Er du interessert i å bli medlem,
gi oss tips om flaggermus på vår
TIPSTELEFON (+ 47) 40 22 88 17,
ønsker mer informasjon om disse merklige skapningene
eller trenger hjelp til problemer med flaggermus i huset ditt, må du gjerne ta kontakt med oss.

Har du en skadet flaggermus kan denne leveres til vårt flaggermusmottak. Vi kan gi råd om hva du bør og kan gjøre. Vi mottar også fra tid til annen skadede dyr som må tas hånd om. Dette gjøres i samråd med veterinær.

Noen av fylkeslagene har egne hjemmesider. Foreløpig er dette Romerike og Trøndelag flaggermusgrupper.

 d

Er du allerede medlem? Da kan du logge deg inn på medlemmenes egen hjemmeside. Mangler du passord, må dette bestilles ved å sende e-post til niff@flaggermus.no.

Scandinaviske flaggermus med nye navn
Siden 1997 har NIFF arbeidet med å navngi alle flaggermus både i Norge, Europa og rundt om i resten av verden. Det finnes rundt 1000 arter, men målet har ikke vært å gi alle navn. Derimot har ønsket vært å navngi alle familier, større slekter og de artene som har vært omtalt i skandinavisk litteratur. I tillegg er også alle de europeiske og nord-amerikanske artene omfattet av prosjektet.

Når har de skandinaviske artene fått navn, og de andre gruppene vil gradvis følge.

Strenge kriterier
Det er strenge kriterier for å navngi artene. Informasjon om navnebruk i skandinavia er samlet inn, og inngående informasjon om de enkelte artene er undersøkt. Nye arter får navn etter spesielle instrukser.
Særlig uvant i begynnelsen vil være at artene ikke automatisk slutter på "flaggermus". F.eks. heter skjeggflaggermus nå skjeggmusøre. Store navnegrupper er bl.a. flygehund, bladneser, bladhaker, aftenseiler, vampyrer, langhaler og hesteskoneser.

Scandinaviske navn
Arbeidet er gjort i samråd med Norsk Språkråd og gjelder for Norge, Sverige og Danmark. Tiden vil vise hvor godt mottatt de nye navnene blir, det er nemlig ingen myndighet som lengre skal godkjenne navn på dyrearter, det er fagmiljøet kombinert med folkets dom (sædvane) som avgjør hvilke navn som vil overleve over tid.
Det vil ta tid før all litteratur vil bruke de nye navnene, og vi vil gradvis endre navnene på våre hjemmesider.

Publisert 6. juli 2011

Tidlig vår 2011 - flaggermusene er igang
De siste to ukene har det vært ekstremt varmt over sørlige Skandinavia. Dagtemperaturer over 20 og de mange netter med over 10 grader. Dette er forhold som normalt ikke kommer før i midten/slutten av mai.
Ved Østensjøvannet ble brun- og pygmedvergflaggermus registrert en dag etter tidenes rekord.

Dette er også første våren at NIFF har plassert ut automatstasjoner som registrerer flaggermusaktivitet. Dette betyr at nøyaktig dato for når flaggermusene blir aktive vil kunne bli registrert. Slike stasjoner er plassert i Skagen, Fyn, Romerike og Oslo. Ytterligere stasjoner er planlagt utplassert. Dataene fra disse stasonene blir dog ikke tilgjengelig før våren er over.

Mer informasjon om fenologi fås på www.flaggermus.no/fenologi.htm  www.batlife.info/phenology

 

Publisert 24. april 2011

Kirker i Oslo & Akershus kartlegges
Denne sommeren blir prosjektet med å kartlegge kirkeloft og tårn i Oslo og Akershus avsluttet. Foreløpig er 35 kirker undersøkt, fordelt på Oslo og nedre Romerike. Resten av Romerike, samt Follo og Asker/Bærum står nå for tur

Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI) og Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) arbeider med et nasjonalt prosjekt for å kartlegge flaggermusenes bruk av kirker i Norge. Dette arbeidet ble påbegynt i 1995.

