Nyheter Bakgrunn Kasseprosjektet Fotogalleri Årsrapporter




NYHETER

Kassene skal undersøkes 1. og 2. juli ― 22. juni 2022
Flaggermuskassene i Arboretet skal undersøkes i slutten av neste uke. Dette er den årlige sjekken. Samtidig vil det bli foretatt en kartlegging nattestid. Hvis noen ønsker å være med, kan de ta kontakt på niff@flaggermus.no.

Foredrag og tur i Arboretet søndag 3. juli Avlyst
Arrangementet blir utsatt til neste år. Vi arbeider med å forbedre vårt arbeide knyttet til Arboretet. Således ønsker vi å øke tilbudet og arbeidet knyttet til flaggermus, gjennomført i et langsiktig perspektiv.

Foredrag og tur i Arboretet søndag 3. juli ― 9. juni 2022
Søndag 3. juli 2022 blir det flaggermus som tema ved Arboretet, med mulighet for å se utstilling, være med på foredrag samt tur.
      Utstilling med tema flaggermus og flaggermuskasser blir å finne rett utenfor aktivitetshuset i kafeteriaens åpningstid. Den vil være bemannet under hele åpningstiden for de som har spørsmål.
      Om kvelden blir det foredrag fra kl. 2200, med påfølgende tur.
      Kveldsarrangementet koster 100 for voksne og 50 for barn (under 16 år). Dette inkluderer både foredrag (der også utstillingen vises frem) og tur. Påmelding via e-post til niff@flaggermus.no. Betaling gjøres før oppmøte på Vipps, eller med kontantbetaling før foredraget starter. Betalingsdetaljer vil følge...

Sommeraktivitet i Rogaland Arboret kartlagt ― 5. juli 2021
En generell kartlegging av flaggermus sommerstid er aldri tidligere blitt gjennomført i Arboretet. Dyrenes bruk av landskapet sommerhalvåret varierer mellom tidlig sesong (fram til St. Hans), høysesong (fram til 10. august) og sensesong (etter 10. august). Denne sesongen ble arboretet kartlagt tre kvelder: natt til 28. juni med 4,98 km gåtransekt, natt til 29. juni med 6 punkter, natt til 3. juli ved utplassering av detektorer ved Fossedammen, Nedre Dam, Skittjørn og Fiskedammen.

Foredrag for Sandnes Rotary om flaggermus ved Rogaland Arboret ― 16. februar 2021
Igår tilbød Sandnes Rotary et foredrag om flaggermus og forskningen knyttet til flaggermus ved Rogaland Arboret. Foredraget ble holdt av Leif Gjerde, og gjennomført ved bruk av møteplattformen Teams på internett. Rotary arbeider med å skaffe alternativ finansiering av Arboretets nye aktivitetsbygg. Tanken var å lage en presentasjon (foredrag) av flaggermus ved arboretet, med redigerte versjoner som kan brukes til undervisning og informasjonsarbeide. Dette for å skape mer publisitet for både Arboretet og klubben. Foredraget skulle vare i 45 minutter, men gikk i 1 time 13 minutter.

BaBi kasser hengt opp ― 9. november 2019
Disse kassene ble laget våren 2017, men det ble først nå anledning til å henge dem opp i Arboretet. Kassene er av størrelse for stær, men inneholder to rom. Det fremre rommet er en fuglekasse med hulldiameter på 3,2 cm, og har indre dimensjoner som passer for meisene og svarthvit fluesnapper. Bordene på innsiden er grove slik at også flaggermus kan ta den i bruk. Avstanden fra hullåpningen og opp er også lengre enn i en vanlig fuglekasse, noe som gjør at kassa blir bedre oppvarmet. Noe som flaggermusene liker. Det bakre rommet er en ren flaggermuskasse med kun åpning under. Begge rommene inspiseres samtidig ved å løfte på lokket.

