|
|
|
Vises siden
uten frames?
Klikk her
|
Har du en skadet flaggermus kan denne leveres til vårt
flaggermusmottak. Vi kan gi råd om hva du bør og kan gjøre. Vi
mottar også fra tid til annen skadede dyr som må tas hånd om. Dette gjøres
i samråd med veterinær.
Noen av fylkeslagene har egne
publikumssider. Foreløpig er dette
Jylland,
Värmland,
Østfold,
Oslo,
Romerike,
Rogaland og
Trøndelag flaggermusgrupper.
Er du allerede medlem? Da kan du logge
deg inn på medlemmenes egen
hjemmeside. Mangler du passord, må dette bestilles ved å sende
e-post til
niff@flaggermus.no.
Sjekk også våre web-sider om flaggermus i
Europa,
Sverige og
Danmark; samt våre tidsskrifter Leðrblaka,
Gudnjoloddi og
Fennsocandian Bats.
Web-sidene er beregnet for folk med
normal arbeidsskjerm. Dette inkluderer stasjonære og bærbare PCer, samt de
fleste flatskjermer (Tablet og iPad). Sidene er ikke konstruert for
makroskjermer som mobiltelefoner.
Meldinger (inkl. driftsmeldinger)
Folk som har spørsmål om bortkomne flaggermus bør gjøre
dette pr. e-post. Vårt telefonnummer er viderekoblet, så MMS
og SMS når ikke fram før dager eller uker senere. Så det beste er å bruke
e-post. Vi besvarer ikke førte-henvendelser på telefon lengre, da vi ender
opp med å repetere hva som står på våre web-sider. Vi svarer på e-post, og
følger opp over telefon ved behov.
Det er imidlertidig viktig at du leser og følger
vår veiledningen.
Dette gjør vårt arbeide mer effektivt, og vi kan
hjelpe flere.
Vi benytter ikke cookies, men registrerer datatrafikk for
statistikk.
Vi har fått en ny midlertidig postadresse. Den nye adressen
er Postboks 394, N-2001 Lillestrøm.
|
|
De mest populære sidene
Flaggermuskasser
Skadet flaggermus?
Problemer med flaggermus?
Lær mer
Bli medlem?
Tips oss
Ring (+47) 40 22 88 17*
eller send e-post
til
niff@flaggermus.no
Viktig: bortkommen flaggermus,
se under meldinger
Siste oppdaterte dokument:
Hovedsiden og menysiden oppdateres hver gang! Listen nedenfor
inkluderer kun de siste tre måneder og/eller siste 10 oppdateringer.
7. juli 2024 (forside)
23. juni 2024 (forside)
19. januar 2024 (forside)
5. november 2023 (forside, fenologi, Romsås,
Romsåsen gruve)
4. november 2023 (fenologi)
16. oktober 2023 (forside)
17. september 2023 (forside)
16. september 2023 (Romsås,
Romsåsen gruver)
9. september 2023 (fenologi, Romsås,
Romsåsen gruver)
25. august 2023 (turer) |
Nyhetsklipp
|
|
|
Lørdag
1.
juni 2024
Barselstuene er under etablering
▲
På denne
tiden av året etablerer flaggermus sine sommerkolonier. Dette er barselstuene
hvor hunnene samler seg for å føde sin eneste unge, men enkelte arter kan få
tvillinger. Forskjellige arter benytter forskjellige miljøer, men generelt i
bygninger der det er mye varme. De benytter steder som gir gode muligheter for
skjul, beskyttelse og høy temperatur. Det er gjerne lokalområdets beste
lokalitet som blir bebodd, mens nesten alle andre hus stå tomme.
Flaggermus gjør ikke skade der de holder til, men noen praktiske problemer kan
følge. Dette kan være støy og dyr på avveie. De fleste tilfellene lever
flaggermusene side om side med de menneskelige beboerne, uten at de blir
oppdaget.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
20.
april 2024
Artsdatabanken
fortsatt kontroversiell med dårlig funksjonalitet
▲
Artdatabanken er
kontroversiell i Norge da den har endel feil og mangler, og tar ikke hensyn til
eksisterende databaser som driftes uavhengig av DNs Artsdatabank.
De viktigste manglene er (1) kilden kommer ikke godt nok fram, (2)
observatør og innsender blir registrert sammen med observasjonene, men ikke
kilden, (3) eierskap og bruk av observasjonene kommer ikke frem, samt (4) ikke
registrerte brukere av Artsdatabanken tillates ikke oppført som observatør.
Større prosjekter der datamengden er stor lar seg vanskelig konvertere til
enkeltobservasjoner. Dette kan være informasjon knyttet til rapporter eller
dataloggere. Beste løsning blir å legge ut eksempler, med henvisning til
rapporten.
NIFF har hatt et større oppdrag med å kartlegge flaggermus i Karmøy kommune.
Kommunen har hatt ønske om å overføre rapportens resultater til Artsdatabanken,
men har støtt på en del praktiske problemstillinger. Kommunen er orientert om
problemstillingene, men har valgt ikke å følge opp.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
23.
mars 2024
De første jaktende
flaggermus dukker opp
▲
Mars er den måneden
flaggermusene våkner opp fra dvalen. I Mønsted kalkgruber forsvinner typisk de
fleste dyrene ut av gruvene i løpet av denne måneden. Men det er fortsatt kaldt
ute de fleste steder, så det er sjelden flygende flaggermus blir observert. Men
på gunstige lokaliteter som sørskråninger og våtmark med et godt regionalt
klima, kan en se flaggermus tidlig under enkelte kvelder når temperaturen kryper
over 6-7 grader. Dette er gjerne kystnære områder på Sørvestlandet (Kristiansand
til Bergen) og i hele Danmark og Skåne.
Tidligere kunne utflyvende dyr følges på Mønsted Kalkgruber sine web-sider,
men statistikken er fjernet. Dette til tross for dataenes store almenne og
vitenskaplige interesse.
Følg med på våre web-sider om
fenologi. Der kan du finne informasjon om temperaturene rundt om i
Skandinavia, samt tidlige flaggermusobservasjoner. Send oss gjerne
tips.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
17. februar 2024
Artsobservasjoner
hvitvasker eierskap av innlevert data
▲
I et foredrag som
SABIMA hadde for NBF Østlandsavdelingen nå 14. februar, ble det opplyst at
observasjoner av plante- og dyrearter, oppføres disse som eiet av en forening
knyttet til Artsobs. Dvs en privatperson som setter inn observasjoner av
nordserotine, så vil Artsobservasjoner registrere NZF som eier! Ellers må det
nevnes at observasjoner ikke dekkes av åntverksloven, og er således ikke
rettighetshaverbeskyttet. Artsdatabanken må bli tydligere på hvilke rettigheter
observatør har, og hvilket rettigheter de mister når de deler observasjoner i
det offentlige rom.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
10. februar 2024
Rekordmange grå
skimmelflaggermus på flaggermusmottaket
▲
Denne vinteren
begynte tidlig når temperaturen de siste dagene i oktober gikk under null. Både
desember og januar har hatt flere perioder med meget kaldt vær, der temperaturen
har vært nede i -30ºC. Når det blir ekstra kaldt, trekker flaggermusene lengre
vekk fra åpninger og innganger for å unngå kulden. I bygninger betyr dette at
dyrene risikerer å trenge så langt inn at de vanskelig eller umulig finner veien
ut igjen. Da blir de oppdaget, hvorpå NIFF får henvendelser om hjelp.
Grå skimmelflaggermus overvintrer i bygninger, og det er ofte disse vi får
melding om når folk ringer om vinteren. Normalt gir vi råd slik at innringer
selv kan løse problemet. Men kunnskapen om denne arten er fortsatt relativt
liten, og derfor rykker vi gjerne ut i Oslo-området for å inspisere dyrene. De
blir så lagt i dvale inntil temperaturen ute er høy nok for at de kan slippes
fri igjen.
Denne vinteren har vi fått flere telefoner enn normalt, trolig pga de lave
temperaturene. Hospitalet har mottatt fem grå skimmelflaggermus, som alle kommer
fra Østfold, Romerike og Drammen-området. Alle henvendelsene er fra desember og
januar, i forbindelse med kuldeperioder på -15 til -30ºC.
Saken vil få en mer utfyllende omtale i neste nummer av Gudnjoloddi.
|
|
En av flaggermusene fra Buskerud. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
3.
februar 2024
Danske
Miljøstyrelsen skjuler råd om VVM krav på flaggermus
▲
Miljøstyrelsen er den
myndighet i Danmark som er ansvarlig for å forvalte flaggermus. Søren Egelund
Rasmussen fra Miljøstyrelsen står bl.a. som Danmarks representant overfor den
Europeiske flaggermusvatalen, som forvaltes av Eurobats i Bonn. Korrekte og
fullstendige råd fra Miljøstyrelsen er viktige, sørlig for konsulentfirmaer som
utfører konsekvensutredninger ved bl.a. nedriving av bygninger, hogging av træer,
utbygging av veier og oppføring av vindmøller.
Miljøstyrelsens egne web-sider om flaggermus nevner kun
Forvaltningsplan for flaggermus som ble utarbeidet i 2013. De opplyser ikke
om at planen er gammel og utdatert, eller når en ny forvaltningsplan forventes.
Samtidig har de utelatt råd gitt av Eurobats. Dette er råd som Danmark har vært
med på å utvikle, godkjent og forpliktet seg til gjennom den internasjonale
avtalen. Samtidig opplyser ikke web-siden til Miljøstyrelsen om de danske
Planklagenævndenes avgjørelser basert på klager overfor utførte
konsekvensutredninger ved planlagte vindparker. Disse avgjørelsene er nemlig
juridisk veiledende for andre vindparkprosjekter.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
20.
januar 2024
Kulderekorder og
snø i hele Skandnavia
▲
En tidlig vinter og
flere perioder med sprengkulde fører til at mange ringer inn om bortkomne
flaggermus. Flere steder i denne
regionen er det slått kulderekorder med temperaturer over -30ºC. En oversikt
over temperaturene ved Romsås i Oslo og gruvene i Askim finnes på deres egne
hjemmesider.
I desember og januar har vi således
fått inn flere henvendelser som dreier seg om flaggermus som dukker opp mens det
er sprengkalt ut. Dette er ikke dyr som har vært ute og flydd, men all sansynlig
dyr som har vært i dvale på steder der den ekstra kulden har nådd dem. Da
trekker dyrene lengre inn i bygningene og blir ofte oppdaget. Alle henvendelser
er fra Oslofjord-området og Glåmdalen.
I desember og januar har det også vært mye kaldere enn normalt i Skåne og hele
Danmark. Frost og snø har preget denne regionen i flere lengre perioder.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
13.
januar 2024
Skipsbygging har
forårsaket barbastellens tilbakegang
▲
En nylig undersøkelse
publisert i Journal of Applied Ecology viser at britiske populasjoner av
flaggermus er blitt kraftig redusert gjennom flere hundre år. Nedgangen startet
i den tidlige koloniperioden da tømmer ble benyttet i stor skala til
skipsbygging. Dette medførte at bestanden til flaggermusarten barbastell ble
redusert med 99%.
DNA fra flaggermus kan avsløre noe av fortiden, der innavl og redusert
genetisk variasjon blir påvist. Når dataene settes i kontekst til endringer i
landskap og skogtyper, blir det mulig å påvise at både den nordlige og sørlige
britiske bestanden til barbastell er kraftig redusert gjennom de siste 500
årene.
Undersøkelsene viser at lignende forhold kan ha funnet sted i Skandinavia.
Både Norge og Danmark (inklusiv Skåne) har tradisjonelt vært sterke sjønasjoner,
der etterspørsel av eik og bøk til skipsproduksjon har vært høy.
Forskningen ble ledet av en gjestestudent ved Exeter Universitetet, i
samarbeid med forskere fra Italia, Spania of Portugal.
[Razgour,
O. et al. 2024. J. Appl. Ecol. 2024 (61): 160-172. ISSN 1365-2664.]
|
|
Barbastell har kanskje sin siste forekomst i Norge i Larvik-området.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Onsdag
10.
januar 2024
11th European Bat Detector Workshop
organiseres i september
▲
Det siste treningskurset (16 EBDW) ble organisert
i Biddarai i 2018. På grunn av samfunnets nedstenging på grunn av Covid-19
pandemien, ble ikke treningskurset arrangert i Finland som planlagt. Nå skal
imidlertid den europeiske flaggermuskonferansen (European Bat Research
Symposium) igjen arrangeres som normalt. Konferansen skal arrangeres i Catalonia
i september. Vi kan således kunngjøre at den 11. European Bat Detector Workshop
vil bli arrangert i år.
Treningskurset vil bli arrangert 6. til 10. september,
umiddelbart etter den europeiske konferansen. Lokaliteten er ennå ikke avgjort,
men blir innen reiseavstand fra konferansen. Det er NIFF, sammen med lokale
flaggermusforskere, som står som arrangør. Med dette kan vi sikre at denne
tradisjonen blir opprettholdt.
Detaljer med bilder om det planlagte
treningskurset blir oppdatert fortløpende
her.
Mer informasjon om reisedetaljer, den lokale flaggermusfaunaen og programmet vil
presenteres ved kontinuerlige oppdateringer.
Ønsker du å lese om tidligere treningskurs (både
de vanlige og alpine) kan du finne dette på web-sidene
www.ebdw.eu. Bildet til høyre
er tatt under den tredje European Alpine Bat Detector Workshop som ble arrangert i
den norske buen Askim i
2019. Laura Torent som her er avbildet der hun konstruerer sin egen
flaggermusdetektor, er en av arrangørene for det kommende treningskurset.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
6.
januar 2024
EUROBATS sine
retningslinjer ignoreres bevisst af vindindustrien i Danmark
▲
Den
europeiske flaggermusavtalen (Agreement on the Conservation of Populations of
European Bats) er en del av Bonn-konvensjonen (europeiske trekkende arter)
der Danmark er en aktiv part. Søren Egelund Rasmussen fra Miljøministeriet
repræsenterer aftalen for de danske myndigheder.
Det virker som anbefalinger kun følges hvis det blir gitt instrukser om dette.
Det er derfor viktig at Miljøministeriet informerer almenheten om at de
europeiske anbefalingene, som også Danmark har vært med på å utvikle, ikke er
for pynt.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
30.
desember 2023
Bygninger som skal
renoveres eller rives må undersøkes for flaggermus
▲
Alle våre
skandinaviske flaggermusarter er treboende. De aller fleste har sine barselstuer
i bygninger. Bygninger benyttes også på våren og høsten, mens enkelte arter også
overvintrer i disse. Flaggermus er omhandlet av en rekke lover i Norge, Sverige
og Danmark. Således skal de tas hensyn til når bygninger skal renoveres eller
rives. Dette kan skade flaggermus som oppholder seg der, eller ødelegge et
viktig levested.
De senere årene er det i økende grad blitt fokusert på å ta hensyn til
flaggermus i bygninger. Selv om flaggermus i teorien har en viss beskyttelse
også i bygninger, har dette tradisjonelt vært ignorert. Men nå virker det som en
del myndigheter og kommuner tar dette mer på alvor. Danmark er nok det landet i
Skandinavia som har kommet lengst i dette arbeidet. De siste årene har det
forekommet konsekvensutredninger der fabrikker og industribygg skal rives. Men
det siste året virker det som at etterspørselen for faglige vurderinger av
flaggermusforekomst ved bygninger som skal rives har eksplodert i Danmark. Dette
er særlig iøyenfallende på Sjælland.
Det er klart at loven stiller disse kravene. Så vi håper at trenden i kommunene
om å følge disse kravene fortsetter å øke i framtiden.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
23.
desember 2023
Lege ignorerer
rutiner ved bitt fra flaggermus
▲
En lege ved Stømmen
legesenter utenfor Oslo, forårsaket flere grove overtramp ved tildeling av
rabiesvaksine nå i desember. En pasient var bitt av flaggermus, og forsøkte i en
uke å få kontakt med legesenteret. Imidlertid gikk alle henvendelser gjennom et
calling-senter, som ikke formidlet eller overførte pasientens henvendelser. Når
resept ble gitt, var den ikke foreskrevet som blå resept slik
Folkehelseinstituttet krever. Samtidig måtte kunden selv finne ut hvor vaksinen
kunne hentes. Vaksine mot rabies oppbevares kunne av et fåtall apotek, og
Folkehelseinstituttet har instruert at leger må forsikre seg om at det lokale
apoteket har denne vaksinen, samt informere pasienten. I dette tilfelle ble det
opplyst at et apotek på Strømmen Storsenter hadde denne vaksinen. Det viste seg
imidlertid at dette apoteket ikke hadde vaksinen, og heller ikke de to andre
apotekene på senteret.