Prosjektets formål er å:

  • kartlegge omfanget av flaggermusenes bruk av kirker.
  • undersøke flaggermusenes kriterier for valg av forskjellig type kirker.
  • gi informasjon om flaggermusenes bruk av kirker.
  • lokalisere kolonier som er egnet for videre studier over flere år.


Brun langøre er en typisk art for kirker. Den foretrekker store loftsrom som ofte finnes i sykehus, skoler og kirker. Foto: Leif Gjerde.

 De foreløpige resultatene viser at de fleste kirkene har spor av flaggermus, men Oslo-kirkene synes å ha merkbart mindre ibruk av dyrene.

Foreløpig har responsen vært god. En rekke aviser har også vist stor interesse for prosjektet som er omtalt i Varingen, Eidsvoll-Ullensaker Blad, Indre Akershus Blad, Raumnes og Glomdalen.

Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Oslo & Akershus sin miljøvernavdeling og Norsk Naturarv.

Mer informasjon om kirkeprosjektet kan fås på hjemmesiden www.flaggermus.no/kirker

Publisert 7. september 2010

Barbastell gjenoppdaget i 2004
NTB sendte ut i april 2008 en melding om at ei norsk flaggermusart er blitt oppdaget på ny etter nesten 60 års fravær. Det er Norsk Zoologisk Forening (NZF) som skal ha oppdaget arten. Det som ikke kommer fram er at arten faktisk ble funnet på samme sted i mars 2004, og at det var Leif Gjerde fra Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) som faktisk fant arten.

Ødelagt lokalitet
Stedet hvor bredøreflaggermusa, eller barbastell som den egentlig heter, er nå direkte truet. Alle i Larvik kjenner til tunnelen som ofte blir besøkt av lokalbefolkningen. Nå må en regne med valfart til stedet pga sjeldenheten, og arten vil trolig forsvinne fra tunellen for godt. Dette skjedde også ved Sognsvann i Oslo hvor NZF gjorde det samme, offentliggjorde en flaggermuslokalitet som måtte stenges pga for mye besøk.
     Ønsker tips: Tips om kolonier ønskes fra publikum. Ring 40 22 88 17 eller send e-post til niff@flaggermus.no.


Etter 55 år dukket bredøreflaggermus opp igjen i Norge. Arten har trolig eksistert i Norge hele tiden, men har vært vanskelig å oppdage. En må regne med at den er meget sjelden da den har høye krav til levested, jaktområde og mat. Foto: Leif Gjerde.

Mer informasjon om prosjektet, funnet i Vestfold og barbastell vil bli lagt ut her snart.

 Godt planlagt
Så snart arten ble funnet i Larvik startet NIFF med et omfattende arbeid rundt å samle informasjon og kunnskap om arten. NIFF har både besøkt forskere i utlandet for å skaffe erfaring, og utenlandske forskere har vært i Larvik for å diskutere prosjektet. NIFF har besøkt forskere i utlandet for å skaffe erfaring, og utenlandske forskere har vært i Larvik for å diskutere prosjektet.

Omfattende tiltaksplan
Så snart arten ble funnet ble det utarbeidet en tiltaksplan for arten rundt Oslofjorden. Denne inneholder:

  • Kartlegging av overvintringsområder (finansiert av Fylkesmannen i Vestfold)
  • Kartlegging av jaktområder
  • Oppsetting av spesialkasser
  • Sikring av kolonier/eksisterende forekomster

Arktiske  flaggermus  kartlegges
I forbindelse med et forskningsprogram på flaggermus i Nord-Norge blir nå kirker besøkt og undersøkt i Nordland og Troms.
     Prosjektet skal belyse kirkenes bruk og betydning for flaggermus i nordlige strøk. Samtidig skal prosjektet i Troms belyse mulige overvintringslokaliteter.
     Arbeidet er en del av nasjonalprosjektet "Flaggermus i kirker" som NIFF har arbeidet med i flere år. Arbeidet i Nord-Norge er støttet av Fylkesmennenes miljøvernavdeling i både Nordland og Troms.
     Ønsker tips: Tips på observasjoner av flaggermus ønskes fra publikum. Dette gjelder både dyr som er sett ute mens de flyr, og dyr som dukker opp ved/i bygninger. Ring 40 22 88 17 eller send e-post til niff@flaggermus.no.