Kasser i Rogaland Arboret undersøkt ― 2. oktober 2019
Alle kassene ble kontrollert, og to nye kasser (flate trekasser) ble hengt opp. Det ble også anledning til å besøke området grundig, der det ble fotografert rundt i hele Arboretet, inklusiv de nytilegnede arealene, og den nordlige delen med god utsikt. Bildene kommer som fotogalleri på web-sidene om flaggermus ved Arboretet.

Trollpipistrell, funnet på Ula-plattformen i Nordsjøen, sluppet fri i arboretet ― 1. oktober 2019
Den 1. oktober ble ei trollpipistrell sendt til Sola heliport med helikopter. Den ble funnet levende på en av plattformene i slutten av september. NIFF hentet den på Sola før den ble veid, målt og matet. Flaggermus ble så sluppet fri i Rogaland Arboret, et område med god tilgang på mat og kasser.

Fenologistasjon ute av drift ― 1. mars 2017
Utplassering av fenologistasjonen uteblir våren 2017. Dette skyldes manglende midler for reise til og fra Arboretet. Dette skyldes at vi må reise fra Lillestrøm til Sandnes hver gang detektoren skal utplasseres og hentes. Hver tur koster dette ca. 1.200 i bensinpenger og 400 kroner i bompenger. På sikt håper vi å få ordnet en lokal person som kan betjene stasjonen, eventuelt få en sponsor til å dekke reisen.

Fenologistasjon opprettes ― 4. april 2016
D
et ble utplassert en AnaBat Express detektor ved Skittjørn som registrerer og lagrer lyder av flyvende flaggermus. Detektoren registrer fra 45 minutter etter solnedgang og de tre påfølgende når det er varmest på kvelden og aktiviteten er på sitt høyeste. Med denne programmeringen kan detektoren registrere i flere uker uten tilsyn. Utplasseringen er en del av fenologistudiene til NIFF i Skandinavia, og den skal registrere våraktiviteten i Arboretet fram til slutten av mai.
     
Detektoren vil også kunne registrere sjeldne arter som ellers vanskelig lar seg påvise.

 

Web-side uten frames? Klikk her



Skittjørn med kaferterian i bakgrunnen. Foto: Leif Yngve Gjerde.


De første kassene henges opp på Arboretet. Foto: Geir Sveen.

Copyright Leif Gjerde (20191109_141.jpg)
De nye BaBi kassene ble hemgt opp i arboretet 9. november. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Copyright Leif Gjerde (030920-06)
Chris Denyer henger opp en selvkonstruert betongkasse for testing. Foto: Leif Yngve Gjerde.

 

Web-sider:

Rogaland Arboret

Om flaggermuskasser

Rogaland flaggermusgruppe
 



BAKGRUNN

I 1990 startet Stavanger museum et fuglekasseprosjekt i samarbeid med NOF avd. Rogaland. Både i 1992 og 1993 var ei fuglekasse bebodd av flaggermus. Tre kasser var i bruk av flaggermus både i 1994 og 1995.
        I juli 1994 ble Rogaland Arboret besøkt av Leif Gjerde fra Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI). I forbindelse med et kartleggingsprosjekt på Jæren hadde Gjerde fått tips fra Bjørn Stangebye om flaggermus i loftet på hytta. Arboretet ble derfor besøkt av Gjerde hvor Stangebye ga en omvisning av området. I forbindelse med dette nevnte Stangebye at enkelte fuglekasser ble besøkt av flaggermus. I brev den 18. mars 1995 foreslår derfor Gjerde at det settes opp spesialkasser for flaggermus. Først to år senere (31/1-1997) ringer Stangebye Gjerde for å diskutere et mulig kasseprosjekt for flaggermus i Arboretet. Således ble det sommeren og høsten 1997 hengt opp 36 flaggermuskasser i Arboretet. I 1998 ble alle kassene kontrollert tre ganger. Da hadde allerede 11 av 36 kasser spor av flaggermus.
        Med opprettelsen av Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) i 1997 har personer fra NIFF gradvis overtatt prosjektet. Idag er det Leif Gjerde som koordinerer prosjektet.
         Siden er flere nye og egenkonstruerte kassetyper blitt testet i Arboretet. I 2007 ble det hengt opp 12 nye trekasser (på 6 trær) konstruert av Gjerde.