Selv om rabies ikke er påvist på flaggermus i Norge, er dette en sykdom de
potensiellt kan få. Folkehelseinstituttet har derfor i mange år anbefalt
vaksine. Sykdommen regnes som dødelig når en først er smittet, og derfor er det
viktig med vaksine gis så tidlig som mulig.
Forholdet blir nå fulgt opp og bl.a. vurdert anmeldt av NIFF til politiet. Saken
vil få en mer utfyllende omtale i neste nummer av Gudnjoloddi.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
16.
desember 2023
Energistyrelsen har igangsat undersøgelser omkring flagermus og havvindmøller
▲
Energistyrelsen anerkender, at der generelt er mangel på viden om havvindmøllers
påvirkninger på flagemus og om flagermus’ anvendelse af og bevægelser over
havet, herunder bl.a. ift. træk- og fødesøgningsstrategier, ligesom der mangler
viden om bestandsstørrelser og bestandsudviklinger. Dette er bl.a. udstillet i
et nyligt udarbejdet notat for Energistyrelsen. Den generelle mangel på viden
ligger ud over rammen for, hvad det er muligt at tilvejebringe for enkelte
projekter, og Energistyrelsen har derfor igangsat flere undersøgelser, der over
de næste 2-3 år skal bidrage med en bedre forståelse af havvindmøllers
påvirkning af flagermus.
Energistyrelsen har fastsat vilkår om, at der skal gennemføres et
overvågningsprogram for flagermus med en varighed af minimum 3 år fra projektet
er endeligt idriftsat. Det er besluttet, at der allerede i 2024 vil blive
gennemført en kortlægning af flagermus i området. Resultater fra overvågningen
vil både løbende og ved afslutning af overvågningsprogrammet blive sammenholdt
med evt. anden ny viden tilvejebragt om havvindmøllers påvirkning på flagermus.
Mer
informasjon om temaet kan leses i neste nummer av Gudnjoloddi.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
2.
desember 2023
Flaggermus, vampyrer og Dyrebeskyttelsen
▲
Dyrebeskyttelsen
Oslo & Omland publiserte nå i desember
en fin artikkel om flaggermus. Artikkelen stod i deres medlemsblad Dyrenes
Stemme. Artikkelen gir en grei og populær innføring i flaggermus med deres
myter og fordommer. Den omtaler bl.a. vampyrer, fyrst Dracula, Ullevål sykehus
og Lynvingen. Dyregruppen har lenge vært myteomspunnet, men de siste 30 årene er
kunnskapen rundt flaggermus eksplodert både i Skandinavia og verden forøvrig.
Artikkelen er tilgjengelig for medlemmer av Dyrebeskyttelsen eller NIFF.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
11.
november 2023
Vintermånedene har
begynt, og dermed dvaletid for flaggermus
▲
November er i indre
strøk regnet som en vintermåned. I f.eks. Polen har de sine vintertellinger to
ganger hver vinter. En i november og en i februar. Hos oss er januar den
kaldeste vintermåneden, mens desember og februar også regnes som vinter. Men
dette er en flytende definisjon, og vinteren kan komme tidlig og sent lokalt.
Det er tilgang til insekter som avgjør om enkelte flaggermus kan jakte sent på
året. Lufttemperaturen skal gjerne være over 6ºC, men insekter kan klekke fra
vann ved mye kaldere temperaturer. Imidlertid vil den første effektive frosten
(den som trenger inn i vegetasjonen og toppjorda) som vil avslutte
insektsesongen. Dette dreper nemlig de fleste insektene. Tidlig snøfall kan også
stanse høstsesongen ganske brutalt.
Natt til mandag den 30. oktober kom årets første snøfall til sentre deler
av Østlandet og vestre Svealand. Mye snø som dekket landskapet fra Drammen,
Hønefoss og Hadeland i vest, til Karlstad i øst.
Dette markerer starten på vinteren for flaggermusene i denne regionen, og
vår fenologistudie i dette området (Oslo, Askim, Lillestrøm, Köla) er nå
avsluttet da detektorene er hentet inn.
|
|
Bilde kommer ...
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
4.
november 2023
Fenologistudiene
for høsten avsluttet
▲
I nesten en uke har landskapet nå vært dekket av
mye snø som falt i store mengder i begynnelsen av uka. Frosten har fra tidligere
av fjernet all insektaktivitet for høsten, og nå med landskapsdekkende snø, er
flaggermussesongen for alvor helt over i det meste av Sør-Norge. Våre detektorer
i Østfold, Akerhus, Oslo og Värmland er nå alle hentet inn. I tillegg til at
sesongen er over, er de fleste detektorene plassert på bakken. Dette betyr at de
blir tildekket av snø, og mikrofonen vil ikke registrere noe uansett.
Sørvestlandet, Skåne og Danmark har fortsatt en
normal høst, og det kan finnes noe aktivitet i disse områdene fortsatt. Dette
gjelder spesielt pipistrellene, men også grå skimmelflaggermus som har sitt
kurtisespill ved høye bygninger. Så lenge temperaturen når opp i 4-6°C
tidlig på kvelden, kan en i enkelte områder registrere flaggermusaktivitet av
disse artene.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Tirsdag
31.
oktober 2023
Tidlig vinter på
sentrale Østlandet og vestre Svealand
▲
Søndag kveld kom den første snøen. Store mengder
dekket det sentrale Østlandet. I sør inkluderte dette Halden, Åmål, Karlstad,
Siljan, Falun og Gävle, der snøen ble liggende. Närke, Mälardalen og Uppland,
samt alt sør er ikke rammet av snøværet.
Det ventes fortsatt mye snø de neste dagene.
Nettsiden www.senorge.no har gode kart og
historikk som kan være interessante å følge med på. Her vises værdata grafisk i
form av kart, og er mye brukt av NIFF til fenologistudiene. Kartene dekker også
store deler av Sverige, som alt vest for Vänern, det meste av Dalarna og
Jämtland.
Vi ønsker tips om noen kjenner til en tilsvarende
web-side for Sverige!
|
|
|
Lørdag
21.
oktober 2023
3rd International
Bat Research Online Symposium
▲
Leibniz Instituttet for Zoo and Wildlife
Research i Øst-Berlin har invitert til deres tredje nettbaserte konferansen
om flaggermus. Konferansen arrangeres denne gang i samarbeid med den tyske
naturvernorganisasjonen NABU. Datoen er satt til 12. mars 2024, med tema om
erstatningskasser for flaggermus i bygninger.
Denne gang er konferansen gratis ved hjelp fra et
tysk departement og et tysk direktorat. Dette betyr at det bør være mange
deltagere (500++) hvis det foretas god nok markedsføring.
Et nettbaserte konferanse mangler mulighetene for
å møte mennesker eller drive med nettverksarbeid, men konferansen når flere
personer da kostnadene ved reise elimineres, og tidspunkt for foredragene kan
lettere tilpasses den enkelte deltager. Konferansens web-side kan sees
her.
|
|
|
Lørdag
14.
oktober 2023
6th EBRS plasseres
til Tarragona i Catalonia i september 2024
▲
Endelig er planene for den neste
European Bat Research
Symposium gjort klare. Arrangementet er lokalisert til verdensarvbyen Tarragona
som ligger i det omstridte landet Catalonia. Dette var en del av Spania inntil
nylig, og det pågår fortsatt konflikter mellom Spania og Catalonias
selvstendighet.
Symposiet vil bli arrangert fra 2. til 6.
september neste år. Mer informasjon finnes på deres
web-side. Ellers kan informasjon om de tidligere EBRS leses på web-siden
www.ebrs.date.
Folk fra NIFF har deltatt på alle symposiene
siden 1993, og vi vil nok følge opp dette arrangementet aktivt. Samtidig har vi
påtatt oss ansvaret om å forsøke å arrangere European Bat Detector Workshop, og
det arbeides nå med å få dette til. Oppdateringer om treninskurset vil bli
tilgjengelig på
www.ebdw.eu.
|
|
|
Lørdag
16.
september 2023
Spillplasser for skimmelflaggermus kartlegges i København og
Odense
▲
Nå
starter kartleggingen av høstlokaliteter som benyttes av grå skimmelflaggermus.
Arten benytter bygningsstrukturer på ca. 9 etasjer eller høyere. Dette kan f.eks.
være høyblokker, industri- og kontorbygg, og siloer. København regnes som
verdens høyborg når det gjelder denne aktiviteten. Sjælland har en meget høy
sommerbestand av arten, og tidligere NIFF medlem Hans Jørgen Baagøe fra
Zoologisk museum i København har studert arten i over 40 år. Men det er aldri
publisert noe informasjon om artens forekomst i København.
Tidligere har NIFF
kartlagt Aalborg, og andre har gjort grundige studier i Aarhus. Nå starter
kartleggingen i Danmarks hovedstadsområde, en kartlegging som antas vil var
rundt tre høstsesonger.
Har du tips om hvor arten kan høres i høstmånedene,
ønsker vi din tilbakemelding. Mer info om arten kan sees på våre europeiske
web-side,
eller les mer om prosjektet fra
bydelen
Romsås i Oslo.
|
|
Rigshospitalet i København har spillende flaggermus om høsten.
Foto: Henrik Jessen. |
Lørdag
9.
september 2023
Sesongstart for høstspillende grå skimmelflaggermus
▲
Høstsesongen starter
nå i september
og varer til
Jul hvis været tillater. Deres kurtisespill kan observeres ved temperaturer ned
til
0ºC, også
når
landskapet er dekket med snø! Arten er funnet så langt syd som Sveits og
Slovenia, og trekkende individer er registrert i
Pyreneene.
De siste
årtier er arten rapportert årlig fra flaggermusmottak i det sydlige England.
Vi ønsker tips fra folk som hører denne
flaggermusa om høsten. Vi arbeider også med å utplassere fenologistasjoner i
Oslo, Karlstad, København og Aarhus.
Mer
informasjon
om
artens aktivitet om høsten kan leses på vår prosjektside fra bydelen
Romsås i Oslo, samt vår
europeiske
web-side.
|
|
Grå skimmelflaggermus. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
2.
september 2023
Høsten for flaggermusene har startet
▲
NIFF
overvåker flaggermusaktiviteten etterhvert som den trappes ned utover høsten.
Når temperaturen synker fra 10 til under 6 grader, vil insektene gradvis
forsvinne, noe som også påvirker flaggermusenes flyve og jakt aktivitet. Vi har
en egen web-side som omhandler temaet, og overvåker flere steder aktiviteten med
utplasserte detektorer som registrerer aktiviteten hver natt.
Arbeidet rundt høstfenologien starter rundt 1. september, og dette kan følges på
våre web-sider. Samtidig ønsker vi tips fra publikum om når de registrerer
flyvende flaggermus. I Danmark og Götaland starter høsten ca. en måned senere
enn f.eks. Østlandet eller Svealand. Derfor kan det være noe variasjon i når
flaggermusene forsvinner.
Følg med på våre fenologisider
her.
|
|
Høstbilder fra Bogstadvannet i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
5.
august 2023
Flaggermus
ved
gatelys
▲
Et velkjent fenomen
er at gatelys alltid har tiltrukket seg insekter. Dette fenomenet er spesielt
synlig sent på sommeren og utover høsten. Det er de hvite gatelysene som
tiltrekker mest, men også gule lys kan ha insekter. De siste årene er mange av
disse lysene erstattet med LED-lys. Det er gjort noe forskning på hvordan
LED-lys påvirker insekter, men her gjenstår fortsatt mye forskning.
Uansett, i august og september er det gode
muligheter for å finne flaggermus i nærheten av gatelys. Enkelte flaggermusarter
flyr i selve lysstrålen, mens andre flyr utenfor lyset eller over gatelampa,
hvor det også kan være mye insekter. Det er særlig nordserotine og
pygmépipistrell som har denne adferden. Sør i Skandinavia kan vi også finne grå
skimmelflaggermus, aftenseiler og andre Pipistrell-arter ved gatelys.
Vil du lære mer om
flaggermus, har vi en rekke publikasjoner og tidsskrifter som du har tilgang
til, hvis du melder deg inn i foreningen.
|
|
Pygmépipistrell benytter ofte gatelys når de jakter insekter om høsten.
Foto: François Schwaab. |
Lørdag
29.
juli 2023
Flaggermusungene er
ute og flyr
▲
På denne tiden
begynner flaggermusungene å fly. De som holder til i bygninger (særlig loftsrom)
har en god mulighet for å trene på loftet uten forstyrrelser eller nærgående
fiender. Det er også nå de unge krabatene ender opp på feil sted. Store åpninger
som vinduer og terrassedører medfører ofte at ungene velger å fly inn «et stort
hull» i huset, enn den lille sprekken de kanskje bruker under bl.a. mønen eller
taksteinene. Flyvedyktige unger håndteres best ved å gi de vann, og deretter
henge dem opp på husveggen ved solnedgang. Ungene får fortsatt melk av moren, og
de må lære å jakte insekter under tilsyn av de mer erfarne voksne dyrene.
Det varierer fra art til art når de blir
flyvedyktige, men også fra år til år og mellom regioner. En må regne med at
flaggermus i Oslo-området og sørover (Svealand, Götaland, Danmark og de baltiske
øyene) nå kan fly, og er således i ferd med å forlate sine oppholdssteder.
Under sommeren får vi hyppig meldinger om flaggermusunger som har
forvillet seg og trenger hjelp. Generelt tror de fleste at dette dreier seg om
unger fordi de er så små. Men de fleste flaggermus er små. Ved innsending
av fotografier kan vi for det meste se om de er unger eller voksne, og ofte
hvilken art de tilhører.
Informasjonen vi får fra publikum er viktig for å
følge med på årets sesong, og når de starter og avslutter med ungepass. Dette
brukes videre i vårt arbeide.
Alle
som har en flaggermuskoloni kan bli faddere. Dette innebærer at vi får
informasjon om kolonien, samtidig som fadderen lærer mer om flaggermus.
|
|
En flyvedyktig nordserotine fra Kjeller i Skedsmo 26. juli 2023. Foto:
Mariann Hauge. |
Lørdag
22.
juli 2023
Postverket anmeldes
for neglisjering av NIFFs postboksadresse
▲
Siden 1997 har NIFF hatt
sin postadresse knyttet til Lillestrøm postkontor. Postboks 247 har hele tiden
vært en felles postboks for flere foreninger. Postboksanlegget var først
lokalisert ved to påfølgende postkontoradresser før den ble flyttet til
budsenteret. Etter dette ble det som var igjen av postkontoret lagt ned, og
postboksanlegget ble flyttet til Kiwi, og deretter Rema 1000.
I sommer tok Postverket og stengte postboksen.
Regningen ble betalt i desember, pengene ble ikke returnert fra Postverket, og
ingen melding eller varsler ble sendt foreningene som benytter postboksen, om at
den skulle stenges. Samtidig var adressen aktivt i bruk, dvs. Postverket hadde
fortsatt Postboks 247 registrert som aktiv hos foreningene. Det var derfor
antatt at boksen var à jour og bruksavtalen fortsatt gyldig.
Postverket begrunner stengingen med at boksleien
ble betalt etter forfall, og tar ingen selvkritikk for at de ga inntrykk av at
alt var i orden, samt at de i ettertid har fulgt opp saken klønete.
Nåværende bruker (Kreasjon A/S) ble forespurt om
ikke de kunne benytte en annen postboks ved samme anlegg. Men eier Jan Gamre
(født 1969) fra Oslo/Strømmen mente det ville være for mye bryderi da de
allerede hadde meldt adresseendring. Da hadde de hatt boksen i kun 6 dager.
Imidlertid kan ikke NIFF endre på 26 år med opparbeidet postadresse som er trykt
i tidsskrifter, bøker, hefter og brosjyremateriell. Så denne investeringen går
nå tapt.
NIFF
har valgt å politianmelde Anneli Lauritsen (født 03.09.1975) ved Postens
kundeservice i Kristiansand for flere forhold knyttet til boksleien. Hun var
også i fokus i 2013 da de sendte ut ufullstendige og feilaktige fakturaer for
boksleie. Rutinene har imidlertid ikke bedret seg de siste 10 årene.
|
|
Anneli Lauritsen fra Postverkets kundesenter. Foto: Privat.
|
Lørdag
8.
juli 2023
Dansk klagenævn
stanser offshore vindpark grundet trækkende flagermus
▲
Den 4. juli har Energiklagenævnet i
Viborg ophævet Energistyrelsens tilladelse om etablering af mellem 26 og 46
vindturbiner, afhængig af møllernes kapacitet (samlet effekt på op til 300 MW)
ved Aflandshage Vindmøllepark som ejes af HOFOR Vind A/S. Det er Dansk
Ornitologisk Forening i København som har overklaget Energistyrelsens
afgørelse af 11. november 2022.
