Grå skimmelflaggermus
Vespertilio murinus L., 1758


Nordiske navn - Kjennetegn - Utbredelse - Trusler - Referanser - Annet



Nordiske navn

Svensk: gråskimlig fladdermus
Dansk: (grå) skimmelflagermus
Finsk: kimolepakko
Islandsk: -
 

 

Vises siden uten frames? Klikk her



Kjennetegn

Mørk ansikt og ører. Ryggen varierer fra kirsebærrød, mørk brun til nesten svart. Sølvaktige hårspisser på ryggen. Det er god kontrast mellom rygg og underside. Pelsen er kort og tett. Kan lett forveksles med nordisk flaggermus.

Kroppslengde:
Underarmslengde:
Vingespenn:
Vekt:
48-64 mm
40-48 mm
270-310 mm
ca. 15 gram

.

 


 



Utbredelse

Arten er vidt utbredt i Europa og Asia. I vest finnes den fra Jurafjellene i Sveits og Rhin-dalen i Tyskland, nord til Stavanger, Oslo og Falun-Gävle, østover gjennom Polen, Hvitrussland, Ukraine, Azerbaijan, nordlige Iran og Afganistan. I Russland finnes den sør for 55-60oN, østover til Manchuria og Ussuri-regionen i det østlige Sibir. I Europa har gråskimlet flaggermus en flekkvis utbredelse og er en sjelden art i større deler av dens utbredelsesområde. Derimot synes den å være meget vanlig i sørlige Skandinavia fra Drammen i vest til Gävle i nordøst og Sjælland i sør. Utenfor dette område synes arten å være vanlig ved Neuchâtel i Sveits og det sentrale og østlige Polen.

Utenfor den generelle utbredelsen er flere tilfeldige observasjoner gjort i bl.a. det sentrale og sørlige England, Belgia og Nederland, Shetland og Færøyene, oljeboringsplattformer i Nordsjøen og sentrale Skandinavia (se omtale nedenfor).

Arten har i Norden en relativ flekkvis utbredelse, men i Norge dukker den hyppig opp jaktende i Østfold, Akershus og Oslo samt sørlige deler av Oppland (Lunner) og Hedmark (Sør-Odal, Kongsvinger). Om høsten er den funnet ved de fleste byene fra Halden til Horten. Dessuten finnes den ved Grenland, Kristiansand og Stavanger. Utenfor dette området finnes et tilfeldig funn fra Trondhjem i 1970 samt to fra Luster og ett fra Vågsøy, begge i Sogn & Fjordane.

Forekomst

Arten er funnet jaktende opp til 2050 meter over havet i Alpene (Barataud 1996).

Norge: Arten finnes i jordbruksområdene nord til Mjøsa på Østlandet, men har en sterk tilknytning til kystområdene. Utbredelsen er sammenhengende fra Halden til Grenland, der arten er funnet i de fleste byene om høsten. Det finnes også en bestand i Kristiansand-området og Stavanger-området. Tre sommerfunn er gjort i Sogn & Fjordane, og ett funn foreligger fra Trondhjem i 1970.

 

 





Trusler

Manglende kunnskap hos forvaltningen og huseiere.

Endret regulering av Norges beste jaktlokalitet for arten i Nordre Øyeren.

Flaggermus har vist seg å være spesielt følsomme mot enkelte kjemiske midler mot sopp og vedborende insekter, Dette er midler som inneholder klorerte hydrokarboner som f.eks. Lindan (gamma-HCH) som tidligere ble brukt til bekjempelse av husbukk og soppmidler som pentaklorfenol (PCP). Selv ved kort opphold i rom som er behandlet med f.eks. Lindan vil flaggermusene dø, og giftvirkningen kan holde seg i flere år. Det finnes imidlertid alternative bekjempelsesmidler som ikke ser ut til å ha skadelig virkning på flaggermus; f.eks. permetrin, cypermetrin og deltametrin mot insekter, og borester-7 og zinkoktoat mot sopp. (Rydell 1987, Krog 1997).

Forvaltningstiltak

Økonomisk støtte til laging, trykking og distribuering av informasjonsmateriell. En prioritering bør gis til allerede eksisterende publikasjoner slik at disse kan trykkes opp igjen (evt. også revideres).

Konsekvensutredning for regulering av Øyeren med hensyn til den høye tettheten med jaktende gråskimlet flaggermus.

Påbegynte tiltak

Informasjonsmateriell er laget av både NØBI og NIFF.

Metoder for å overvåke sommer- og høstforekomster er under utvikling av NØBI.

 

 


 



Tekstreferanser

  1. Gjerde, Leif. 1994a. Vespertilio murinus - surveyed along an 860 km coast. Fennoscandian Bats (Lillestrøm) 2: 3. ISSN 0805-570X.
  2. Gjerde, Leif. 1994b. Litt om norske flaggermus. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1994. 4 pp. ISBN 82-90827-11-3.
  3. Gjerde, Leif. 1995a. Status on Norwegian Bats. NØBI Report 15. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1995. ISBN 82-90827-11-3.
  4. Gjerde, Leif. 1995b. An atlas on bats (Chiroptera) from a selected part of Southeastern Norway. NØBI Report 24. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1995. ISBN 82-90827-43-1.
  5. Gjerde, Leif. 1995c. Mapping advertisement calling Vespertilio murinus. Fennoscandian Bats 3: 1,4.
  6. Gjerde, Leif. 1998a. Tuentangen og Svelle, godt jaktterreng for opportunister. Gudnjoloddi (Lillestrøm) 2: 4-8. ISSN 0809-2362.
  7. Gjerde, Leif. 1998b. Levevis til gråskimlet flaggermus og dens utbredelse i Skandinavia. Gudnjoloddi (Lillestrøm) 3: 20-28. ISSN 0809-2362.
  8. Gjerde, Leif. 1998c. Romsås i Oslo, gråskimlet flaggermusas fjell-landsby. Gudnjoloddi (Lillestrøm) 3: 34-36. ISSN 0809-2362.
  9. Krog, Ola M.W. 1997. Biologisk mangfold i Fredrikstad. Kartlegging av nøkkelbiotoper, tiltak for bevaring av artsmangfoldet. Rapport 1-1997. Fredrikstad kommune, Fredrikstad 1997. 79 sider + vedlegg. Ingen ISBN.
  10. Rydell, Jens. 1987. Fladdermössen behöver kyrkorna. Fauna och flora (Stockholm) 82: 88-90. ISSN 0014-8903.

Sentral litteratur

Nedenfor er en liste over viktig litteratur som omhandler denne arten. For mer inngående lesning henvises til disse publikasjoners innhold og litteraturlister.

  1. -

 

 


 



Annet

For mer informasjon og flere detaljer henvises til boka «Vi studerer flaggermus». Denne kan bestilles fra NIFF. Mer informasjon kan leses på vår publikasjonsside.

 


 


Sist oppdatert 25. desember 2013


web counter
web counter

besøkende siden 25. desember 2013