 

 

 


Copyright Leif Gjerde (030921-43)
Flaggermus har okkupert ei fuglekasse i 2003.. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Copyright Leif Gjerde (20071125-25)
De nye kassene ble hengt opp i 2007. Foto: Leif Yngve Gjerde.



KASSEPROSJEKTET

Arboretet fugerer som et testsenter for gamle og nye modeller av flaggermuskasser. Siden området allerede har et høyt antall av revirhevdende pygmépipistrell (haremer), vil nye kasser bli rimelig fort okupert av dyrene. Popularitet, holdbarhet av materiale, og praktiske sider ved nye kassemodeller blir testet ut over tid.

 

   


Copyright Leif Gjerde (20071125-11)
Stebbingskassene ble hengt opp i 12 trær, med tre stykk rundt hver stamme. Kasesene ble hengt opp i 1997. Her ble de kontrollert 10 år senere, i 2007. Foto: Leif Yngve Gjerde.



FOTOGALLERI


Flaggermusene

Copyright Leif Gjerde (030921-43)  



Kassene

Copyright Leif Gjerde (20071125-11)
Copyright Leif Gjerde (20071125-25)

 

 
 


Aktiviteter


Copyright Leif Gjerde (20071123-05)
Copyright Leif Gjerde (030920-06)


Landskapet

Skogaberg



Øvre området
(Mellom Skogaberg og Myklebustveien)


  

Midtre området
(Mellom Myklebustveien og Eike-/Madammen)



Rundt Skittjørn




 

 Sør og vest for Solstien/parkeringen

 

   


 



ÅRSRAPPORTER


Arbeid og status 2021

Den 16. februar tilbød Sandnes Rotary et foredrag om flaggermus og forskningen knyttet til denne dyregruppen ved Rogaland Arboret. Rotary arbeider med å skaffe alternativ finansiering av Arboretets nye aktivitetsbygg. Tanken var å lage en presentasjon (foredrag) av flaggermus ved arboretet, med redigerte versjoner som kan brukes til undervisning og informasjonsarbeide. Dette for å skape mer publisitet for både Arboretet og klubben. Foredraget skulle vare i 45 minutter, men gikk i 1 time 13 minutter.
      Det er gjennom årene vært fokusert på flaggermuskassene, og da særlig under høstmånedene. En eller to sesonger er det også vært utplassert en fenologistasjon som har registrert data utover sesongen. En generell kartlegging av flaggermus sommerstid er aldri tidligere blitt gjennomført i Arboretet. Dyrenes bruk av landskapet sommerhalvåret varierer mellom tidlig sesong (fram til St. Hans), høysesong (fram til 10. august) og sensesong (etter 10. august). Denne sesongen ble Arboretet kartlagt tre kvelder: natt til 28. juni med 4,98 km gåtransekt, natt til 29. juni med 6 punkter, natt til 3. juli ved utplassering av detektorer ved Fossedammen, Nedre Dam, Skittjørn og Fiskedammen.
      Sommeraktiviteten med flaggermus i Arboretet gir grunnlag for å planlegge publikumsturer i området sommerstid. Disse turene kan i sin tur finansiere reisekostnader for oppfølging av flaggermusprosjektet i Arboretet.
      Alle 5 Babi-kassene, 12 pipikassene og begge flatkassene ble undersøkt. Bygningen ble besøkt 27. juni og hadde 1 pipistrell.

Fenologistudier
Tekniske løsninger rundt mulig utplassering av en fenologistasjon er ennå ikke avklart. En stasjon som på permanent basis kan samle data gjennom 3,5 vår­ og 4 høstmåneder kan gi verdifull og automatisk informasjon om dyrenes aktivitet relatert til årstid og værforhold.