Havvindmøllerne skal placeres i Øresund
ca. 8 km ud for Stevns og ca. 10 km syd for Amager. Selve vindmølleområdet udgør
42 km². Det fremgår tillige i miljøkonsekvensrapporten, at det må formodes, at
flere af de relevante flagermusarter udtrækker fra Falsterbo, som ligger i
nærheden af Aflandshage Vindmøllepark. Eksisterende viden viser også, at der kan
forekomme flagermus i Østersøen, 15 km fra land.
Mer
information om temaet kan læses i neste nummer av Gudnjoloddi.
Kilde: Jensen, Lotte Rud & Peter Ulrik Urskov. 2023.
Energiklagenævnets afgørelse i sag om klage over Energistyrelsens afgørelse af
11. november 2022 om tilladelse til etablering af Aflandshage Vindmøllepark.
Energiklagenævnet (Viborg), 4. juli 2023. Journalnummer 22/16684.
|
|
Offshore vindmølle ved Øresund.
Foto: Leif Yngve Gjerde.
|
Søndag
2.
juli 2023
Flaggermusungene
har begynt å dukke opp
▲
Hver sommer får vi daglig
henvendelser fra publikum om bortkomne flaggermus. Fordi alle våre arter er så
små, antar de fleste at det alltid dreier seg om unger.
Det er hunnene som samles i barselstuer der en
unge fødes i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Tidspunkt for fødselen
varierer med art og landsdel. Men det kan også variere mye fra år til år,
avhengig av vår- og sommerværet.
Innringere som følger vår veiledning, der vi ber om informasjon før vi gir råd,
er med på å kartlegge årets sesong.
|
|
En flaggermusunge i Haugesund 2. juli 2023. Foto: Linn Ustad.
|
Lørdag
17.
juni 2023
25 år med Acta
Chiropterologica
▲
I 1999 kom første
utgave av Acta Chiropterologica ut, noe som betyr at 2023 er 25. driftsår
for tidsskriftet. Stifter og
utgiver var Wiesław Bogdanowiec fra Museum and Institute of Zoology
(Polish Academy of Sciences, PAN) som holder til i Warszawa.
Tidsskriftet fikk ISSN nummer 1508-1109 for den
trykte utgaven.
Tidsskriftet har høy internasjonal status, og
regnes som den eneste vitenskaplige som eksklusivt er fokusert på flaggermus.
Dog er den meget dyr i abonnement, og særtrykk er vanskelig å få tak i. Så det
er noe usikkert om hvor mange lesere tidsskriftet egentlig når fram til. Vi har
tidligere bedt om et prøveeksemplar uten at dette lykkes.
Informasjon om
tidsskriftet er vanskelig tilgjengelig på nettet da den ikke har en egen
internasjonal web-side. Men vi arbeider med å sammenfatte nok informasjon til å
inkludere en artikkel i desember-nummeret av Fennoscandian Bats.
|
|
|
Lørdag
10.
juni 2023
Krigsskadde hus i
Ukraina utgjør dødsfeller for flaggermus
▲
Krigen i Ukraina har fått store konsekvenser for
flaggermusene i landet. Dette forteller the Ukrainian Bat Rehabilitation
Center som er lokalisert i byen Kharkiv i den nordøstre delen av landet. De
publiserte den 17. mai 2023 en artikkel i et internasjonalt tidsskrift (Vlaschenko
et. al. 2023).
Data som ble innsamlet indikerer at 45,1% av alle
bygninger som benyttes som overvintringssted for brunaftenseiler er blitt delvis
eller helt ødelagt av bombingen. Dette har medført at 7.000 flaggermus er blitt
drept. I tillegg har krigen ødelagt urbane habitater i Kharkiv som har påvirket
høsttrekket og sverming. Dyrene flyr inn gjennom ødelagte vinduer for å finne
skjul i bygningene. Samtidig utgjør denne situasjonen en dødsfelle, da
flaggermusene har problemer med å finne veien ut igjen. Totalt mottok
flaggermushospitalet 2.836 brunaftenseilere, hvorav rundt 30% av disse døde.
Antall dyr som ble registrert i denne situasjonen var langt høyere under krigen
enn tidligere år, og mesteparten av dyrene var knyttet til den krigsherjede
delen av byen.
Kilde: Vlaschenko, Anton;
et al. 2023. The war-damaged urban environment becomes
deadly trap for bats: Case study from Kharkiv city (NE Ukraine in 2022. Journal
of Applied Animal Ethics Research 5: 27-49. ISSN 2588-9559.
|
|
.
|
Lørdag
3.
juni 2023
Barselstuene er
under etablering
▲
På denne tiden av
året blir koloniene etablert. Det er her hunnene samler seg for å føde sin unge.
Forskjellige arter benytter forskjellige miljøer, men generelt der det er mye
varme. De fleste artene benytter bygninger som gir gode muligheter for skjul,
beskyttelse og varme. Det er gjerne lokalområdets beste lokalitet som blir
bebodd, mens nesten alle andre hus står tomme.
Flaggermus gjør ikke skade der de holder til, men
noen praktiske problemer kan følge. De fleste tilfellene lever flaggermusene
side om side med de menneskelige beboerne, uten at de blir oppdaget.
|
|
En koloni med nordserotine i Sør-Trøndelag 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.. |
Lørdag
20.
mai 2023
Bøtelagt for å
restaurere bygning uten hensyn til flaggermus
▲
En mann fra Aberdare i Wales er bøtelagt av
Merthyr Magistrates Court for ikke å ta hensyn til flaggermusene som lever i
bygningen. Bygningen hadde allerede registrert fire flaggermusarter (pygmé- of
båndpipistrell, litenhesteskonese og brunlangøre).
Han hadde renovert bygningen uten å ta hensyn til
de krav som stilles av naturvernmyndighetene (Natural Resources Wales, NRW). I
april 2020 mottok tiltalte en såkalt European Protection Species Licence
fra NRW. Men det var knyttet flere betingelser til lisensen, noe huseier hadde
ignorert. Han ble dømt for bryte loven (Conservation of Habitats and Species
Regulations 2017), og må samtidig betale for omkostninger og bøter som
tilsvarer 83.000 norske kroner. Videre må han også sørge for at betingelsene til
lisensen fortsatt blir ivaretatt.
Kilde: British Bat
Conservation Trust, 12. mai 2023.
|
|
. |
Lørdag
6.
mai 2023
Mindre
ljusföroreningar ska locka fladdermöss till Årsta
▲
Trafikkontoret har arbetat en tid med
att få ner ljusföroreningen på gångvägarna runt Åstadviken i Stockholm.
Ljusingenjör Anders Hedlund ska prova et ljus som tänds kun när människor rör
sig på gångvägarna, men hålla släkt när djur passerar. Motivationen för arbetet
ska vara att få arter som trivs bättre om natten utan onödigt ljusförorening.
Det är redan från tidigare registrerat fladdermöss vid Årstadbäcken enligt
Artportalen, och de nya ljusen ska göra att fladdermössen mår bra i
Årstadskogen. Detta gör det möjligt att testa rörelsestyrda mer biologisk
vänliga ljus enligt Hedlund.
Kilde: Johansson, Peter. 2023. Mindre ljusföroreningar ska locka
fladdermöss til Årsta. Sveriges Radio P4 Stockholm, 22. februari 2023, kl. 0600.
|
|
. |
Lørdag
29.
april 2023
Ny bok om
verdens flaggermus
▲
Pelagic
Publishing har nettopp utgitt
en ny bok om flaggermus. Boka heter «Big
bat year. A conservation story», og er skrevet av Nils Bouillard. Forfatteren er
britisk, og driver konsulentfirmaet Barbastella Ecology.
Boka er basert på en Jorda-rundt tur forfatteren
hadde i 2019 da han besøkte en rekke flaggermusprosjekt i hele verden. Han
besøkte 30 land og var i kontakt med over 400 flaggermusarter. Boka er således
en beskrivelse av folk som arbeider med vern av flaggermus rundt vår klode.
Boka er på 232 sider
og inneholder 55 fargefotografier. Den koster 22 pund og skal være tilgjengelig
fra 27. april.
|
|
|
Søndag
2.
april 2023
Stormuseøre opdaget
i Daugbjerg Kalkgruber på Jylland ▲
Onsdag den 22. marts gjorde
forpagter
af Daugbjerg Kalkgruber, Carsten Christensen, et enestående fund i den danske
flagermusfaunas historie.
Han opdagede et individ af de store museører (Myotis myotis) på en
inspektionsrunde i minerne.
Flagermusen blev fotograferet for at dokumentere fundet.
Det er TV Midtvest i Holstebro, der fortæller på deres hjemmeside den 27. marts.
Arten er udbredt i Tyskland og har en lille forekomst i Skåne.
Men i Danmark er det kun blevet registreret én
gang tidligere, da et eksemplar blev fundet som mumie i Maribo Domkirke i 2004.
Ellers er der registreret fire usikre observationer på Lolland og Sydsjælland i
perioden 2018-2020.
Så fundet i Daugbjerg kalkgruber
er det første af en levende og sund
stormuseøre
i Danmark.
|
|
Stormuseøre. Foto: Fraçois Schwaab. |
Lørdag
18. mars 2023
Snø og vinter
▲
Sist helg kom det mye snø i sørlige Skandinavia.
Mandag var det meste av Danmark tildekket, mens Stockholm-regionen hadde
snøkaos. Sørlandet og store deler av Østlandet fikk mye snø, og snøen dekket det
meste av Svealand og Götaland. Nye snømengder kom inn også de neste dagene.
Typisk for våren er perioder som skifter mellom
kaldt og varmt vær. Men våren har startet så smått. Observasjoner er registrert
den 26/2 ved Linköping, 28/2 på dagtid rett nord for Göteborg, 2. og 17. mars i
Skåne, samt 9. mars i Småland.
Hvordan klima
påvirker flaggermusene kan du lese om på våre
fenologi-sider.
Her finner du også informasjon om årets tidligste observasjoner.
|
|
Den siste snømenden kom 16.-17. mars. Bildet er fra Nedre Romerike 18.
mars. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
11. mars 2023
Fenologistudiene
har startet
▲
Fra 1. mars startet
vi opp fenologistudiene i Skandinavia. En rekke passive detektorer blir
utplassert i terrenget fram til månedsskiftet mai/juni for å registrere
våraktiviteten av jaktende flaggermus etter hvert som antallet øker om kveldene.
Sist år hadde vi problemer med en rekke detektorer, samt vår økonomi. Nå har
mange av detektorene vært til service, så vi håper å få til en begrenset sesong.
Hvis noen ønsker å støtte prosjektet økonomisk,
eller bidra med å utplassere og kontrollere at våre detektorer fungerer, har vi
behov for en hjelpende hånd. Dette gjelder særlig i Skåne, østre Svealand i
Norrland, samt i København og Bornholm.
Værdata og vårobservasjonene blir nå lagt ut på
våre fenologi-sider.
Web-sidene er under stadig utvikling da vi forsøker å finne varige løsninger for
en hensiktsmessig overvåking.
Resultatene kan du
følge her. En mer utfyllende rapport blir å finne i neste nummer av Gudnjoloddi
og årsrapporten.
|
|
En AnaBat Swift registrerer våraktiviteten 2022. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
4. mars 2023
De første flygende
flaggermusene dukker opp
▲
Mars er den måneden
flaggermusene våkner opp fra dvalen. I Mønsted kalkgruber forsvinner typisk de
fleste dyrene ut av gruvene i løpet av denne måneden. Men det er fortsatt kaldt
ute de fleste steder, så det er sjelden flygende flaggermus blir observert. Men
på gunstige lokaliteter (sørskråninger) med et godt regionalt klima, kan en se
flaggermus tidlig under enkelte kvelder når temperaturen kryper over 6-7 grader.
Dette er gjerne kystnære områder på Sørvestlandet (Kristiansamd til Bergen) og i
Danmark eller Skåne.
Følg med på våre
web-sider om
fenologi. Der kan du finne informasjon om temperaturene rundt om i
Skandinavia, samt tidlige flaggermusobservasjoner. Send oss gjerne
tips.
|
|
Brunlangøre kan være aktiv tidlig på våren hvis anledningen tilbyr seg.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
25.
februar 2023
Støy fra
vindturbiner påvirker jaktaktiviteten hos flaggermus
▲
I en artikkel
publisert i tidsskriftet Journal of Applied Ecology sist år, konkluderes
det med at arter som lytter seg fram til sine byttedyr har problemer med å høre
insektene. Det dreier seg om flere av musøre-artene og langørene.
Det er støy fra vindturbinenes rotorblader som
forårsaker problemet, og det er særlig de store vindturbinene som avgir mye
støy. Fenomenet kunne registreres flere hundre meter fra vindturbinene.
Problemet knyttet
til dette er ikke at dyr blir skadet av vindturbinene, slik det tradisjonelt har
vært fokus på, men at arealene blir uegnet som jaktområde for disse artene.
Dette er spesielt viktig der turbiner er plassert i skogsområder. Derfor er det
viktig å erstatte disse områdene som blir uegnet for jaktende musører, med
tilsvarende habitater utenfor støysonen.
Kilde: Ellerbrok, Julia S.;
Anna Delius, Franziska Peter, Nina Farwig & Christian C. Voight. 2022.
Activity of forest
specialist bats decreases towards wind turbines at forest sites.
Journal of Applied Ecology 59:
2497-2506.
|
|
Brunlangøre lytter seg fram til sine byttedyr. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
18.
februar 2023
Vinterkåte
flaggermus
▲
NIFFs Leif Gjerde har
studert arten grå skimmelflaggermus i Skandinavia siden 1994. Han har bl.a.
besøkt alle kystbyene fra Stavanger til Halden, og kartlagt artens høstforekomst
i flere svenske og danske byer. Vår kunnskap om dyrenes aktivitet under
paringstiden om høsten er relativt stor, men vi vet lite om hvor de overvintrer
eller spillaktiviteten om vinteren og våren.
Grå skimmelflaggermus har sitt kurtisespill fra
midten av september og fram til Jul, hvis været tillater. Denne
aktivitetsperioden kan forlenges ut på nyåret hvis det oppstår gunstige
værforhold. Bengt Edqvist har hatt en detektor stående i tettstedet Taberg i
Småland i vinter. Den viste spillaktivitet 10.-12. januar, samt 11. og 13.
februar.
Boka Social Calls
of the Bats of Britain and Ireland ble publisert i andre utgave sist år. Den
inneholder mye av kunnskapen som Gjerde har tilegnet seg gjennom sitt arbeide,
spesielt fra bydelen Romsås i Oslo. Vil du lære mer om grå
skimmelflaggermus eller prosjektet på
Romsås, finnes det
egne web-sider du kan lese.
|
|
Klippen ved Taberg. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
11.
februar 2023
Mønsted kalkgruver
slutter med vintervisning av flaggermus
▲
Stiftelsen Mønsted kalkgruber
startet for over ti år siden med flaggermusturer inne i kalkgruvene der
flaggermusene går i dvale. Praksisen var ny og unik. Samtidig var det tabulagt å
arrangere turer som risikerer å vekke dyrene. Dette reduserer dyrenes mulighet
for å overleve vinteren fordi deres fettreserver blir redusert.
Selve visningen foregikk kun i en meget begrenset
del av gruvene under vinterferien. Først var det kun helgene, men senere har de
praktisert turer under alle dagene i vinterferien. Området som ble vist fram
hadde relativt få flaggermus. Samtidig var det gjennomført tellinger vinterstid
som indikerer at den menneskelig aktiviteten i gruvene, slik den er praktisert
fram til nå, hadde liten effekt på antall flaggermus i gruvene. Det samme er
forøvrig også påvist ved Thinbæk gruver rett sør for Aalborg.
Flaggermussafari under vinterferien ga god
økonomisk uttelling, og var akseptert av både Miljøstyrelsen (tidligere
Naturstyrelsen, og før dette Skov- og Naturstyrelsen) og Danmarks
fremste flaggermusforsker Hans Jørgen Baagøe fra Zoologisk museum i København.
|
|
Visning ved Mønsted kalkgruber i 2012.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
4.
februar 2023
Hvordan påvirker kaldeste måned flaggermusenes utbredelse i Skandinavia?
▲
Skandinavia har en
rekke vegetasjonssoner som reflekterer de klimatiske forhold gjennom mange år.
Det er vegetasjonssonene som vi bruker som utgangspunkt for artenes utbredelse.
Vegetasjonen er et resultat av flere års tilpasning til klimaet, og gir således
også en indikasjon på områdets temperaturforhold gjennom året. I
barskogsområdene er vintrene kalde og dyrene benytter underjordiske steder for
overvintring.
Men i den nemorale sonen (Danmark og Skåne) samt
kystnære områder når temperaturen i januar sjelden kuldegrader, og da kun i
korte perioder. Det er disse områdene pipistrellartene trekker til om høsten.