Salangen kirke er en av mange kirker som nå blir undersøkt i Nordland og Troms. Foto: Leif Gjerde.

 Arktiske flaggermus

Nord for Saltfjellet er det meget få flaggermus, og kun én art er funnet - nordisk flaggermus (Eptesicus nilssonii).

Fire områder:

  • Salten (Saltdal-Beiardalen-Misvær)
  • Hamarøy (Sandnesvatnet-Skillvassbakk)
  • Skjomdalen
  • Indre Troms (Målselva og Barduelva med tilhørende daler)

Flaggermus er også funnet i Pasvik, på samme breddegrad som Indre Troms

Hvor  overvintrer  flaggermus?
Det har lenge vært et åpent spørsmål om hvor flaggermusene gjemmer seg om vinteren. De siste årene har denne kunnskapen økt betraktelig og vi vet at f.eks. dvergflaggermus bruker Rogaland og Sørlandet vinterstid. Dette er dyr som kommer fra andre distrikter av Norge for å finne seg et mildt vinterklima hvor våren begynner tidlig. Kystnære områder som Jæren, Flekkefjord, Lista og Lindesnes har meget milde vintre og det er nettopp her dyrene ofte dukker opp.
     Ønsker tips: Tips på vinter og vårobservasjoner av flaggermus ønskes fra publikum. Dette gjelder både dyr som er sett ute mens de flyr, og dyr som dukker opp ved/i bygninger. Ring 40 22 88 17 eller send e-post til niff@flaggermus.no.

Jæren er viktig
NIFF har flere prosjekt på Jæren som skal belyse vinteraktiviteten til flaggermus. Det er ikke ny kunnskap at dvergflaggermus dukker opp vinterstid i dette området, noe Norsk Zoologisk Forening feilaktig informerer om. Overvintrende dvergflaggermus blir stadig funnet, men kunnskap om trekk og vandringsveier er fortsatt mangelfull.
      Den 8. februar 2007 dukket det opp nesten 100 dvergflaggermus i en driftsbygning til Stavanger kommune. NIFF besøkte stedet og ga skriftelig og muntlig råd, uten at dette er tatt mye hensyn til. Noen få år tidligere hadde Stavanger kommune ødelagt levestedet ved Lille Stokkavatnet der troll- og bånddvergflaggermus jakter om våren. Disse to artene er blant Norges sjeldneste pattedyr.
Naturforvalter Merete Landsgård og senterets egen naturvernkonsulent Simen Aase slipper løs dyrene som forvillet seg inn. Foto: Leif Gjerde.
Meldinger

De norske flaggermusartene har fått nye navn. For mer informasjon se om offisielle flaggermusnavn.
Referat fra flaggermusturene våren 2011 er ferdige.

 Siste oppdaterte dokument:
Hovedsiden og menysiden oppdateres hver gang! Listen nedenfor inkluderer kun de siste tre måneder og/eller siste 10 oppdateringer.

25. desember 2011 (fenologi, generell oppdatering av navn)
12. september 2011 (referat)
11. juli 2011 (referat, navn)
6. juli 2011 (referat, navn)
17. mai 2011 (fenologi, pekere, salg, adresser, tips, problemer)
24. april 2011 (fenologi)

 

Våre hjemmesider er laget til tross for manglende støtte fra Direktoratet for naturforvaltning.

besøkende siden 17. mai 2011