Arbeid og status 2020

Coronapandemien slo til i Norge i februar/mars med konsekvenser for bevegelsesfriheten. Regjeringen innførte en god del restriksjoner på reise, og Folkehelseinstituttet hadde i tillegg sine anbefalinger. Situasjonen toppet seg i november da den norske Statsministeren rådet alle til å bli hjemme! Denne situasjonen har også påvirket NIFFs økonomi ved uteblitte oppdrag. Årsaken til Regjeringens restriksjoner har vært et for dårlig utbygd helsevesen som ikke har kapasitet for økte sengeplasser og respiratorer som en pandemi vil kunne medføre. Samtidig er Sivilforsvaret bygd ned systematisk siden 1990-tallet.
     
På grunn  av pandemien ble ikke kassene kontrollert i 2020, og således er «administrative oppgaver» prioritert ved at våre hjemmesider om Arboretet fikk utvidet bildegalleriet fra 7 til 113 bilder. Samtidig ble vårt tidligere 8-siders hefte om flaggermus i arboretet oppdatert med tekst og bilder. Ved slutten av året hadde vi klart et utkast til det nye 36-siders heftet. Ønske er å få den trykt slik at den kan selges på Arboretets kafeteria.


Arbeid og status 2019

Dette var et godt år for oppfølging av flaggermusprosjektet der Arboretet ble besøkt 1., 2. og 3. oktober samt 8, 9 og 10. november. Begge besøk ble gjennomført av Leif Yngve Gjerde.
      Fem kasser av modellen BaBi (BatBird) ble hengt opp langs Arboretets østkant. Dette er store og stødige kasser da de er overdimensjonert (stærkasse for meiser) for å kunne inneholde to kamre; en for fugler og en for flaggermus. Denne modellen er designet av Leif Gjerde fra NIFF. I tillegg ble to flate trekasser (fra Greentools i Danmark) hengt opp.
      NIFF sine hjemmesider om flaggermusarbeidet ved Arboretet ble oppdatert flere ganger i 2019, med flere nyheter og fotogalleri.

Kassene i Arboretet ble undersøkt to ganger denne høsten (3. oktober og 9. november), der tre av seks trær inneholdt pipistreller. Kassene begynner å bli slitte der lokkene begynner å separeres fra selve kassa via en sprekk. Åpningen under dekkes delvis til ved å presse inn en rørskåle av polyetenskum (brukes normalt til rørisolering), der det tillates en liten åpning der dyrene kan komme inn og ut. Imidlertid har denne løsningen vist seg for å være risikabel. (1) Dels så kan rørskåla falle ut. Dette medfører at kassa får inn lys fordi den er i utgangspunktet er ganske kort. Dette er senere blitt kompensert med å sette inn en spiker på hver side av kasse for å holde materialet på plass. Risikoen er at materialet kan i enkelte tilfeller, over tid, forårsake at åpningen under tettes til. (2) Lokkets tendens til å tørke og separere seg fra kassa forårsaker en åpning på rundt 1 cm. Det er denne åpningen flaggermusene idag gjerne benytter når adkomsten under er sperret.
     
Det vurderes nå å lage de samme kassene, men som er dobbelt så høye. Dette gjør at kassene kan stå åpne under uten at for mye lys kommer inn. Kassens indre dimensjon er stor nok til at en hånd kan strekkes inn for å inspisere (ta ut) levende dyr om nødvendig.

Stebbingskassene
Alle stebbingskassene er idag ute av funksjon. De fleste er tatt ned fordi spikrene kan utgjøre en fare når trærne en gang skal hogges ned. Men noen få av disse kassene gjenstår for å teste hvor lenge materialet holder. Imidlertid ble to glemte kasser (samme tre) gjenfunnet i oktober. Det virker som det er lokket som er kassenes svakeste punkt. Hvis lokket er inntakt vil dette beskytte resten av kassa. Dette er akkurat det samme en observerer i for­falne bygninger. Med en gang taket lekker, vil resten av bygningen forfalle betydelig raskere.