Våre arter pygme-, bånd- og trollpipistrell trekker til disse områdene hvor de
overvintrer på eksponerte lokaliteter som under broer, i hule trær, eller i
husvegger. Samtidig kan disse artene være delvis aktive, særlig når de har behov
for å drikke. Disse områdene er snø- og frostfrie, så pipistrellene har
muligheten til å fly ut for å drikke.
Flaggermus som overvintrer på de tradisjonelle
stedene som grotter, gruver, bunkere, festningsanlegg, jordkjellere, steinrøyser
o.l. har ikke behov for å drikke fordi fuktigheten er nesten 100% på disse
stedene. Men pipistrellene overvintrer på eksponerte steder der temperaturen
svinger mye mer og fuktigheten er betydelig lavere. I praksis er området der vi
finner pipistrellene vinterstid den samme som utbredelsen til bergflette (eføy).
Denne planten tåler ikke frost i lengre perioder.
Mønsted kalkminer ved Viborg har siden 2012
registrert aktiviteten til de overvintrende flaggermusene i sine gruver. En
teller har registrert inn- og utflyvende dyr kontinuerlig døgnet rundt, og
presentert dette grafisk. Denne informasjonen var tilgjengelig på deres
web-sider fram til sist vinter. Dette var et viktig bidrag til alle som arbeidet
med flaggermus som trengte supplerende data for deres arbeide. Dette være seg
konsulenter, forskere og andre interesserte.
NIFF overvåker også
vintertemperaturen ved våre fenologistasjoner i Skandinavia. Mer informasjon om
temaet finnes i neste nummer av Gudnjoloddi. Meld deg inn så får du mye
informasjon om flaggermus.
|
|
Inngang til nedre stoll ved Romsåsen gruver i Østfold den 11. februar
2021. Her er både flaggermusene og temperaturen overvåket gjennom flere år.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
28.
januar 2023
Ny kunnskap om
trekkende flaggermus på IBROS konferansen
▲
Nylig ble
2nd International Bat
Research Online Symposium organisert av
Christian C. Voigt
og hans stab fra
Leibniz Institute
of Zoo and Wildlife Research. Symposiet ble
organisert den 24. og 25. februar, og hadde som underliggende tema om daglige og
sesongmessige bevegelser hos flaggermus. Rundt
250 personer fra
34
land deltok på
webinaret
som presenterte en rekke foredrag og postere i det todagers lange symposiet. Et
hefte er også laget, der alle referatene er inkludert. Heftet kan lastes ned fra
Leibniz-IWZ sin
web-sider.
Symposiet
vil bli presentert i neste utgave av
Fennoscandian Bats
og Gudnjoloddi.
Videre,
vil de mest
spennende resultatene bli postert på flaggermus.no innimellom.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
21.
januar 2023
Januar er
flaggermusene i dvale
▲
Vinterstid er det
kaldt og ingen insekter. Derfor går flaggermus i dvale vinterstid for å spare på
energien. De opparbeider seg store fettreserver som skal vare gjennom
vintermånedene. Dvaleperioden varierer mellom regioner. Det er tilgang på
insekter som regulerer flaggermusaktiviteten, og således er nattetemperaturen
viktig. Først må det være slutt på frosten. Dette dreper insektene. Samtidig må
nattetemperaturen være over 6 grader for at insektene skal begynne å bli aktive.
Vinterdvalen starter
for enkelte arter allerede i oktober, og kan vare til mai. Men desember, januar
og februar regnes som vinterhøytiden. Januar er normalt kaldeste måned, og
derfor er det på denne tiden forskerne kartlegger overvintringsstedene. Men vi
vet fortsatt lite om dyrene på denne årstiden. Vet du om overvintrende
flaggermus, eller har sett en i vinterperioden, gi oss gjerne tips på
niff@flaggermus.no.
|
|
Flaggermus er spesielt sårbare for forstyrrelser om vinteren. Foto: Leif
Yngve Gjerde. |
Lørdag
14.
januar 2023
Bjerkreim kommune
ignorer flere naturvernlover
▲
Krav om
konsekvensutredninger ved byggesaker som påvirker natur er nedfelt i Plan- og
bygningsloven, Miljøinformasjonsloven og Naturmangfoldloven.
Samtidig har vi forpliktet oss til å følge den europeiske flaggermusavtalen. I
praksis betyr dette at ved en større del av byggesakene som godkjennes i
kommunen, skal det stilles krav til konsekvensutredninger på natur. Dette
inkluderer bl.a. ved oppføring av nybygg inklusiv vindmøller, samt veibygging.
Flaggermus skal alltid være en del av denne pakka.
NIFF har i 2022 undersøkt hvorvidt kommunene
følger opp sine juridiske forpliktelser når det gjelder flaggermus. Et svar fra
kommunalsjef for landbruk, miljø og teknikk (dvs. teknisk sjef), Kristian
Nomedal i Bjerkreim kommune, sier at de aldri har gjennomført noen lovforpliktet
konsekvensutredning på flaggermus de siste 25 årene.
Kommunen har
allerede en vindpark med 70 vindmøller. Byggestart var i 2017. Ifølge kommunen
er det ikke utført konsekvensutredninger på flaggermus. Bjerkreim ligger på
sørvestlandet som er et viktig område for trekkende og overvintrende flaggermus.
|
|
|
Lørdag
7. januar 2023
Vinteraktive
flaggermus
▲
Tidligere trodde
forskerne at flaggermus var innaktive om vinteren. Aktiviteten av jaktende
flaggermus reflekterer utetemperaturen. Er det for kaldt (under 6ºC) er det
nesten ingen aktive insekter. Men enkelte kvelder kan det bli varmt nok, og
denne varmen når insektene, særlig i områder det ikke er snødekke. Også
sørvendte skråninger kan samle solvarme og avgi varme tidlig på kvelden.
Men for at flaggermusene skal kunne følge med på
været, må den delvis være eksponert selv. Dyr som gjemmer seg under jorden
(grotter, gruver mm.) har ingen forutsetning for å vite om det er mildt ute en
kveld. Det har derimot de treboende overvintrerne som også kan bruke bygninger.
Dette er arter som ofte benytter områder som er snøfritt hele vinteren, og hvor
de kan fly ut for å drikke. Slike arter er alle våre pipistreller, langørene,
barbastellen og aftenseilerne.
Studier i Europa har vist at pipistrellene kan
fly ute for å finne føde i vintermånedene desember, januar og februar. Selv om
antallet er mye lavere enn om sommeren. Men andre arter kan også være aktive
hvis kvelden er mild nok.
Vinteraktive
flaggermus er aldri tidligere studert i Skandinavia. Men på årets første dag ble
det i Skåne registrert aktivitet hos både i januar ble pygmépipistrell (1
registrering) og brunaftenseiler (5 registreringer). Det er Rune Gerell og Karin
G. Lundberg som har gjort registreringene med en ultralyddetektor.
Observasjonene er gjort i en hage ved Tågratorp i Sjöbo og dreier seg om
jaktaktaktivitet.
|
|
Foto: Kjetil Rolseth. |
Søndag
1.
januar 2023
Et helt direktorat
innmeldt som medlemmer i NIFF
▲
For organisasjonens
del har vi stadig økede begrensninger og selvråderett. Enkelte norske medlemmer,
og alle svenske og danske medlemmer har ikke muligheten til å søke om
prosjektmidler som skal brukes i Norge. Det er nemlig ikke mulig å søke uten
BankId. Samtidig kan vi ikke rapportere inn prosjekter heller. BankId er knyttet
til privatpersoner og ikke organisasjonen. Den som bruker BankId’en vil bli
registrert og gjort ansvarlig, selv om det er en annen medlem som gjør dette. Et
annet eksempel er en varsling til Rissa kommune om brudd på dyrevelferdsloven
resulterte i ingen svar. De sendte svaret til en tredjepart som var Altinn ved
Brønnøysundsregistrene. Altinn hadde da ingen rutiner for å videresende svaret
fra kommunen, som medførte at vi aldri fikk et svar.
Det var Direktoratet for forvaltning og IKT
(Difi), gjennom tidligere politidirektør Ingelin Christine Killengren (født
12.11.1947), som startet prosessen med å digitalisere Norge. Prosessen har ikke
tatt hensyn for at en større del av befolkningen delvis eller helt ikke kan
bruke digitale plattformer. Derimot blir digitaliseringen påtvunget alle
borgere, der de som faller utenfor ikke får hjelp. Samtidig tas det antagelser,
uten borgeres samtykke, om at folk godtar stadig økende digitalisering.
Som en protest mot dette har vi valgt å
tvangsinnmelde alle de 374 ansatte i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).
Det er dette direktoratet som har størst ansvar og skyld i digitaliseringen, og
vi mener det er riktig at de får smake sin egen medisin. Dette er også i tråd
med Regjeringens praksis og statsforvaltere som NAV, Skattedirektoratet og andre
der disse tar beslutninger uten at borgerne selv spørres om beslutninger som
direkte påvirker dem.
Innmeldingen ble
registrert 30. desember 2022, og ihht foreningens vedtektene må de skriftelig
(ikke digitalt) melde seg ut hvis de ikke ønsker å være medlem. Kun medlemmer
som er à jour kan melde seg ut. Dette betyr at de også må betale
medlemskontingent for 2023 før dette kan bli aktuelt.
|
|
Bilde. |
Lørdag
24.
desember 2022
Telenor forstyrrer
oppholdssted for grå skimmelflaggermus på Romsås
▲
For noen dager siden
fikk vi en telefon fra Magne Botten Gustavsen som arbeider hos Smart Elektro.
Han arbeidet med å skifte ut noen strømledninger i Televerkets bygg (Telenor)
som ligger ved siden av Røverkollen på Romsås i Oslo. Han hadde funnet
flaggermusekskrementer i hulrommene der ledningen trekkes igjennom og var
bekymret for smitte. Det ble opplyst at det er ingen smitterisiko forbundet med
ekskrementene, men at Romsås har en stor bestand av høstspillende grå
skimmelflaggermus som benytter hulrom i bygningene. At det er funnet
ekskrementer indikerer at de plassene som elektrikeren trekker ledninger kan
innholde flaggermus. Det ble derfor bedt om at han er aktsom ved sitt arbeide
for ikke å skade dyrene. Men han var lite mottakelig for dette, da han mente det
ikke var noen flaggermus der. Dette fordi han ikke hadde sett noen ved de
partiene han hadde undersøkt.
På denne årstiden
kan flaggermusene være i dvale. Hvis en skal gjennomføre arbeid på steder der
det er risiko for overvintrende flaggermus, er det viktig å ringe oss om råd.
Hvis det ikke forsøkes å ta hensyn, risikerer en å bryte loven.
|
|
Romsåsen i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
17.
desember 2022
NIFF fått egen
bankkonto igjen
▲
I 2020 mistet vi vår bankkonto i Aurskog Sparebank
fordi vi kritiserte banken for at erklæringen de ønsket vi skulle signere (som
benytter Hvitvaskingsloven som påskudd), også kalt Quisling-erklæringen, er
brudd på Grunnlovens § 102 om fri kommunikasjon.
Det viser seg at bankene generelt er lite villig
til å åpne en foreningskonto som har liten omsetning. Selv sparebankene ønsker
høy profitt og velger å avvise små foreninger. Dette til tross for at foreningen
dekker sparebankens kommune, og sparebanken gir tilskudd til lokale foreninger.
Det benyttes pressmidler som at disponenthaver må bli totalkunde banken. Dette
er selvfølgelig utpressing og uholdbart.
Typisk saboterer bankene ved å ikke besvare
henvendelsene, ignorere dem eller sørge for at saken tar måneder mellom hver
henvendelse. Vi har forsøkt å åpne konto i Blaker Sparebank, Høland &
Setskog Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank.
Nå har vi fått konto i DnB, som er Norges mest
ustabile bank. Den er statseid, og et resultat av en rekke fusjoneringer fra
bl.a. Postgiro/Postbanken, Den norske Creditbank, Bergen Bank og Sparebank NOR.
|
|
|
Lørdag
10. desember 2022
Ny inspirasjonsbok
publisert av tidligere NIFF medlem Jens Rydell
▲
En ny håndbok om
flaggermusenes økologi er nå ferdig for utsendelse. Boka har vært under
utarbeiding en tid, men blir tilgjengelig på markedet til neste år. Det er
Exetor-baserte firmaet Pelagic Publishing som lanserer boka
«A miscellany of bats»,
på vegne av Fenton og avdøde svenske forskeren Rydell.
Melville Brock
Fenton er æredsprofessor ved Waterloo Universitetet i Ontario, Canada. Jens
Rydell var forsker og fotograf knyttet til Lunds Universitet i Skåne. Begge
forfattere har doktorgrad på flaggermus, med en livslang hengivenhet til faget.
Boka er nå ferdig
trykt, og vil være tilgjengelig fra 10. januar neste år. Kostnaden er på 30
britiske pund. Boka har fått tildelt ISBN number 978-1-78427-294-4.
Vi har mottatt et eksemplar av boka som vil bli
beskrevet i Fennoscandian Bats og Gudnjoloddi.
|
|
|
Lørdag
3.
desember 2022
Byggeprosjekt ved
Mosvangen ignorerer flaggermus
▲
Stavanger kommune har
tildelt Multiconsult og LINK Arkitektur ansvaret for å planlegge utviklingen av
Poppeltunet på Mosvangen ved Mosvatnet. Ifølge LINK skal prosjektet ha høye
ambisjoner om miljøriktig bærekraft. I lys av dette ringte Leila Sunniva Berg
fra Multiconsult for å høre om de kunne henge opp flaggermuskasser, og således
kunne ta hensyn til flaggermusene. Det ble opplyst om at kasser har ingen reell
effekt overfor flaggermus da de sjelden bruker kasser og uansett har mange
alternative steder å være.
Det ble foreslått å
integrere løsninger i bygningene som var miljøvennlige overfor flaggermus. Dette
kan være innebygde oppholdsteder i husets ytre skall, samt ta hensyn til valg av
materiale i tak, slik at disse ikke skader flaggermus. Også utearealene kunne
bedres ved valg av trær, samt ta hensyn til eksisterende trær under
byggearbeidet. Imidlertid viste det seg at det var for sent å integrere
løsninger i planarbeidet. Hun håpet at oppføring av spesialkasser for flaggermus
ville kunne kompensere for at de ikke hadde tatt hensyn til flaggermus under
planleggingen av Poppeltunet.
|
|
Poppeltunet skal bygges på andre siden av Mosvatnet, uten at lovpålagte
hensyn er tatt. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
19. november 2022
Mangeårig
flaggermusutstilling ved Mønsted kalkgruber stjålet
▲
Den 26. februar 2006
fikk stiftelsen overlevert sju utstoppede dyr som skulle brukes i deres
utstilling. Dette inkluderte fire flaggermus som alle var fra Danmark. Ei
brandtflaggermus (skogmusøre), vannflaggermus (vannmusøre), sørflaggermus (sørserotine)
og frynseflaggermus (frynsemusøre) var blant dyrene. Dyrene var utleid
vederlagsfritt, som en del av samarbeidet mellom stiftelsen og NIFF. Dyrene
regnes som uerstatlige, spesielt frynseflaggermusa. Dette var et eksemplar kjøpt
fra en taksidermist i Aalborg, og var ringmerket i 1971. Dette eksemplaret
representerer trolig det eldste funnet av arten i verden.
Ved besøk hos Mønsted kalkgruber i august
viste det seg at den gamle utstillingen var skiftet ut. En mangeårig ansatt
kunne ikke fortelle hva som var skjedd med våre utleide dyr.
Den gamle bestyrer Per Bugge Vegger gikk av med
pensjon 1. mai 2019, etter 21 års drift med stiftelsen ved gruvene. Siden har
det vært to nye bestyrere, og to av de tre opprinnelige ansatte har sluttet
grunnet interne problemer. Dagens stiftelse er et nytt opprettet for å overkjøre
den gamle.
De utstoppede dyrene
er individuelt merket og registrert hos Naturstyrelsen i Danmark. Det er derfor
ikke mulig for «nye eiere» å si at dyrene tilhører dem. Kontrakten sier at
dyrene skal returneres rettmessig eier som er NIFF. Foreningen avventer en
avklaring fra den nyeste stiftelsen.
|
|
De utstoppede flaggermusene ved Mønsted kalkgruber har unik historisk
verdi. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
12.
november 2022
Flaggermusverksted
ved Nasjonalmuseet for kunst
▲
NIFF var invitert til
å delta på et skyggeverksted ved vår største nasjonalmuseum som nettopp ble
åpnet på Vestbanen. Arrangementet ble holdt søndag 30. oktober, i forbindelse
med Halloween-helga.
NIFF hadde en sammensatt utstilling på et
dobbeltbord langsmed veggen. Her ble det vist fram fag- og skjønnlitteratur,
egne publikasjoner, flaggermuskosedyr, ultralydsdetektorer, en utstoppet
flaggermus, og fem eksempler på flaggermuskasser.
