Forvaltning av flaggermus

Hovedside - Forvaltning - Rødlister - Skog - Avtaleteksten 

Bortsett fra generell informasjonsarbeid er arealforvaltning det viktigste tiltak en kan gjøre for flaggermus. DN har gitt retningslinjer for hvordan vilt skal kartlegges og vektlegges i forhold til en rekke arealmessige funksjoner (Anonymous 1996).

Viltområder

DN har kategorisert viltområder etter et vektsumprinsipp basert på deres betydning. Inndelingen brukes for å kunne prioritere viltområdene innbyrdes etter deres verdi innenfor kommunen.

Generell inndeling for verdisetting av viltområder (Anonymous 1996):

Verdisetting av viltområder

Rangering av viltområder fungerer også som verdisetting av biologisk mangfold. De må ikke forveksles med prioriteringskategoriene for viltområde. Viltkarthåndboka viser vekttall for arter/funksjonsområder.

Tabell I. Termenologien brukt i DNs håndbok i viltkartlegging er brukt her. Fagtermenologi står i oppført parantes. 1-2=lokalt viktig, 3=regional viktig, 4=nasjonal viktig, 5=internasjonal viktig. Verdiene i parantes viser til håndboka for biologisk mangfold (Haugskott 1999).
Table I. Categories of importance given by the Directorate for Nature Management. 1-2=local important, 3=regional important, 4=nasjonal important, 5=international important. Numbers in parenthesis are alternative values.

Funksjonsområder

"Med funksjonsområde menes artens bruk av et område. I viltkartleggingen brukes artenes funksjonsområde for å beskrive og spesifisere hvilken type leveområde som er kartlagt."
   Nedenfor gjennomgås aktuelle funksjonsområder for flaggermus, med noen betraktninger om dagens kunnskap.

- Jaktområde
Dette er områder der flaggermus finner føde. Slike områder har høy produksjon av insekter og er som regel tilknyttet vassdrag. Slike områder blir også kalt beiteområde eller furasjeringsområde av DN.

- Rasteområde
Dette vil være lokaliteter der dyrene midlertidig hviler. Flaggermus samles ikke i store antall og vil normalt raste enslig eller i små antall.

- Kolonier
Overnattingsområde og barselstuer (yngleområder) er synonymt med sommerkolonier. Det er spesielt hunnene som samles i større antall og trenger således større oppmerksomhet. På slike steder kommer ofte truslene meget plutselig, og en dialog med huseier er nok det beste forvaltningstiltak. Den vanligste trussel er huseiers holdninger basert på frykt og manglende kunnskap. Slikt arbeid krever derfor taktiskhet, erfaring og en behagelig væremåte. Oppfølging er også viktig i slikt arbeid. Det anbefales ikke å la folk i forvaltningen (kommune, fylke) å behandle slike saker, da det ofte er tilfeldig hvem som får oppgaven. Deres kunnskap og erfaring er dessuten meget begrenset. NIFF har arbeidet med slike problemer i flere år og har den erfaring og kunnskap som kreves.

- Overvintring
En stor del av de baltiske trollflaggermusene overvintrer i Nederland. Brunflaggermus overvintrer i Tyskland, Nederland og Skåne. Dvergflaggermus trekker til kontinentet. Overvintrende dyr er funnet i Skåne og Danmark. Funn de senere år, bl.a. fra Forsand, indikerer at dvergflaggermus kan overvintre på Sørvestlandet (Gjerde 1994a).

Det er undersøkt flere underjordiske lokaliteter for overvintrende flaggermus i Norge (hovedsakelig gruver). Antall dyr på slike steder er foreløpig liten. Kun få lokaliteter er funnet med antall på noen titalls dyr. Overvintringslokaliteter har stor betydning for registrering av nye arter i et område. Langøre-, skjegg- og brandtflaggermus er arter som vanskelig kan påvises ved hjelp av ultralydsdetektor. En større andel av observasjonene fra disse artene er gjort om vinteren.

En nærmere vurdering av behovet for å kartlegge overvintringslokaliteter er inkludert i NIFF Oppdragsrapport 3 (Gjerde & Edvardsen 1999).

Nøkkelområder

Enkelte funksjonsområder vil være aktuelt å kartlegge. Dette er definerte områder hvor arten er spesielt sårbar for forstyrrelser og arealinngrep, eller områder som er en minimumsfaktor for artens eksistens. Disse kalles da for nøkkelområder og kan være kolonier eller jaktområder.

Informasjon

De siste årene er det bygget opp en del erfaringer rundt flaggermus og deres forvaltning. Erfaringen fra Norge er den samme som resten av Europa. Mangel på kunnskap er den største trusselen mot flaggermus. Det finnes idag regler som ivaretar dyrene, men uten kunnskap blir disse allikevel forvaltet galt. Historien i Norge har vist at det er forvaltningen selv som har forårsaket de største skadene. I 1985 ble 2832 dvergflaggermus gasset i hjel i Forsand kommune i Rogaland (Gjerde 1994a). Denne hendelsen er et klassisk eksempel på den skade en forvaltningsetat kan volde uten profesjonell kompetanse. Resultatet hadde vært en helt annen hvis forvaltningsmyndighetene hadde hatt kunnskap og interesse for flaggermus. Dyrene ble funnet i desember, en årstid dyrene ellers i Europa er i dvale. Dette tyder på at dyrene overvintret i området, og et slikt antall utgjør dyr fra større områder av Norge. Det er siden forsøkt å få sett dette materialet som ligger på Zoologisk museum i Oslo, men deres samlinger på flaggermus er ikke tilgjengelig for forskere utenfor museet (Øystein Wiig, pers. medd.).

Konklusjon

Både internasjonal og nasjonal lovgivning ivaretar flaggermusenes interesser tilfredsstillende idag. Det finnes også personer, organisasjoner og litteratur som kan brukes av forvaltningen når dette er nødvendig. Hovedproblemet idag er dels at forvaltningen på forskjellig nivå ikke kjenner sine forpliktelser. Dels tar ikke politikere og forvaltere ansvar for forvaltningen av flaggermus, og følgelig nedprioriterer ressurser til slikt arbeid. En oppsummering av forvaltningssituasjonen i Norge er gitt av Gjerde (1995b, 1999c).

Følgende råd kan gis til personer og etater i forvaltningen:

• Bruk infomateriell som er distribuert for publikum og forvaltningen.

• Oppretthold et samarbeid med personer som har faglig kunnskap om flaggermus, gjerne NIFF sentralt eller en av deres flaggermusgrupper.

• Følg forpliktelsene i den europeiske flaggermusavtalen, spesielt punktene 2, 3 og 4.

• Følg forpliktelsene til kartlegging av biologisk mangfold.

Oppdatert 25. desember 2011

web counter

besøkende siden 17. mai 2011