Trekkende flaggermus
Sørvestlandet er kjent som overvintringsplass for pipistrellene. Klimaet her er gunstig da gjennomsnittstemperaturen under kaldeste måned sjelden går under frysepunktet. Første funn av overvintrende pipistrell ble registrert i Forsand i 1985 da 2832 dyr ble gasset ihjel. Siden er den funnet vinterstid i Flekkefjord på 1990-tallet, og ved Rogaland Arboret i 2004. I 2007 ble en overvintringsplass ved Stokkavatnet ødelagt av Stavanger kommune. Arten synes å overvintre regulært ved Arboretet, selv om antallet alltid er små.
     
I begynnelsen av oktober ble ei trollpipistrell funnet ved Ula-plattformen i Nordsjøen. De tre koblede plattformene ligger halvveis mellom Stavanger og Skottland. Trollpipistrell er sjelden både i Norge og Skottland, men årlige funn på britiske plattformer indikerer en regulær trekk mellom Norge og Skottland. Denne arten trekker regulært mellom Estland og Nederland, der den lengste strekningen registrert er på 1.905 km, bevist ved ringmerking. Flaggermusa fra Ula-plattformen ble transportert med helikopter til Sola der den ble hentet av NIFF. Dyret ble kontrollert og matet før den ble sluppet fri. Det kommer ofte fugler fra plattformer i Nordsjøen, og disse blir alltid transportert til Jæren der de slippes fri igjen. Dette ble også gjort med trollpipistrellen. Lille Stokkavatnet er eneste lokalitet i Norge der trollpipistrell er funnet årlig. Med Arboretet og de mange kassene, og egnede jaktområder, ble denne trollpipistrellen sluppet ved Skittjørn den 2. oktober.


Arbeid og status 2018
Dessverre ble ikke kassene undersøkt dette året. Men i forbindelse med NIFFs 20 års markering er alle observasjonene fra Arboretet siden 1997 gjennomgått og organisert. Ønske er å lage ett temahefte på 36 sider om flaggermus ved arboretet.


Arbeid og status 2017

En gammel idé ble til virkelighet da vi utviklet en kassetype der det kombineres fugl- og flaggermus i samme kasse. I utgangspunktet har kassen to rom, en framre og en bakre kammer. Den framre er utformet som en fugle­­kasse, mens den bakre er en tradisjonell flag­germuskasse med åpning under. Når fremre kammer blir okkupert av en fugl, vil denne holde andre fugler unna sitt territorium. Dette gjør det vanskelig for en fugl og okkupere bakre kammer der flaggerusene holder til. Framre kammer er også konstruert slik at flaggermus kan bruke denne utenom fuglenes hekketid, da veggene er gjort grove slik at dyrene kan henge fritt innvendig.
      Kassemodellen har fått navnet BaBi (BatBird) og vil bli testet i Arboretet i 2018, sammen med to modeller av fabrikproduserte betongkasser som vi har overtatt fra et annet prosjekt.
      NIFF sine hjemmesider om flaggermusarbeidet ved Arboretet ble oppdatert én gang i 2017.

Fenologistudier
Dette dreier seg om overvåking av flaggermusenes flyveaktivitet (jakt på insekter) i relasjon til vårens framskritt, påvirket av de lokale værforholdene. En detektor blir normalt utplassert rett før sesongstart og står til slutten av mai. Den registrerer automatisk hver kveld fra 45 minutter etter solnedgang og de påfølgende tre timene da det er varmest på kvelden og aktiviteten er på sitt høyeste. Detektoren vil også kunne registrere sjeldne arter som ellers vanskelig lar seg påvise. Utplasseringen er en del av fenologistudiene til NIFF i Skandinavia, der det bl.a. også normalt  utplasseres en detektor ved Lille Stokkavatnet i Stavanger.
      Utplassering av fenologistasjonen uteble våren 2017. Dette skyldes manglende midler for reise til og fra Arboretet. Vi må reise fra Lillestrøm til Sandnes hver gang detektoren skal utplasseres og hentes. For hver tur koster dette ca. 1.200 i bensinpenger og 400 kroner i statlige avgifter (bompenger). På sikt håper vi å få ordnet en lokal person som kan betjene stasjonen, eventuelt få en sponsor til å dekke reisen.