Det var allerede kø
når vi åpnet dørene kl. 1200. Det var en jevn strøm med barn og voksne da det
jevnt over var alltid rundt 50 mennesker i lokalene. Dørene stengte kl. 1600.
Anslagsvis har det vært rundt 400 mennesker innom verkstedet.
|
|
Flaggermusverksted ved Nasjonalmuseet for kunst. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
29.
oktober 2022
Utterslev Mose er
muligens Skandinavias rikeste flaggermuslokalitet
▲
Utterslev Mose utgjør
et ca 3 km2 stort område bestående av fire sjøer med flere småøyer og
mye sumpvegetasjon. Området er tilrettelagt for folk da det meste av
landområdene som grenser ned mot sjøene er omgjort til parkområder. Arealene var
opprinnelig en myr som var knyttet til Københavns forsvarslinje Vestvollen, som
strekker seg fra Utterslev Mose og ned til Køge Bukt.
Sjøene er næringsrike og kjent for sitt rike
fuglefauna. I år 2000 ble området fredet. Det er også registrert en rik
flaggermusfauna i området. Høy produksjon av insekter gjør arealene viktige som
furasjeringsområde. Arter som brunaftenseiler, sørserotine, grå
skimmelflaggermus, vannmusøre, pygmé-, bånd-, og troldpipistrell er alle
registrert her.
Sommeren 2022
foretok NIFF registreringer gjennom flere dager i området. Passive detektorer
ble utplassert ved alle de fire sjøene, og det ble foretatt transekter rundt de
tre største sjøene. Resultatet kan ses i neste nummer av Gudnjoloddi. Vi har
også laget en egen
web-side.
|
|
Utterslev Mose i København. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
22.
oktober 2022
Stengte riksgrenser
under korona-pandemien var ulovlig
▲
Under Covid-19
pandemien innførte den norske regjering innreiserestriksjoner hvor en rekke
lokalveier var stengt mot innreise til Norge. De som ble tatt for dette ble dømt
på stedet av politiet. Straffen var 15.000 kroner, eller fengselstraff. Enkelte
grupper hadde lov til å passere grensen, men det var hele tiden uklart om hvem
dette gjalt, og for hvilket grenseveier. Håndhevelsen av reglene var i praksis
individuell, avhengig av den enkelte politimann, toller eller soldat sin
tolkning av reglene og den reisendes dokumentasjon.
NIFF ble stanset i en slik kontroll og fikk
15.000 kroner i straff. Vi har ikke vedtatt boten, som ble gitt i forbindelse
med et opparbeidet biltransekt mellom Romerike og vestre Värmland.
Nå viser det seg at
politiets praksis med stans og bøtelegging på grensen var ulovlig. Eidsivating
lagmannsrett konstanterte den 14. september (dom LE-2022-68294) at politiet brøt
loven fra 16. november 2020. Schengen-avtalen Norge har inngått krever
bevegelsesfrihet innen sitt område. Midlertidig stenging av grensen kan kun
gjøres for maksimalt 6 måneder. Norge hadde de fleste grensepasseringene stengt
under praktisk talt hele pandemiens to år.
|
|
Under større del av pandemien var de lokale veien helt stengt for
kryssing. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
15.
oktober 2022
Ny flaggermusart i
Arktis
▲
Den 3. oktober ble det registrert ei
brunaftenseiler rett ved Målselva i Øverbygd i Indre Troms. Den ble funnet
hengende på et trillebårhjul av beboer Laila Solberg. Fire dager senere ble den
kontrollert av en forsker fra Universitetet i Tromsø. Da var den død. Hvor lenge
flaggermusa har vært død, og når den først dukket opp er ukjent.
Området hvor flaggermusa ble funnet ligger nord
for Polarsirkelen. Det finnes en liten bestand av nordserotine i dette området,
som sammen med Pasvik innehar den nordligste forekomsten av nordserotine i
verden.
Brunaftenseiler er kjent for å fly lange
avstander da dette er en trekkende art. Nordligste bestand i Norge finnes ved
Kongsvinger, men enkeltfunn er gjort så langt nord som til Tynset i Hedmark.
Første og eneste funn av arten der et levende dyr er kontrollert i hånden, er
fra Finnøy i Ryfylket.
Mer om funnet og flaggermus i Arktis blir å finne i neste nummer av
Leðrblaka Express og Gudnjoloddi.
|
|
Brunaftenseiler. Foto: François Schwaab. |
Tirsdag
4.
oktober 2022
Postverket, en skam
for Norge
▲
I år 2000 var Postverket kanskje på sitt største
når det gjaldt kapasitet, dekningsgrad, effektivitet og integritet. Siden da har
Postverket omstrukturert seg kraftig for å bli mer effektiv og lønnsom. Et av de
første trekkene var når de kjøpte opp en rekke firmaer og la dem under navnet
Bring. Siden da har Postverket drevet Bring og Posten Norge
som to parallelle bedrifter under samme konsern.
Dog har det gått nedover for Postverket de siste
20 årene. Nesten alle postkontorer er lagt ned, Postgiro (senere Postbanken) er
forduftet, frimerkene har ingen funksjon lengre, og budbærere leverer posten to
eller tre ganger i uka. Tidligere ble den levert 6 dager hver uke.
NIFF fikk i sommer tilsendt en bok som alminnelig
brevpost fra England. Den ble sendt 4. juli, men kom ikke fram før 26. august.
Forsendelsen ble etterlyst og leverandør sendte ny bok før den første ankom.
Denne ble sendt 22. august, og var framme 4. oktober. I "gamle dager" tok en
slik forsendelse 3-5 dager. Nå tok det henholdsvis 43 og 52 dager. Posten
Norge (tidligere Postverket) kaller dette effektivitet. Jeg tipper Royal
Mail har lagt seg i en lignende posisjon.
|
|
|
Lørdag
24.
september 2022
Fenologistudier
utsatt til våren
▲
De passive
detektorene NIFF benytter i fenologistudiene er over flere år blitt slitt ut.
Det er viktig at disse fungerer optimalt og at opptakene (mikrofonenes
følsomhet) er sammenlignbare både i løpet av sesongen og mellom sesongene. Dette
betyr at de trenger regelmessige servicekontroller der mikrofonene også
oppgraderes etter behov. Vi fikk endelig nok midler til å utføre dette arbeidet.
Detektorene skal således kunne benyttes når vårsesongen starter.
|
|
En AnaBat Swift ved Leira.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
17.
september 2022
Zero Crossing er
fortsatt overlegen overfor Full Spectrum
▲
I begynnelsen av 2000-tallet
utviklet Chris Corben, i samarbeid med
Titley Scientific,
en
passiv detektor
for å registrere flaggermusenes aktivitet
gjennom deres lyder.
Dengang var batterienes levetid og SD kortets
langringskapasitet en sterk begrensende faktor for hvor lenge detektorene kunne
gjøre opptak uten tilsyn. Full Spektrum lagrer mye unødvendig informasjon som
raskt fyller opp kortet og tømmer batteriene. For å overkomme dette problemet,
utviklet Cris Corben en detektor som registrerte
Zero Crossing (ZC).
Dette er en enklere metode i å samle lyddata, og krever praktisk talt ingen
plass for data. Med en enklere metode for lydregistrering, var det ikke behov
for så mye energi (batterikapasitet).
Dog,
er det mange europeiske forskere som ikke
aksepterer Zero Crossing
som en fullgod teknologi ved identifisering
av flaggermusenes ultralyd. Men ved utvikling av nye detektorer og
analyseprogram, er både
Full Spectrum (FS) og
Zero Crossing (ZC) inkludert. Dette
er rett og slett for å fange opp hele markedet. Men tendensen er at
Zero Crossing kan fases ut over tid.
I august og september ble
det gjennomført konsekvensutredninger ved flere vindmølleprosjekt i Danmark. Da
ble det åpenbart at Zero
Crossing fortsatt er fullt overlegent
overfor Full Spectrum
når ultralydene skal registreres over flere
netter. Allerede etter tredje natt, med 30 timers drift, var flere SD kort
fulle. Dette viser at ZC
vil fortsette å være overlegent i mange år
fortsatt. Dessuten er ZC den underliggende teknologien som benyttes ved
automatiske identifiseringsprogrammer, slik som
Wildlife Acoustics sitt
dataprogram
Kaleidoscope.
|
|
Chris Corben utviklet detektoren med Zero Crossing. Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Lørdag
10.
september 2022
Høstspillende grå skimmelflaggermus starter nå
▲
Denne arten jakter
om sommeren insekter over innsjøer, for deretter å trekke inn til byene om
høsten hvor de har sitt kurtisespill og etter hvert overvintrer. Under
paringstiden om høsten utfører de en spillflukt der lyden er hørbar for folk
flest under 55 år. Høye bygningskonstruksjoner er deres møteplass. Dette er
høyblokker, industribygg, siloer, kirker, steinbrudd eller naturlige klipper som
har en minstehøyde som tilsvarer 9 etasjer.
Artens kjerneområde ligger i sørlige Skandinavia, syd for linjen Oslo-Stockholm.
Dette inkluderer også byene
Aarhus
og
København.
Men den er
også funnet flere steder i Nord-Tyskland.
I resten av
Europa har arten en flekkvis utbredelse.
Imidlertid,
artens begrensede forekomst mange steder, skyldes heller manglende kartlegging
enn den reelle utbredelsen.
Høstsesongen starter i september
og varer til
Jul hvis været tillater. Deres kurtisespill kan observeres ved temperaturer ned
til
0ºC, også
når
landskapet er dekket med snø! Arten er funnet så langt syd som Sveits og
Slovenia, og trekkende individer er registrert i
Pyreneene.
De siste
årtier er arten rapportert årlig fra flaggermusmottak i det sydlige England.
Mer
informasjon
om
artens aktivitet om høsten kan leses på vår prosjektside fra bydelen
Romsås i Oslo, samt vår
europeiske web-side.
|
|
Grå skimmelflaggermus. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
3.
september 2022
Høsten er i
anmarsj, og vi starter fenologistudiene
▲
Om høsten forsvinner
flaggermusene gradvis for å gå i dvale. Også noen arter trekker. Men denne
endringen skjer gradvis men hurtig, avhengig av insekttilgangen. Det kan
fortsatt være mildt, men insektene forsvinner uansett i påvente av kulden som
kan komme når som helst. Dette betyr at flaggermusene også forsvinner. De fleste
går i dvale der de lever om sommeren, men noen trekker også til Götaland,
Danmark eller Ryfylke. Her er vintertemperaturen høy nok til at kan gå i dvale i
hule trær eller andre mer eksponerte steder. Insektene er også aktive i disse
områdene lengre ut på høsten. Så når flaggermusene forsvinner fra Østlandet
eller Svealand, er de fortsatt aktive på Sjælland, Skåne og Sønderjylland.
Våre fenologisider
for høsten 2022 er nå satt opp, og vi ønsker at folk skal sende inn sine
observasjoner så vi kan følge hvordan flaggermusaktiviteten om høsten gradvis
endrer seg. Det er morsomt for folk å følge med endringene, og kunnskapen er
viktig i flaggermusforskningen.
|
|
Bogstadvannet
med Bogstad besøksgård i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde.
|
Lørdag
27.
august 2022
Norway
Grant projekt
stanser fenologistudier til
NIFF
▲
NIFF
har i en årrekke samarbeidet med
Norske Naturveiledere (Naturopa) der
vi har benyttet felles utstyr samt hatt delt kontor.
Naturopa utfører en rekke oppdrag knyttet
til flaggermus som samtidig finansierer deres ideelle arbeide. Først var de
registrert som en stiftelse, men utgjør idag en privat forening med den samme
målsetningen.
Naturopa fikk i august 2021 bevilget et Norway Grant prosjekt fra EFTA.
Prosjektet involverte en polsk kommune
(Piaseczyński
powiat) som
fungerer som prosjektansvarlig.
Inntektene
fra dette prosjektet var integrert i Naturopa sitt budsjett for høsten 2021 og
våren 2022. Dette inkluderte service og oppgradering av våre passive detektorer.
Imidlertid har ikke den polske kommunen imøtekommet sine forpliktelser i
prosjektet, og utestående prosjektmidler er fortsatt ikke mottatt et år etter at
prosjektet startet. Dette har medført at nødvendig vedlikehold av vårt utstyr er
uteblitt, og således ikke var tilgjengelig for årets fenologistudier.
|
|
En AnaBat Swift ved Østensøvannet i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
20.
august 2022
Ny bok om
flaggermusenes sosiale lyder
▲
Pelagic
Publishing har denne sommeren publisert den
andre utgaven av boka
Social
Calls of the Bats of Brittain and Ireland.
Boka er en utvidet og oppdatert versjon av
første utgave som ble publisert for 8 år siden.
Den over 300-sider boka, som er skrevet av
Neil Middleton, Andrew Froud
og
Keith French, beskriver sosiale lyder til
23 flaggermusarter. Dette inkluderer alle
fastboende og regulære flaggermusarter funnet i Storbritania og Irland.
I
praksis inkluderer dette de fleste artene
som finnes i sentral- og Nord-Europa.
Boka presenterer dagsaktuell kunnskap,
gjennom bl.a. 280 figurer or 61 tabeller. Et lydbibliotek er gjort tilgjengelig
for nedlasting på www, der lydene samtidig er markert i teksten som referanse.
NIFF har bidratt med å oppdadere boka. Mye av
kunnskapen på grå skimmelflaggermus som vi har samlet fra prosjektet ved
Romsåsen bydel i Oslo er tatt med i boka. Vår Leif Gjerde var i London i 2016 og
Edinburgh i 2018 for å fortelle om prosjektet på Romsås ved et seminar som
forfatterne av boka organiserte. Denne kunnskapen er også inkludert i boka.
Boka er en
forutsetning for enhver seriøs person som arbeider med flaggermusenes lyder
gjennom sitt arbeide. En fullstendig bokanmeldelse vil bli inkludert i
desember.nummeret av
Fennoscandian Bats.
|
|
|
Lørdag
13.
august 2022
Albino flaggermus
funnet i Sveits
▲
Fargemutasjoner der
dyr får ensidig farge forekommer. Albinisme er den mest kjente formen, og er en
mutasjon som kan forekomme uansett farge arten ellers måtte ha. Av Jordas rundt
1400 flaggermusarter, har det forekommet albinisme hos rundt 40 av disse artene.
Nå rapporteres det
om en albino flaggermus som flaggermusmottaket i Zürich zoologiske hage 12.
juli. Dyret som trolig er en ung pipistrell, ble først registrert hos ParkVets i
den sveitsiske byen Goldau.
Kilde: Bat-News 07/2022,
Nyhetsbrev fra Stiftung Fledermausschutz
|
|
En koloni med
arten Actophylla alba fotografert
i Tortuguero National Park, Costa Rica. Fotografs
pseudonym: Leyo. Kilde: Wikipedia. |
Lørdag
6.
august 2022
Flaggermus ved
gatelys
▲
Fra slutten av juli
måned begynner det å samle seg altmer insekter ved lyskilder. Det er spesielt de
hvite lysene som tiltrekker insekter. Der det er mye insekter finner vi også
flaggermus. Derfor finner vi på sensommeren og høsten flaggermusarter som
nordserotine og pygmépipistrell jaktende ved gatelys. Vi kan finne de i
lysstrålen, men også umiddelbart utenfor. Dette er et fenomen som har vært kjent
i mange år blant flaggermusforskere. Imidlertid er dyrene vanskelig å
artsbestemme da deres ultralyd har en utypisk og høy rytme. Det har også vært
argumentert at disse gatelysene utgjør en trussel mot enkelte insektarter. Men
uansett så blir de fleste gatelysene med tiden erstattet av LED-lys. Hvordan
disse lysene påvirker eller tiltrekker insekter er noe som det er studert mye på
de siste årene.
Vil du lære mer om
flaggermus har vi en rekke publikasjoner og tidsskrifter som du har tilgang til
hvis du melder deg inn i foreningen.
|
|
|
Lørdag
30.
juli 2022
Flaggermusungene er
ute og flyr
▲
Igår
inspiserte vi en koloni med skjegg-/skogmusøre på Nesodden. Det viste seg at
ungene hadde ferdig utviklede vinger, og derfor nå er flyvedyktige. Det varierer
fra art til art når de blir flyvedyktige, men også fra år til år og mellom
regioner. En må regne med at flaggermus i Oslo-området og sørover (Svealand,
Götaland, Danmark og de baltiske øyene) nå kan fly, og er således i ferd med å
forlate sine oppholdssteder.
Under sommeren får vi hyppig meldinger om
flaggermusunger som har forvillet seg og trenger hjelp. Generelt tror de fleste
at dette dreier seg om unger fordi de er så små. Men de fleste flaggermus er
små. Ved innsending av fotografier kan vi for det meste se om de er unger eller
voksne, og ofte hvilken art de tilhører.
