Skjeggflaggermus
Myotis mystacinus (Kuhl, 1817)
Svensk: mustaschfladdermus
Dansk: skægflagermus
Finsk: viiksisiippa
Islandsk: skeggblaka
Kjennetegn
|
Arten kan variere noe i farge, men er som regel mørk kastanjefarget på ryggen med en lysere, gråaktig underside. Hårene sitter tett og er lange og silkete. Gullaktige hårspisser på ryggen. Den har mørk brune eller svarte ører og snute. Spiss ørelokk som de andre musørene. |
Kroppslengde: Underarmslengde: Vingespenn: Vekt: |
35-50
mm 30-39 mm 190-250 mm 5-9 gram |
Utbredelse
Vidt utbredt i Europa. Finnes nord til 64oN. Sjelden i Syd-Europa og Irland. Den er ikke funnet i nordlige Skottland eller Danmark.
Arten finnes under tregrensen i Sør-Norge, både i kystområder og innlandet. Nordligste funn er gjort i Sogn & Fjordane, men den finnes antakelig nord til Trøndelagsfylkene hvor flere observasjoner av ubestemt skjegg-/brandtflaggermus er gjort.
Forekomst
Lokalt vanlig.
Trusler
Manglende kunnskap hos forvaltningen og huseiere.
Hogst av trær og busker som fungerer som korridorer. Dette kan være kantsoner til vassdrag, dyrket mark, beitemark og slått; eller vegetasjonen langs stier, veger og jernbane.
Flaggermus har vist seg å være spesielt følsomme mot enkelte kjemiske midler mot sopp og vedborende insekter, Dette er midler som inneholder klorerte hydrokarboner som f.eks. Lindan (gamma-HCH) som tidligere ble brukt til bekjempelse av husbukk og soppmidler som pentaklorfenol (PCP). Selv ved kort opphold i rom som er behandlet med f.eks. Lindan vil flaggermusene dø, og giftvirkningen kan holde seg i flere år. Det finnes imidlertid alternative bekjempelsesmidler som ikke ser ut til å ha skadelig virkning på flaggermus; f.eks. permetrin, cypermetrin og deltametrin mot insekter, og borester-7 og zinkoktoat mot sopp. (Rydell 1987, Wergeland Krog 1997).
Forvaltningstiltak
Økonomisk støtte til laging, trykking og distribuering av informasjonsmateriell. En prioritering bør gis til allerede eksisterende publikasjoner slik at disse kan trykkes opp igjen (evt. også revideres).
Før konkrete forvaltningstiltak kan gjennomføres for arten må utbredelsen kartlegges i Norge. Hovedårsaken til at nesten alle observasjoner av skjegg-/brandtflaggermus i Norge ikke er artsbestemt, er sen saksgang og manglende vilje hos DN til å gi tillatelse til innfanging av dyr. Dette må bedres betydelig.
Påbegynte tiltak
Informasjonsmateriell er laget av både NØBI og NIFF.
Kartlegging og overvåking av både sommerkolonier og overvintrende flaggermus er påbegynt av NIFF.
Referanser
Rydell, Jens. 1987. Fladdermössen behöver kyrkorna. Fauna och flora (Stockholm) 82: 88-90. ISSN 0014-8903.
Wergeland Krog, Ola M. 1997. Biologisk mangfold i Fredrikstad. Kartlegging av nøkkelbiotoper, tiltak for bevaring av artsmangfoldet. Rapport 1-1997. Fredrikstad kommune, Fredrikstad 1997. 79 pp + appendix. Ingen ISBN.
Annet
For mer informasjon og flere detaljer henvises til boka "Flaggermus som hobby". Denne kan bestilles fra NIFF. Den koster 50 kroner. En ny og betydelig forbedret utgave er under utarbeidelse. Den kan forhåndsbestilles og vil koster 150 kroner.
Oppdatert 18. mars 2006