Arbeid og status 2016

Kassene i Arboretet ble undersøkt av Leif Gjerde to ganger dette året, den 4. april og 6. juli. Ved første besøk hadde bygningen 6 pipistreller. Dessverre gikk feltdagboka tapt i august, så det finnes ingen detaljer om kassene dette året.
      Fenologistudier ble påbegynt for første gang i 2016, noe vi håper å fortsette med årlig. Se avsnitt nedenfor.
      Ellers ble NIFF sine hjemmesider om flagger­mus­arbeidet ved Arboretet ble oppdatert og gjort ferdig. Mer informasjon om arbeidet i Arboretet kan leses på www.flaggermus.no/fl_kasser.

Fenologistudier 2016
Dette dreier seg om overvåking av flaggermusenes flyveaktivitet (jakt på insekter) i relasjon til vårens framskritt, påvirket av de lokale værforholdene. En detektor blir utplasser rett før sesongstart og står til slutten av mai. Den registrerer automatisk hver kveld fra 45 minutter etter solnedgang og de påfølgende tre timene da det er varmest på kvelden og aktiviteten er på sitt høyeste. Detektoren vil også kunne registrere sjeldne arter som ellers vanskelig lar seg påvise. Utplas­ser­ingen er en del av fenologi­studiene til NIFF i Skandi­navia, der det bl.a. også er utplassert en detektor ved Lille Stokkavatnet i Stavanger.
     
En AnaBat Express detektor ble utplassert ved Skittjørn den 4. april. Av foreløpig ukjente årsaker sluttet denne å virke den 12. april. Detektoren ved Lille Stokkavatnet vil derfor alene fortelle om Jærens våraktivitet denne sesongen. Dog viste detektoren ved Skittjørn aktivitet av pygmépipistrell (Pipistrellus pygmaeus) ved 6 av 9 netter. Det foregikk mye kurtise av denne arten som er den vanligste i Arboretet. Arten båndpipistrell (Pipistrellus pipistrellus) ble registrert med kun ett individ den 10. og 12. april. Arten ble observert første gang i 2013, så dette er henholdsvis andre og tredje gang denne arten er registrert i Arboretet.


Arbeid og status 2015
Kassene i Arboretet ble undersøkt to ganger dette året. Knut Åge Storstad undersøkte bl.a. kassene og fant overvintrende pipistell den 7. januar. Senere ble kassene undersøkt av Leif Gjerde den 23. juni. Kun en eller to av de gamle Stebbingskassene gjenstår nogenlunde inntakte. Også den populære betongkassa har falt ned og gått i oppløsning. Ti av de tolv pipistrell-kasser ble undersøkt.  De nye pipistrell-kassene som ble hengt opp i 2007 synes å fungere meget godt. Etter 8 år er det lite skader eller forvitring på kassene. Dette skyldes nok at kassene er betydelig tettere og mer kompakte enn de gamle Stebbings-kassene.
    Mer informasjon om kasseprosjektet kan leses på
www.flaggermus.no/fl_lok_aboretet


Arbeid og status 2014
Høsten er den tid på året kassene benyttes som harem av dvergpipistrell. Det var planlagt kartlegging av flaggermusfaunaen samt kontroll av kassene denne høsten, men desverre begrenset været antall tilgjengelige feltdager. I flere områder av landet ble det notert nedbørsrekorder som aldri tidligere er blitt målt siden DMI startet sine målinger. Mange av våre prosjekt ble derfor sterkt begrenset eller kansellert. Det ble derfor ikke foretatt noen undersøkelser i Arboretet dette året. Vi håper å komme sterkere tilbake i 2015.