Informasjonen vi får fra publikum er viktig for å
følge med på årets sesong, og når de starter og avslutter med ungepass. Dette
brukes videre i vårt arbeide. For å kunne betjene alle som ringer er vi nødt til
å være effektive ved samtalene. Ellers har vi ikke tid til å følge opp alle. Så
vi trenger informasjon om navn på innringer, adresse til der flaggermusa ble
funnet, og noen bilder. Vi benytter ikke MMS, så informasjonen må sendes på
e-post.
Alle
som har en flaggermuskoloni kan bli faddere. Dette innebærer at vi får
informasjon om kolonien, samtidig som fadderen lærer mer om flaggermus.
|
|
Her har vi en musøre fra Nesodden som nettopp hat lært å fly. Foto: Leif
Yngve Gjerde.
|
Lørdag
23.
juli 2022
Stormusøre ny
svensk flaggermusart i spredning
▲
Stormusøre ble funnet
første gang i Sverige i februar 1985 da ett individ ble funnet på en
overvintringslokalitet i Fyledalen i Skåne av Rune Gerell og Karin G. Lundberg.
Arten har aldri eksistert i nåværende Danmark eller Finland. Arten er også borte
fra de nordligste stedene i Tyskland.
Men nå synes arten å
dukke opp i Sverige flere steder. Årlige observasjoner siden 2014 indikerer at
arten er i frammarsj da den observeres stadig ved nye lokaliteter. Om dette er
en reell spredning, eller at flaggermusforskerne har blitt flinkere og mer ivrig
er ikke kjent. Men arten synes nå å ha en fast bestand i Skåne og nærliggende
områder hvor den til nå er registrert rundt 60 ganger.
|
|
Stormusøre (Myotis myotis). Foto: François Schwaab. |
Lørdag
16.
juli 2022
Mosvatnet i
Stavanger: Et flaggermuseldorado under trussel
▲
Mosvatnet i Stavanger
har lenge vært kjent for sine flaggermus. Det store grunne og næringsrike vannet
gir gode muligheter for sultne flaggermus. Fire arter er registrert her, men det
forventes at ytterligere 5 arter vil dukke opp ettersom vannet blir bedre
undersøkt. Det kan nevnes at båndpipistrell ble registrert som ny for Norge,
nettopp her.
Vannet ligger i Stavanger, omgitt av tett
bebyggelse, motorveier og lokalveier. Det er et stadig press på å bygge nærmere
vannet, slik at parkarealet som omgir vannet stadig blir redusert.
Vi har
laget en egen web-side om flaggermus ved
Mosvatnet.
Den var tilgjengelig fra 26. juni 2022.
|
|
Her ble båndpipistrell registrert før arealet ble bebygd. Foto: Leif
Yngve Gjerde. |
Lørdag
9.
juli 2022
Konsekvensutredninger er offentlige etter Miljøinformasjonsloven
▲
I Danmark og tildels
Sverige er det alt flere kommuner og selskaper som følger plikten til å utføre
konsekvensutredninger ved utbygging av områder. Dette kan være planlegging av
veier, industriområder eller bygging av vindturbiner. Men særlig selskapene har
en tendens til å holde disse rapportene unna det offentlige lys.
Utredninger av denne
typen er som følge av en offentlig godkjenningsprosess, og skal være
tilgjengelige. Samtidig påpeker konvensjonen om Miljøinformasjon (implementert i
lovverket i Norge, Sverige og Danmark) at disse rapportene skal være å få tak i.
Videre finnes det i alle de skandinaviske land en pliktavleveringslov der alle
publikasjoner skal avleveres til Staten. I Norge er dette Nasjonalbiblioteket
i Rana (tidligere Universitetsbiblioteket) som arkiverer
«pliktavleveringen». I Danmark er det det Kongelige Bibliotek i København
som behandler «pligtafleveringen», mens i Sverige er det Kungliga biblioteket
i Stockholm som tar imot «pliktleverans».
|
|
|
Lørdag
25.
juni 2022
Trollpipistrell
fløy fra Russland til Genèvesjøen på 63 dager
▲
Trollpipistrell er
kjent for trekke lange avstander i Europa. Den trekker over Nordsjøen mellom
Skandinavia og Skottland, men også mellom Estland og Nederland. Det er lite
kjent hvordan den velger sin trekkrute. Mest naturlig er det om den følger
landskapselementer som kystlinjer og elver.
Denne arten regnes som den lengst-trekkende arten i Europa, og det kommer
stadig rapporter om merkede dyr som er gjenfunnet etter lange avstander. I april
ble det publisert en Russisk artikkel der en trollpipistrell, som var merket i
Borok i det nordvestlige Russland, ble gjenfunnet i landsbyen Lully på den
franske siden av Genèvesjøen. Den hadde da tilbakelagt en strekning på 2.486 km,
forutsatt at den fløy i en rett linje. En må imidlertid anta at den har fulgt
landskapet, noe som trolig medfører en flyvestrekning på over 3.000 km! Dette er
nok verdensrekord på langtflyvende flaggermus.
Flaggermusa som ble funnet var en et år gammel hunn som ble merket 25. juli
2009. Den ble gjenfunnet 26. september samme år. Da hadde det bare gått 63
dager. Så flaggermusa må ha flydd 4-5 mil hver natt.
|
|
En trollpipistrell funnet på Ulaplattformen i Nordsjøen, mellom
Norge og Skottland. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
11.
juni 2022
Jens Rydell med ny
bok om flaggermus
▲
Den
26. juli har det
engelske forlaget Pelagic Publishing planer om å lansere deres nye bok
«A miscellany of bats».
Den er skrevet av kanadieren M. Brock Fenton og svensken Jens Rydell.
Melville Brock
Fenton er æredsprofessor ved University i Waterloo den kanadiske delstaten
Ontario. Jens Rydell var fotograf og flaggermusforsker ved Lunds Universitet i
Sverige. Begge forfatterne har doktorgrader i flaggermus, samt e livslangt
engasjement i forskningen av denne dyregruppen.
Foreløpig deler
Pelagic
lite informasjon om deres nye bok.
Den skal visst nok dekke alle aspekter ved flaggermusenes biodiversitet, økologi
og deres biologi.
Boka planlegges å bli lansert den 26. juli, og vil koste rundt 30 engelske
pund. Boka blir tilgjengelig i papirutgave. Dog er det ennå ikke opplyst om
sidetall eller format. Den har fått tildelt ISBN number is 978-1-78427-294-4.
|
|
|
Lørdag
4.
juni 2022
Barselstuene er
under etablering
▲
På denne tiden av
året blir koloniene etablert. Det er her hunnene samler seg for å føde sin unge.
Forskjellige arter benytter forskjellige miljøer, men generelt der det er mye
varme. De fleste artene benytter bygninger som gir gode muligheter for skjul,
beskyttelse og varme. Det er gjerne lokalområdets beste lokalitet som blir
bebodd, mens nesten alle andre hus står tomme.
Flaggermus gjør ikke skade der de holder til, men
noen praktiske problemer kan følge. De fleste tilfellene lever flaggermusene
side om side med de menneskelige beboerne, uten at de blir oppdaget.
|
|
En koloni med nordserotine i Sør-Trøndelag 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.
|
Lørdag
28.
mai 2022
Alle rapporter om
flaggermus i offentlig forvaltning skal nå registreres
▲
NIFF arbeider nå med å få registrert alle
rapporter der forvaltningen er oppdragsgiver, eller de har stillet krav om
kartlegging av flaggermus. Slik kartlegging kan gjennomføres i forbindelse med
konsekvensutredninger utløst av Plan- og bygningsloven, eller være
nødvendig som grunnlag for kommuneplanen.
Rapportene skal inngå i vår bibliografi på
flaggermuslitteratur i Skandinavia, men er også en viktig kilde til dyrenes
utbredelse og forekomst. Videre vil vi også få undersøkt hvorvidt
Naturmangfoldloven, Miljøinformasjonsloven og Plan- og
bygningsloven følges opp i kommunene.
Alle de 356
kommunene i Norge, 290 i Sverige og 98 i Danmark er inkludert i undersøkelsen.
|
|
|
Lørdag
21.
mai 2022
Nå dukker
flaggermusene opp i sommermørket
▲
Mai er måneden flaggermusene begynner sin normale
jaktaktivitet for å finne flygende insekter. Tidlig i sommersesongen (mai og
juni) synes våtmarksområder å være særlig viktige. Insektene dukker ofte opp her
før ellers på landsjorda. Mange insektarter overvintrer som larver og pupper i
vannet, og kan dukke opp så snart isen går på vannet. Dette skjer gjerne senere
på landjorda.
Nattetemperaturen har stor betydning for
insektaktiviteten. Først når temperaturen kryper over 6 grader, vil det være nok
insekter for at flaggermusene bryr seg om å jakte. Men det er først når
temperaturen øker over 10 grader at insektaktiviteten er på topp. Om våren vil
det derfor være best å finne flaggermus nær vann, og i begynnelsen av kvelden
når lufttemperaturen er på sitt høyeste.
|
|
Langøreflaggermus. Foto: Francois Schwaab.
|
Lørdag
14.
mai 2022
NIFF
skjerper kontrollen på vindkraftverk
▲
Det finnes klare og strenge
regler for konsekvensutredninger av flaggermus i forbindelse med bygging av
vindmøller. Dette er nedfelt i den europeiske flaggermusavtalen,
Miljøinformasjonsloven, Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven. Men
det slurves på alle fronter.
Eier av vindkraftverk, kommunen og NVE
(konsesjonsgiver) slurver alle med å imøtekomme reglene. Denne praksisen er grov
og utbredt.
Nå arbeider NIFF med
å eksponere brudd på reglene. Alle de aktører og personer som bryter reglene
skal nå eksponeres.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde |
Lørdag
7.
mai 2022
Flaggermusene
våkner opp av vinterdvalen
▲
Siden flaggermus er varmblodige og spiser mengder
med flygende insekter, er de nødt til å gå i dvale vinterstid når føden uteblir.
Det er når nattefrosten forsvinner at flaggermusaktiviteten øker og
flaggermusene dukker opp i terrenget.
Skandinavia har store forskjeller i klima, og
snøen ligger fortsatt i høyden både i Norge og Sverige. Det har også vært en
meget sen vår de fleste steder. Selv om mars og april var dominert med godt vær
og sol, var nettene kalde med mange minusgrader. Allikevel viser det seg at
dyrene forlater sine overvintringssteder i løpet av mars og begynnelsen av
april. Men noen kan vente helt til mai.
|
|
Vannmusøre i Romsåsen gruver. Foto: Leif Yngve Gjerde |
Lørdag
30.
april 2022
Trekkende flaggermus tåler sterkere vind
▲
En nederlandsk undersøkelse viste at
trollpipistrell P. nathusii er mer tolerante for sterkere vind enn
båndpipistrell P. pipistrellus. Dette gjalt spesielt under høsttrekket
når det var vind fra øst eller nordøst.
Båndpipistrell
viste ingen favorisering av denne vindretningen.
Resultatene viser at observasjoner rundt
vindmøllenes rotorer under høyere vindhastigheter dreier seg om trekkende
trollpipistrell, og at det er store forskjeller i vindtolleranse mellom
trekkende og stasjonære individer.
Kilde: Boonman, Martijn;
Roland Vliet & Astrid Potiek. Bat activity in windfarms during high wind speed:
is migration a contributing factor? Book of abstracts of oral and poster
presentations of the 6th Conference on wind energy and wildlife impacts. 125
sider. Ingen ISBN.
|
|
Flyvende pipistrell. Foto: Francois Schwaab. |
Lørdag
23.
april 2022
Økt bruk av værdata
i flaggermusforkning
▲
De siste to årene har vi
samlet inn værdata i forbindelse med fenologistasjonene i Skandinavia. Dataene
presenteres grafisk på våre fenologisider for perioden februar-mai, og august
til oktober. Også data knyttet til kurtisespillet for grå skimmelflaggermus er
samlet inn for august til desember.
Imidlertid kan dataene brukes til mye mer. Om
høsten ringer mange inn om flaggermus som er kommet på avveie. Dette skjer
gjerne i første kuldeperiode når flaggermus trekker inn i bygninger for å
overvintre. Også når flaggermusene dukker opp i gruvene som Mønsted, Thinbæk,
Romsåsen er påvirket av utetemperaturen. Likeså når de forlater gruvene om
våren. Også hvor god en sommer har vært for jaktende flaggermus kan gjenspeiles
i nattetemperaturen gjennom sommeren. Med dette kan vi presentere PFN-indeksen (potential
foraging nights).
Derfor
har vi nå startet å samle inn værdata for alle våre stasjoner gjennom hele året.
På denne måten kan dataene benyttes til en rekke formål etter behov.
|
|
|
Lørdag
16.
april 2022
Konferanse om
vindmøller og flaggermus avsluttet
▲
Forrige uke
ble 6th Conference on Wind energy and Wildlife Impacts (CWW)
avsluttet.
Denne konferansen arrangeres hvert annet år, og
det var nå Nederland sin tur til å arrangere den. Konferansen fokuserer på vilt
som tar skade av kollisjoner med vindmøller. Særlig er fugler og flaggermus
utsatt, men også annet vilt som reinsdyr er påvirket av vindmøller. De siste
årene er også off-shore vindmøller blitt mer i fokus. F.eks. kan industrien
påvirke viktige gyteområder for torsk.
Mer om konferansen blir å finne i neste nummer av
Leðrblaka Express og Gudnjoloddi. Enkelte av forskningsresultatene
vil også bli presentert her under nyhetsklippene.
|
|
|
Lørdag
9.
april 2022
Gruver er viktig
for sjeldne flaggermusarter
▲
Grotter og gruver benyttes av mange flaggermusarter som overvintringssted. De
velger kjølige og frostfrie lokaliteter med høy luftfuktighet når de går i dvale
om høsten. De oppholder seg der i flere måneder fram til våren (mars, april). I
Sør- og Mellom-Europa finner vi i mange grotter og gruver tusenvis av
overvintrende flaggermus. Også i Danmark finner vi slike gruver (Mønsted,
Daugbjerg og Thingbæk). Men i Norge, Sverige og Finland er antallene ganske små,
der noen titals dyr regnes som mange. Allikevel er disse gruvene viktige. Ikke
for flaggermusene, men for flaggermusforskere. Arter som vanskelig lar seg
påvise sommerstid gjennom fangst eller detektorsøk, er lette å oppdage om
vinteren når dyrene er i dvale og lett kan observeres på nært hold.
Eksempler på sjeldne arter som nesten er umulig å
finne sommerstid jaktende i terrenget, men dukker opp på overvintringsplassene
er bøkmusøre i Skåne og barbastell i Vestfold.
|
|
Barbastell gjenoppdaget i Norge i mars 2004. Funnet ble gjort i en
vanntunell. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
26.
mars 2022
Vattenfall planerar att bygga vindkraft i Nordsjön
▲
I Norge har Vattenfall och det norska
bolaget Seagust bildat ett samriskbolag. Via samriskbolaget kommer bolagen att
bjuda på licenser i områdena Utsira Nord samt Sørlige Nordsjø II i Nordsjön. Den
norska regeringen har tidigare meddelat att den planerar att bygga ny vindkraft
med kapacitet upp till 4,5 GW, bestående av såväl flytande som bottenmonterade
vindkraftverk. Licensieringsprocessen
väntas pågå under 2022.
Les
mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.
|
|
|
Lørdag
12.
mars 2022
Mønsted kalkgruber
udvider nuværende tællesystem med fotoidentifikation
▲
Mønsted
Kalkgruber have modtaget en projektbevilling fra Miljøstyrelsens pulje «Ekstra
Jagttegnsmidler 2021».
Projektet startes op
i 2022 og går ud på at øge vores viden om flagermusenes aktivitet ved at udvide
det nuværende tællesystem med fotoidentifikation.
Med den
øgede overvågning håber
de
at kunne sætte tal på bestandene af hver enkelt af de arter Mønsted er så
heldige at få besøg af i gruberne og dermed sikre en bedre overvågning og
beskyttelse af vores flagermus.
Les
mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.
|
|
Over 18.000 flaggermus overvintrer i gruvene ved Mønsted i Danmark. Foto:
Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
5.
mars 2022
Tilbakeblikk på
flaggermus de siste 25 år
▲
Som jubileumsår for NIFF sitt arbeide, vil vi
under nyhetsklippene vise et tilbakeblikk på saker som har vært opp de siste 25
år. Dette er også smakebiter på hva som dukker opp i jubileumsbøkene som
omhandler NIFF som organisasjon, forvaltning av flaggermus i Norden og
historiske begivenheter.
|
|
NIFFs treningskurs i Rogaland Arboret i 2003. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
26.
februar 2022
6.
CWW konferansen
i Netherlands går som planlagt
▲
Den første CWW-konferansen ble arrangert i
Trondhjem i løpet av mai 2011, etterfulgt av Vindval-konferansen i Stockholm i
februar 2013. Begge konferansene ble fulgt av NIFF.
