særlig uvant i begynnelsen vil være at artene ikke automatisk slutter på "flaggermus". F.eks. heter skjeggflaggermus nå skjeggmusøre. Store navnegrupper er bl.a. flygehund, bladneser, bladhaker, aftenseiler, vampyrer, langhaler og hesteskoneser.

Scandinaviske navn
Arbeidet er gjort i samråd med Norsk Språkråd og gjelder for Norge, Sverige og Danmark. Tiden vil vise hvor godt mottatt de nye navnene blir, det er nemlig ingen myndighet som lengre skal godkjenne navn på dyrearter, det er fagmiljøet kombinert med folkets dom (sædvane) som avgjør hvilke navn som vil overleve over tid.
Det vil ta tid før all litteratur vil bruke de nye navnene, og vi vil gradvis endre navnene på våre hjemmesider.

Publisert 1. januar 2015


Meldinger

Turen til Rogaland Arboret (Espeland) i Sandnes 10. september flyttes til en senere dato denne måneden.

Fra 1. september starter vi opp våre fenologisider for Skandinavia. Har du observasjoner av flaggermus i høstmånedene, setter vi pris på om du sender disse inn til oss.

Turene for 2016 er nå satt opp. Oversikten finnes her.

Siste oppdaterte dokument:
Hovedsiden og menysiden oppdateres hver gang! Listen nedenfor inkluderer kun de siste tre måneder og/eller siste 10 oppdateringer.

10. september 2016 (turer, Rogaland)
3. september 2016 (referater-2016), turer)
11. august 2016 (turer)
8. august 2016 (turer)
21. juni 2016 (referater-2016)
15. juni 2016 (referater-2016)
8. juni 2016 (referater-2016)
31. mai 2016 (referater-2016)
27. mai 2016 (turer, Rogaland, Jysk)
16. mai 2016 (Østfold, Oslo, Romerike, Rogaland, Trøndelag, Wermland, Jysk)

 

Våre hjemmesider er laget til tross for manglende organisasjonsstøtte fra Direktoratet for naturforvaltning.


besøkende siden 18. april 2013