Arbeid og status 2013
Området ble besøkt kun en gang dette året. Lea Likozar, Knut Åge Storstad og Leif Gjerde besøkte Arboretet 5. og 6. mai for å undersøke flaggermuskassene. Samtidig ble det utplassert en passiv detektor som registrerte all aktivitet ved Aktivitetshuset natt til 6. mai.
      Den passive detektoren registrerer all ultralyd (passeringer av dyr) på en minnebrikke for senere analyser. Aktiviteten denne kvelden var stor, og fire arter ble registrert. Pygmépipistrell, som er de som bruker kassene i Arboretet, ble det registrert 167 ganger denne kvelden. Også sosiale lyder (for paringstiden) ble registrert 23 ganger. Nordserotine ble regsitrert 16 ganger, og ubestemt musøre to ganger.
      Ny art for arboretet ble registrert på kvelden 5. mai. Dette var en båndpipistrell. Arten ble funnet første gang i Norge ved Mosvatnet i 1998. Arten er siden registreres regulært om våren ved både Mosvatnet og Lille Stokkavatnet. Men dette er første gang den er registrert i Arboretet, som forøvrig er fjerde lokalitet i Rogaland.


Arbeid og status 2012

Sjekking av flaggermuskasser 5. september:
Arbeidet ble utført av Knut Åge Storstad som en del av et flerårigprosjekt i regi av Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus. Med på tur en var også Tonje Fjermestad Aase, Kristin Espeset , Ann Meeks Hjemgaard og sønnen Njål, i tillegg til Ragnhild off og Trond Magne Storstad.
      15 kasser ble kontrollert for hvilende flaggermus og harem/høstspill kl 18.15 – 20.45. Ingen flaggermus ble funnet. Trekassene som hadde hengt oppe i mange år, var stort sett råtne, og mange hadde falt fra hverandre. Noen nyere kasser manglet unn. Ellers ble det funne t vepsebol i ei kasse, og spettehull i flere av kassene.
      Etter kontroll av kassene, ble det gått en runde i Arboretet for å lete etter jaktende flaggermus med ultralyddetektorer. I skogkanten ved indre parkeringsplassen,kl 21.00 (UTM32 V 315869 6523428 WP9) ble 2 jaktende dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) funnet. Disse dyra ble kikket på i ca 15 minutter, før kvelden ble avsluttet.

Leting etter overvintrende flaggermus og vedlikehold av flaggermuskasser 5. november:
Arbeidet ble utført av Knut Åge Storstad. Det ble satt inn nye bunner av isoleringsrør (av polyetenskum) i 9 eksperimentkasser. Gamle trekasser ble kun kontrollert for overvintrende flaggermus. I alt 17 kasser ble kontrollert. Det ble også søkt ett er overvintrende flaggermus andre steder i Arboretet. I alt 7 overvintrende individ ble funnet, som etter alt å dømme var dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus).


Arbeid og status 2011
Området ble besøkt to ganger dette året. Knut Åge Storstad og Leif Gjerde besøkte Arboretet 28. og 29. april. Samtidig ble det utplassert en passiv detektor som registrerte all aktivitet ved Skittjørn natt til 29. april.
      Arboretet ble besøkt igjen den 6. og 7. desember av Knut Åge Storstad, Lea Likozar og Leif Gjerde.


Arbeid og status 2010
Arboretet ble besøkt en gang dette året. Knut Åge Storstad og Leif Gjerde besøkte Arboretet søndag 19. desember. Kassene ble kontrollert men ingen flaggermus ble registrert. Dog var det spor etter flaggermus i flere av de nye kassene fra 2007. Bunnmekanismen i disse kassene viser seg å være for dårlige (faller ut), så en ny løsning må utvikles og tas ibruk i 2011.
      En betongkasse henger fortsatt i Arboretet. Denne har vært så flittig ibruk de siste årene at kassen var fyllt med et tykt lag av ekskrementer.
      Også bygningen som tidligere har vært benyttet av flaggermus ble undersøkt. Denne har tidligere blitt benyttet i alle vintermånedene, men i år var det unormalt kaldt vær i november og desember. Dette var trolig årsaken til at flaggermusene hadde forlatt bygningen.