Siden er disse konferansene blitt arrangert annet hvert år. Den ble således
arrangert i Berlin i 2015, Lisboa i 2017 og Stirling i 2019.
Den sjette konferansen om vindenergi og påvirkning av dyrelivet (CWW) er
planlagt organisert av Bureau Waardenburg Ecology & Landscape.
Den skulle egentlig ha
vært arrangert
i fjor, men ble utsatt på grunn av Covid-19-pandemien.
Arrangementet
er planlagt gjennomført i Egmond aan Zee i Nederland i perioden 4. - 8. april.
Les
mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.
|
|
Foto:
. |
Lørdag
19.
februar 2022
Aviser spekulerer i ulovlig bildebruk
▲
Aviser har alltid et stort behov for bildemateriell for sine artikler. Så snart
avisen benytter bilder fra andre enn fast ansatte, koster det dem ganske mye.
Fra 1000 til flere tusen kroner for hvert bilde. Det har derfor vært praksis hos
mange redaktører å bare «låne» bilder uten tillatelse. Risikoen for å bli tatt
er ganske liten, og de straffes aldri rettslig. Den eneste konsekvensen er at de
må betale for bildet. I praksis innebærer dette dobbel takst av bildet.
Avisa Valdres benyttet et bilde hentet fra NIFFs
nettside i forbindelse med publisering av en artikkel
13. oktober 2015 om rabies funnet på flaggermus i Valdres. Det var redaktør
Ivar Brynildsen som den gang tok beslutningen om bruk av bildet. Dagens redaktør
(Hilde Havro) ordnet bildeinformasjonen direkte mens NIFF var på telefon med
henne. Dette kunne de ha ordnet ved en av de flere tidligere henvendelsene.
Samtidig ga avisas magasin-redaktør Torbjørn Moen uttrykk for at han mente de
ikke hadde gjort noe galt, til tross for at de ble tatt med buksene nede!
Les
mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert Lørdag
12.
februar 2022
Norske Regjering satser på offshore vindturbiner i Nordsjøen
▲
Den 9. februar la den norske statsministeren Jonas Gahr Støre fram planen om å
bygge ut Sørlige Nordsjø II med flytende vindmøller. Første fase
av Sørlige Nordsjø II vil være på 1500 megawatt. Det svarer til forbruket
til 460.000 husstander. Dyre løsninger med transport
av energien fører til at utbyggingen blir mindre lønnsom, og derfor har
Regjeringen planer om å subsidiere utbyggingen. Det anslås at de første
vindmøllene vil stå klare mellom år 2025 og år 2030.
Det er kjent med at flaggermus flyr mellom
Rogaland og Skottland. Tilnærmet årlig dukker det opp flaggermus på
oljeboringsplattformer i Nordsjøen, og sist ble det høsten 2019 gjort to funn av
trollpipistrell på Ula-plattformen.
Kunnskapen om trekkende flaggermus over Nordsjøen er minimal, og det er per i
dag ikke utført noen konskevensutredninger i dette området. Noe som strider mot
en rekke norske miljøvernlover og den europeiske flaggermusavtalen.
|
|
Offshore vindturbiner i Østersjøen, synlige fra Øresundsbroen.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert lørdag
5.
februar 2022
Vinterferien med flagermussafari i Mønsted kalkgruber
▲
Neste weekend starter
vinterferien i Danmark. Mønsted kalkgruber har i flere år arrangeret
flagermussafari for publikum i gruberne. Gruberne er flagermusenes foretrukne
vinterlogi. Hele 15.000 flagermus overvintrer i kalkgruberne.
Hver
dag i ni dage (12.-20. februar) arrangeres der tur to gange hver dag (kl. 1100
og 1400). Hver tur har en times varighed, og er begrænset med 25 personer hver
tur. Mer information findes på web-siden www.monsted-kalkgruber.dk.
|
|
Flagermussafari i kalkgruben.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
29.
januar 2022
Mønsted kalkgruber udvider sin kapacitet
▲
Kalkgruberne på Jylland, vest for Viborg, udvider sitt tilbud og søger tre nye
sæsonmedarbejdere til sæson 2022. De sidste år har stiftelsen ved Mønsted
kalkgruber udvidet med nye bygninger for publikum. Samtidig går korona-pandemien
mod sit slut. Daglig leder Betina Johansen ser derfor optimistisk på fremtiden.
Frist for ansøgning er senest 7. februar.
|
|
Mønsted Kalkgruber.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert lørdag
22.
januar 2022
Den europeiske
flaggermusavtalen markerer 30 år ▲
Den 4. desember 1991 ble
den europeiske flaggermusavtalen signert i London. Avtalen stiller en rekke krav
til de nasjonale myndighetene, men er ikke effektive før de blir integrert i
nasjonal lovgivning. Lovverket både i Norge og EU dekker flaggermus relativt
godt. Vern av dyrene og deres kolonier finnes i lovverket, og det stilles
strenge krav til konsekvensutredninger ved endret arealbruk. Men hverken
nasjonal lovgivning eller den europeiske flaggermusavtalen har hatt særlig
betydning for vern av flaggermus.
For det første slurves det når
naturvernlovgivning skal følges. Den største lovbryter er forvaltningen selv,
der bl.a. vegvesenet slurver med sine forpliktelser. Samtidig har
miljømyndighetene vært ganske passive og forsiktige med å følge opp avtalens
forpliktelser. Norge har vært det skandinaviske landet som har gjort minst. En
norsk oversettelse av flaggermusavtalen fantes ikke de første ti årene, og
Fylkesmennenes miljøvernavdelinger hadde ikke mottatt kopi av avtalen. Det var
først i 2019 at Miljødirektoratet i Norge laget en veiledning for
vindkraftindustrien. Det er ennå ikke gjennomført noen konsekvensutredning på
flaggermus før, under eller etter oppføring av vindmøller i Norge!
I forbindelse med NIFFs 25 års jubileum har vi
startet å lage et temahefte om de alvorligste lovbruddene som forvaltningen har
stått for. Norge står på førsteplass, men også Danmark og Sverige har «sine
svinn på skogen».
Mer informasjon blir
også å finne
i kommende Gudnoloddi og
Fennoscandian Bats.
|
|
Østerild testcenter registrerte ikke flaggermus under vårtrekket. På
Skagen og Nord-Jylland er det vårtrekket som er mest interessant.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Onsdag
19.
januar 2022
Vår web-side
batlife.info passerer
35.000 besøkende
▲
Vår web-side
batlife.info dekker
informasjon om flaggermus i Europa. Sidene innholder praktisk informasjon om
organisasjoner, leverandører, arrangement mm. Så langt har disse web-sidene hatt
liten pågang. Dels fordi sidene er rettet mot spesielt interesserte
(uinteressant for publikum), og dels fordi ikke mange har kjent til sidene. Vi
har etterhvert inkludert nyhetsklipp på forsiden. Dette med ønske om at flere
besøker siden mer jevnlig.
Etter første uke av januar hadde batlife.info over 100 daglige
besøk. Høyeste tall for én dag var 119 besøkende. På årsbasis blir dette 35.000
besøkende. Det regnes med at antall besøkende vil variere sterkt mellom
sesonger. Samtidig vil tidspunkt for konferanser og workshops påvirke trafikken.
De faktiske tallene for 2022 vil vise seg ved
slutten av året, men web-sidene synes allerede nå å være de mest sentrale i
Europa. Besøksstatistikken er et viktig styringsverktøy for hvordan sidene skal
utvikles, og hva som bør prioriteres.
|
|
|
Lørdag
15.
januar 2022
Flaggermusene er
gått i dvale
▲
Januar og februar er årets
kaldeste periode. Noen flaggermusarter starter å gå i dvale fra september. Arter som
trekker (pipistrellene, aftenseilerne og grå skimmelflaggermus) gjør dette fra
midten av august og ut oktober. Grå skimmelflaggermus har sitt høstspill til
november. Når temperaturen kryper under 6 grader forsvinner insektaktiviteten.
Perioder med høstfrost tar også knekken på mange insekter. Flaggermusene går
derfor gradvis i dvale om høsten, avgjort av art og regionens klimatiske
forhold.
Nå er det høytid for overvintrende flaggermus. Folk snubler over disse i
trappeoppganger, vedskjul og på hytta. Hvis en skrur opp varmen eller begynner å
bruke et rom som har stått urørt, vil ofte flaggermusene dukke opp, hvis de
allerede har funnet seg en dvaleplass hos deg. Gi oss gjerne tips om du finner
flaggermus.
Romsåsen
gruver i Askim (Østfold) har i flere år studert overvintrende flaggermus.
Mønsted kalkgruber på Jylland har flere tusen overvintrende
flaggermus. Disse telles elektronisk hver dag for å overvåke antallet. Det er
også mulig å henge opp
kasser for overvintrende flaggermus. Disse kan benyttes av pipistreller og
aftenseilere på Sørvestlandet, Skåne og i Danmark der vinterklimaet er over null
grader.
|
|
Romsåsen gruver, februar 2021.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert lørdag
8.
januar 2022
Godt Nytt År ønsker
våre lesere
▲
Året 2021 hadde mange
utfordringer pga Covid-19 pandemien. Utsatte konferanser fra 2020 var planlagt
for 2021. Men med pandemien enda mer utbredt i 2021 ble alle fysiske
flaggermuskonferanser, med unntak fra Sverige, avlyst i hele Europa. På toppen
av dette mistet vi våre to mest fremragende flaggermusforskere Ingemar Ahlén og
Jens Rydell. Også å reise fritt i Skandinavia har vært en utfordring. Dette har
påvirket vårt feltarbeide.
De lyse sidene er at året 2021 hadde de fleste
flaggermuskonferansene noensinne arrangert i Europa under samme året. Dette
skyldes at de fleste fysiske konferansene ble arrangert «online» som
web-konferanser.
NIFF er nå 25 år, og også andre feirer sine jubiléer i året som kommer. Det er
med håp at det nye året 2022 skal bli et løft for flaggermusarbeidet.
|
|
Leif Gjerde kontrollerer en overvintrende Brunlangøre.
Foto: Lea Likozar. |
Publisert søndag
2.
januar 2022
Tilbud på boka «Fladdermöss
i en värld av ekon»
▲
Flaggermus i en
verden av ekko er en svensk bok som beskriver verdens flaggermus og deres
levevis. Tekstene og bildene gir et fantastisk innblikk i en verden av lyder og
lukter som flaggermus møter hver kveld.
Boka er på 173 sider, og ble publisert i 2015 av forfatterne Johan Eklöf og Jens
Rydell.
Boka er til salg hos
Natur og Fritid til sterkt redusert pris (fra 348 til 149 kroner).
|
|
|
Publisert fredag
24.
desember 2021
Innreiseskjema
hadde «flaggermus» som transportalternativ
▲
Avisa Verdens Gang (VG)
rapporterte torsdag sist uke at innreiseskjemaet som alle må fylle ut før
innreise til Norge på entrynorway.com viser ordet flaggermus som reisealternativ
når en fører opp transportmiddel. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap som administrerer web-siden. De forteller til VG at det oppstår
en feil ved oversettelsen av «båt» som transportmiddel. Det er
oversettelsesprogrammet på nettleseren som feiltolker ordet båt som det engelske
ordet bat, som betyr flaggermus.
Nett-tidsskriftet
Urett
Forvaltning har overvåket myndighetenes oppfølging av grensepasseringer
under korona-pandemien. Jan-Erik Ask fra Urett Forvaltning kan fortelle
at reiseskjemaet er ufullstendig og gir ingen rom for egne kommentarer. Dette
påtvinger den reisende å fylle ut ufullstendig, feil eller misvisende
informasjon som senere kan få juridiske konsekvenser for den reisende, f.eks. i
form av høye bøter som straff.
|
|
Politiets grensekontroll ved Morokulien i Hedmark.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Torsdag
9. desember 2021
Workshop om
flaggermus og bygningsisolasjon
▲
Dette webinaret, som ble omtalt som en workshop,
var organisert over internet. Innholdet var om nødvendige tiltak overfor
flaggermus i forbindelse ved bruk av kledning og isolasjonsmateriale i
bygninger. Arrangementet var et bidrag til å implementere resolusjon 8.9 til den
europeiske flaggermusavtalen «Bats, Insulation and Lining Materials».
Czech Bat
Conservation
Society, EuroBats
sekretariatet og Ministry
of the Environment of the Czech Republic var alle arrangører. Sistnevnte
finansierte seminaret.
Det var totalt 7 foredrag, men de
hadde plass for mange flere, noe de også informerte om dagene før. Seminaret var
meget interessant og inneholdt mye viktig informasjon til et lite omtalt tema.
NIFF deltok på arrangementet. Informasjonen i foredragene vil brukt i vårt
arbeide, og noe vil bli formidlet via nyhetsbrev og Gudnjoloddi.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Onsdag
3.
november 2021
1st
IBROS arrangert av Leibniz-instituttet
▲
Den andre november arrangerte Leibniz-instituttet et en-dags seminar om vind
energi og flaggermus. De presenterte webinaret som en «International Bat
Research Online Symposium» og nummererte den som den første. Vi regner derfor
med at instituttet vil følge opp med nye webinarer i årene framover. En
interessant utvikling.
NIFF deltok på 1st IBROS. Informasjonen
hentet herfra vil bli integrert i vårt arbeide ellers.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
30.
oktober 2021
Europeisk flaggermuskonferanse om overvintringslokaliteter
▲
Dette
året synes det å være unormalt mange konferanser. Dette skyldes delvis fordi
sist års fysiske konferanser ble utsatt pga Covid-19 pandemien, og det er i år
besluttet at de fleste arrangeres som webinar framfor å vente ytterligere på en
ukjent framtid.
Dette
webinaret (inneholdt kun foredrag) var en avslutning på Natura Viadrina +
prosjektet, og ble støttet av EUs INTERREG VA Brandenburg – Polen 2014-2020
programmet. Webinaret ble organisert 26. til 28. november av stiftelsen
Euronatur, og var gratis for alle. NIFF deltok på webinaret, og vil bruke
kunnskapen som ble presentert i vårt arbeide framover.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Søndag
29.
august 2021
Data
for nye fenologistasjoner lagt til på web-sidene
▲
NIFF har de siste par årene utviklet omfattende web-sider om flaggermus-fenologi.
I tillegg til tidlige og sene flaggermusobservasjoner, presenterer sidene
temperaturdata fra representative områder i Norge, Sverige og Danmark.
Fra i høst er det lagt til noen nye stasjoner der
værdata er inkludert. Trodla-Tysdal representerer Ryfylket og fjordlandet.
Tynset representerer innlandet med sitt kontinentale klima. Bardufoss og Tana
representerer nordgrensen for flaggermus, fra områder der nordserotine finnes
lokalt.
|
|
Trodla-Tysdal i Ryfylket. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Mandag
9.
august 2021
Høsten nærmer seg
med fenologi-studier
▲
Høstens studier på
flaggermusenes jaktaktivitet er under forberedelse. Pipistrell-artene trekker,
og kan forsvinne fra Østlandet og Svealand allerede i midten av august. Trekket
hos denne gruppen kan vare til oktober. Samtidig reduseres jaktaktiviteten hos
alle flaggermusarter kraftig allerede fra månedsskiftet august/september i samme
område. I Norrland, Trøndelag og Nord-Norge kan frosten starte allerede fra
slutten av august.
Utfordringen også denne sesongen blir grensepasseringen fra
Sverige og Danmark. Å reise til disse landene for å utplassere/vedlikeholde
detektorene er uproblematisk, men returen er alltid
usikker pga ulik praktisering av regler mellom polititjenestemenn. Dette kan
medføre ekstra tid og kostnader for NIFF, da det er forretningsføreren fra Norge
som gjennomfører det meste av arbeidet. Les også artikkelen i
Urett Forvaltning.
|
|
Politiets grensekontroll ved Morokulien i Hedmark. Mange har kritisert den
strenge kontrollen for å være i strid med både Grunnloven og Den Europeiske
Menneskerettighets-konvensjonen.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
7.
august 2021
Tradisjonen med turer ved Naturinformasjonssenteret Nordre Øyeren holdes ved
hevd
▲
I
august 2001 startet vi med vår første publikumstur langs Glomma og
friluftsområdet ved Fetsund lenser. Det var Audun Hjertager ved
Naturinformasjonssenter Nordre Øyeren som ønsket et samarbeid med Nordre
Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI). Romerike flaggermusgruppe var den gang både en
del av NØBI og NIFF. Men vi satte som forutsetning at det kontroversielle
infosenteret (favorisert og finansiert av Fylkesmannen i Oslo & Akershus)
ikke skulle mobbe enkelte lokale grupper. Hjertager kunne ikke holde ord så NØBI/NIFF
trakk seg fra samarbeidet to år senere.
Vi bestemte oss derfor å starte opp igjen
tradisjonen med en publikumstur under vårt jubileumsår. Turen ble arrangert 6.
august.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Mandag
5.
juli 2021
Sommeraktivitet i Rogaland Arboret kartlagt
▲
En
generell kartlegging av flaggermus sommerstid er aldri tidligere blitt
gjennomført i Arboretet. Dyrenes bruk av landskapet sommerhalvåret varierer
mellom tidlig sesong (fram til St. Hans), høysesong (fram til 10. august) og
sensesong (etter 10. august). Denne sesongen ble arboretet kartlagt tre kvelder:
natt til 28. juni med 4,98 km gåtransekt, natt til 29. juni med 6 punkter, natt
til 3. juli ved utplassering av detektorer ved Fossedammen, Nedre Dam, Skittjørn
og Fiskedammen.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Torsdag
1.
juli 2021
Trodla-Tysdal kartlagt i juli
▲
Fra
29. juni til 1. juli ble det foretatt en tre-netters kartlegging av
Trodla-Tysdal. Dette er en U-dal med mye rasmark, noe varmekjære trær, men
ellers dekket med mye rasmark. Landskapet preges av beite, og kun en gård finnes
her. Dalen er relativt isolert fra resten av Ryfylket, der sjøen Øvre
Tydalsvatnet (65 m.o.h.) skiller området fra resten av Hjelmeland. Det er kun
funnet to arter flaggermus i området. Disse er nordserotine og vannmusøre.
Potensielt bør de fleste av våre flaggermusarter kunne dukke opp her.
Resultatene fra kartleggingen vil bli gjort tilgjengelig i vår rapportserie og i
Gudnjoloddi.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Mandag
17.
mai 2021
Flaggermusene har
våknet opp
▲
I år hadde vi en kald
og sen vår i mars og april. Fremdeles holder vinteren igjen mange steder i
Skandinavia, men våren og sommeren har nå begynt for alvor på de sydlige
breddegrader. Danmark, Götaland, Svealand, sentrale Østlandet og kystområdene
opp til Trøndelag har nok flaggermusaktiviteten kommet igang.
Våtmark er et godt sted å finne flaggermus tidlig i sesongen, og koloniene vil
gradvis bli bebodd i løpet av mai måned.
|
|
Foto: Francois Schwaab. |
Torsdag
13.
mai 2021
Batlife Sweden og
Batlife Sweden er ikke det samme
▲
Inntil nylig har ikke
Sverige hatt noen egen flaggermusforening. Arbeidet med flaggermus er utført av
forskere og konsulenter. Verdens Naturfond og Naturskyddsföreningen
har arbeidet med flaggermus på prosjektbasis. Videre er Ingemar Ahlén sine
identifiseringslitteratur publisert gjennom Naturskyddsföreningen/Feltbiologerna.
De drifter også Taberg gruver hvor de har utstilling og gruveturer med
flaggermus som hovedtema.
I mai 2004 endret
NIFF seg fra å være en norsk til en nordisk forening. Domenenavnene
fladdermus.se, fladdermöss.se og batlife.se ble alle kjøpt i 2004. Domenene fikk
egne webhotell i 2006, da også Fladdermusföreningen i Värmland ble
opprettet og samtidig fikk egen
web-side.
Idag er
Fladdermusföreningen i Sverige
knyttet til Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF), og med
Batlife Sweden som det engelske navnet på foreningen. Dette er ikke den
samme foreningen som organiseres av Johnny de Jong og Cecilia Wide. De opprettet
i 2019 en forening med samme navn, uten å ta
kontakt med NIFF eller undersøke situasjonen i Sverige.
|
|
Fladdermusutflykt i Värmland år 2007 og 2018.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Mandag
10.
mai 2021
Annerledes,
original og vellykket flaggermuskonferanse i Åbo
▲
Sist uke ble 15th
European Bat Research Symposium arrangert av Åbo Universitet og Helsingfors
naturhistoriske museum. Konferansen var planlagt sist august 2020, men måtte
flyttes til august 2021 pga Covid-19 pandemien. Etter noe rot med valg av
tidspunkt ble konferansen endelig holdt fra 4. til 7. mai. Den ble arrangert som
en internett konferanse.
Arrangørene hadde funnet gode og funksjonelle
plattformer for konferansen, og deltagerne følte nok at dette virkelig var en
konferanse og ikke bare et annet webseminar. Konferansen ble gjennomført med
236 deltagere fra 34 land, og en rekke nye
forskningsresultater ble presentert via postere og foredrag. Denne konferansen
dro preg av andelen flere forskere og temaer utenfor Europa enn normalt
sammenlignet med tidligere konferanser.
En mer utdypende
artikkel om konferansen vil kunne leses i høstnummeret til Gudnoloddi og
Fennoscandian Bats.
|
|
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Lørdag
10.
april 2021
Internasjonalt
renommert flaggermusforsker Jens Rydell har avlidit
▲
En av verdens mest
renommerte flaggermusforskere, svensken Jens Rydell, avled av hjerteinfarkt 67
år gammel den 8. april.
Han var oppvokst i Västergötland der han i flere
år også var knyttet til Univeritetet i Göteborg. Gjennom flere tiår har
han opparbeidet et internasjonalt renommé for forskning av høy kvalitet. Han var
pionér i flere av sine undersøkelser, og de siste årene bidro han betydelig til
forskning rundt flaggermus og vindmøller gjennom Vindval-prosjektet.
En mer utdypende
artikkel om hans arbeide kan leses i vårnummeret til Gudnoloddi og
Fennoscandian Bats. Det lyses fred over hans minne.
|
|
Jens Rydell holder foredrag ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Torsdag
25.
mars 2021
International Berlin Bat Meeting
▲
Denne arrangeres i gjennomsnitt annet hvert år av Leibniz-instituttet i Berlin.
Dog har den vært utsatt i to år pga et annet arrangement, og sist år pga
Covid-19 pandemien. I år var første gang arrangementet ble holdt som et webinar.
Årets
arrangement var den sjette i rekken og ble arrangert 22. til 24. mars. NIFF
deltok for å holde seg oppdatert på kunnskapen og hva som skjer innen
flaggermusforskningen. Denne informasjonen vil bli videreformidlet på våre
web-sider, nyhetsbrev og i Gudnjoloddi.
|
|
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Torsdag
18.
mars 2021
EUROBATS feirer 30 år
▲
I år er det 30 år siden the European Bats
Agreement ble signert. EUROBATS er navnet på administrasjonen som sørger for
at avtalen følges opp. De er lokalisert i Bonn (Tyskland) der sekretariatet er
lokalisert for de avtalende parter.
NIFF arbeider nå med å summere
opp hvordan de Nordiske landene (eksludert Island) har fulgt opp avtalens
innhold. Resultatet vil bli peresentert i desember-nummeret til Fennoscandian
Bats.
|
|
|
Publisert søndag
14.
mars 2021
Ny
web-side
med oversikt over
European Bat Research Symposium'ene
▲
Idag ble internettsiden
www.ebrs.date
lansert med informasjon om tidligere og kommende European
Bat Research Symposiums.
EBRS ble første
gang organisert i 1978, og er siden blitt fulgt opp en en konferanse hvert
tredje år. Arrangørene til hvert symposium har deres egne individuelle løsninger
med en web-side som skal informere om den kommende eller pågående konferansen.
Dessverre forsvinner disse web-sidene etter hvert, noe som gjør informasjonen
fra og om konferansen vanskelig å spore opp. Informasjon om lokalitet, innhold,
arrangør og publisert materiell (som f.eks. Abstract Book) er fra mange
symposier praktisk talt umulig å oppspore etter få år.
Målet med den nye
web-siden er å gjøre informasjonen lett tilgjengelig lenge etter at arrangørens
nettsider er lagt ned.
Videre blir
dato og arrangør for kommende konferanser å finne på
www.ebrs.date. Dette gjør det
enklere for interesserte å stadig søke nettet for å finne en påtroppende
arrangørs nettside som ingen vet hvor eller når eventuelt dukker opp.
|
|
Fra EBRS i Donostia i 2017.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Onsdag
10.
mars 2021
Ingen
fenologi-registreringer våren 2021
▲
Vi har
problemer med noen av detektorene til Titley Scientific. Samtidig har vi
hatt merkostnader knyttet til Regjeringen Erna Solberg sine urimelige krav rundt
Korona-pandemien. Derfor vil det ikke bli utplassert noen fenologistasjoner i
Skandinavia denne våren.
Siden vi kjøpte disse detektorene har vi uten forvarsel hatt problemer ved
at enkelte ikke fungerer. Hva som feiler detektorene har vært varierende, og
ikke de samme detektorene har gjentagende like problemer. Totalt sett har dette
inkludert opp mot en av ti detektorer.
Årsaken til disse problemene er ukjent, men skyldes trolig produsentens
bruk av billigkomponenter når detektorene ble laget. Uansett så medfører dette
problemer ved at vi aldri kan være sikre på at en detektor vil holde mål når den
er utplassert i 2-3 måneder, og således er en risiko for at vi taper viktig og
uerstattelig data.
Alle detektorene vil nå bli gjennomgått for å teste hvilken fungerer.
|
|
|
Søndag
28.
februar 2021
Mangeårig internasjonal forskningsprosjekt på flaggermus trues av
politiets klønete grensekontroll
De siste årene har den idealistiske foreningen
Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) utviklet et nettverk av
automatstasjoner som hver vår og høst skal samle inn data om
flaggermusaktiviteten etterhvert som været blir mildere eller kaldere, alt etter
årstiden. Med innføring av norske (og til dels svenske) regler, etter at
Covid-19 pandemien startet i februar sist år, har situasjonen krevet økt
legitimering av et mangeårig skandinavisk fenologistudie. Hovedproblemet er
imidlertid ikke regelverket, men at statsforvalterne (politi, tollere, militære)
som kontrollerer grensene på vegne av de nasjonale regjeringene, er
inkonsekvente i sine tolkninger og beslutninger av regelverket. Dette fører til
økt arbeidstid og kostnader for det ideelle arbeidet, med risiko for å sette i
fare et mangårig forskningsprosjekt på klima.
Mer informasjon kan leses i artikkelen i
Urett Forvaltning.
|
|
Ingemar Ahlén ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Onsdag
10.
februar 2021
Den svenske
flaggermuslegenden Ingemar Ahlén døde 87 år gammel
▲
Ingemar Ahlén var født 29.
juli 1936 i Värmland. Han var en svensk økolog med tilknytning til Sveriges
lantbruksuniversitet (SLU) der han bl.a. studerte flaggermus. Han oppdaget
på slutten av 1970-tallet at flaggermusartene kunne skilles på deres ultralyd.
Han utabeidet bestemmelseslitteratur på svensk og engelsk, og var den første i
verden innen dette fagfeltet. Han har siden vært sentral i kartlegging av
utbredelsen til svenske flaggermus, og beskrevet flere nye arter for Sverige. De
senere år var han også involvert i forskning på flaggermus ved vindmøller både
på land og offshore. Han har også beskrevet trekk hos svenske flaggermus.
Ahlén ble tatt alt for tidlig fra oss da han døde
6. februar. Dessverre pådro han seg Covid-19 viruset som bidro til hans død. Han
hadde fortsatt mye ugjort å bidra med i forskningen. Det lyses fred over hans
minne.
En mer utdypende
artikkel om hans arbeide kan leses i vårnummeret til Gudnoloddi og
Fennoscandian Bats.
|
|
Ingemar Ahlén ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Torsdag
4.
februar 2021
4th EABDW i Edinburgh er avlyst
▲
Den fjerde
European Alpine Bat Detector Workshop var planlagt arrangert i Edinburgh
kommende september. Dessverre har Covid-19 pandemien, og de praktiske problemene
som følger, resultert i at årets treningskurs/workshop i Edinburgh er blitt
avlyst. Vi arbeider med en annen plassering nå i september, alternativt blir
den i Skottland organisert til neste år.
Mer informasjon finnes
her.
|
|
Her blir Anabat Walkabout tested ved den andre EABDW i Vercors, Frankrike.
Foto: Leif Yngev Gjerde.. |
Tirsdag
19.
januar 2021
11th European Bat Detectors Workshop
er blitt avlyst
▲
Som følge av at
European Bat Research Symposium i Turku (Finland) er blitt avlyst, er det
ingen hensikt å organisere workshopen.
Disse workshopene er blitt organisert i tilknytning til den europeiske
flaggermuskonferansen (EBRS) hvert tredje år siden 1991. Ved å organisere en
treningskurs rett før eller etter konferansen gjorde det mulig for folk å
kombinere sin reise. Videre har workshopen fungert som en forlenget del av
konferansen.
Neste workshop vil bli arrangert ved neste European Bat Research
Symposium, forutsatt at EBRS ikke organiseres som et web-seminar.
|
|
Chris Corben ved den åttende EBDW i Aukstadvaris (Litauen) i august 2011.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Fredag
15.
januar 2021
NIFF
er 25 år
▲
NIFF
ble stiftet i mai 1997 som et resultat av at flaggermusgruppene på Jæren,
Romerike og i Tydal (Trøndelag) ble opprettet. Strengt tatt er NIFF 25 år i mai
2022, men 2021 er det 25. driftsåret. Vi kommer således til å markere jubiléet
med informasjon rundt vår historie. Samtidig er den europeiske flaggermusavtalen
30 år, og vi kommer til å markere vårt engasjement i forbindelse med overtramp
og ignorering hos de skandinaviske myndighetene. Dette inkluderer også
forskjellsbehandling og mobbing av vår organisasjon som involverer Zoologisk
museum i København, Naturvårdsverket i Sverige og Direktoratet for
naturforvaltning i Norge.
|
|
Fra flaggermussamlingen i Rogaland Arboret 2003.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert fredag
8.
januar 2021
Wildlife Acoustics lanserer lavbudsjett detektor
▲
I dag kunngjorde Wildlife Acoustics at den
nye detektoren Song Meter Micro vil være til salgs fra mars. Den lanseres
ikke som en «ny generasjon» detektorer, men snarere som den «neste av en serie»
som tidligere er supplert av deres SongMeter 4 Bat og SongMeter Mini
Bat detektorer.
SM Mini Bat ser ut til å være en kortvarig
detektor. Mikrofoner er alltid det svakeste leddet i en detektorer grunnet den
korte levetiden (1-3 sesonger). Med mikrofonen innebygd i detektoren, begrenser
dette detektorens totale levealder. Videre gjelder garantien bare ett år
(kortere enn den 3-årige EU-regulerte garantien, eller 5 år i Norge), noe som
indikerer at produsenten har en lav forventning til sitt produkt. Ellers er
detektoren basert på programvaren Bluetooth 4.0 som
kommunikasjonplattform for å aktivere detektoren, en funksjon som er bra for
noen brukere og en hindring for andre.
Tidligere var det konkurransen mellom
produsentene Wildlife Acoustics og Titley Scientific som måtte
kutte markedsprisene på sine masseproduserte detektorer. I dag blir det
tydeligere at billige «hjemmelagde» detektorer som CloudedBats (WURB)
eller BlueBox kan være vel så bra, og et bedre alternativ for
forbrukeren. Kostnaden for disse to detektorene er henholdsvis 500 og 160 euro.
Det er tydelig at Wildlife Acoustics har forsøkt å møte denne
konkurransen ved å produsere sin egen alternative lavbudsjettdetektor. Den
reelle kostnaden for den nye detektoren er rundt 345 US dollar (batterier og
SD-kort ekskludert). Song Meter Micro-detektoren vil bli presentert i
neste utgave av Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats, hvor vi også
håper å inkludere noen testresultater.
|
|
|
Publisert tirsdag
5.
januar 2021
Den
europeiske flaggermuskonferansen (EBRS) 2020/2021 er avlyst
▲
Grunnet COVID-19 pandemien og usikkerheter knyttet
til dennes fremtidige utvikling dette året, har den finske
organisasjonskommitéen besluttet å avlyse den planlagte konferansen i august.
Det er fortsatt uklart om konferansens stafettpinne skal føres videre i 2023
eller 2024.
Arrangørene har besluttet å erstatte konferansen med et webinar. Denne
skal holdes fra 4. til og med 7. mai, bare en måned etter Berlinkonferansen
(organisert av Leibniz Institute) som også organiseres som webinar. Dette betyr
at disse to arrangementene som tidligere har virket supplerende til hverandre,
nå er blitt konkurrerende pga valg av tidspunkt.
Mer informasjon om
det finske webinaret finnes på
www.ebrs2021.fi.
(den forrige web-siden de hadde er lagt ned)
|
|
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
|
Våre hjemmesider er laget til tross for
manglende organisasjonsstøtte fra Direktoratet for naturforvaltning
nå Miljødirektoratet.
besøkende siden 18. april
2013
|