Arbeid og status 2009
Arboretet ble kun besøkt en gang dette året. Torsdag 29. oktober søkte Knut Åge Storstad etter jaktende (flyvende) dyr rundt Skittjørn fra kl. 1740 til 1845.  Det var relativt sent på året, men med 7°C var dette en relativt varm kveld for årstiden. Tidligere under­søkelser viser også at dvergflaggermus bruker arboretet hele året. Ingen flaggermus ble hørt eller sett.


Arbeid og status 2008
Det ble dessverre ikke foretatt noen kontroll av flaggermuskassene dette året. I 2007 ble det hengt opp 12 nye trekasser (på 6 trær) av en ny modell. Det var meningen at disse skulle kontrolleres høsten 2008, men dette er nå planlagt for våren 2009. Hvis kassene viser seg å være populære, vil disse etterhvert erstatte de gamle kassene fra 1997.
       Ellers ble en ny 8-siders hefte om flaggermus ved arboretet utarbeidet.


Arbeid og status 2007
Området ble besøkt to ganger dette året. Chris Denyer besøkte Arboretet fredag 19. oktober og Leif Gjerde var i området fredag 23. til tirsdag 27. november. I tillegg har John Ivar Lima inspisert samme bygning for flaggermus 10 forskjellige dager.
      Den 19/10 ble alle 4 betongkasser inspisert. Ei kasse manglet bunn pga skade fra spetter eller ekorn. Ei kasse var borte. Ei kasse hadde forside ødelagt av spette og bunn var falt ut. Siste kasse var intakt og hadde 5+ cm med ekskrementer i bunnen. Kassene som hadde skader ble fjernet for reparasjon.
      Gjerde skulle være i Arboretet i midten av oktober, men pga elgpåkjørsel måtte denne turen utsettes til slutten av november. På denne tiden er ikke kassene i bruk. Alle trær med kasser på nedre område ble inspisert (10 trær). Skadde kasser ble fjernet.
      Med bakgrunn i dvergflaggermusene som går i bygningene har Gjerde utviklet ei kassetype som er skred­der­sydd for dvergflaggermus. Disse er betydelig stødigere, og har ingen lokk med bevegelige deler. Disse kassene skal være betydelig mer robuste, og holdbarheten forventes å være lengre enn de kassene som idag finnes i Arboretet.
      Halvparten av de trær med Stebbingskasser ble erstattet av den nye kassetypen, dvs 12 nye kasser. Dog er det hengt opp kun to kasser i hvert tre, i motsetning til tre med de gamle kassene. Dette fordi det normalt er kun en eller to kasser som er i bruk samtidig, og den tredje kassa synes overflødig. De siste seks trærne vil få erstattet gamle med nye kasser i 2008.
      Gjerde holdt et foredrag for alle elevene i 5.-7. klasse ved Bogafjell skole den 23. november. Her var over 80(?) elever samlet 1,5 timer.

Status for Stebbingskassene:
Det synes som materialet i seg selv holder. Treverket i plankene kan være våte og dekt med alger, men synes å ikke råtne. Svakheten ligger i at kassene sprekker opp, særlig der det er festepunkter (brukt spiker). Også takpappen som holder lokkene på plass synes å ha dårlig holdbarhet. For rundt 4 år siden ble det hengt opp to nye Stebbingskasser i ei furu vest for vannet. En av disse var beiset. Begge kasser var nå gått i stykker, noe som tyder på at det er materialet som ikke holder mål.

Overvåking av sesongmessig aktivitet
Den 10. mai 2004 begynte NIFF ved Leif Gjerde og Rogaland Arboret ved John Ivar Lima et samarbeidsprosjekt for å følge aktiviteten hos dvergflaggermus gjennom året. Bakgrunnen for dette var at dvergflaggermus benytter seg særlig av en bestemt bygning i arboretet om høsten under paringstiden når også kassene er i bruk. Etter at prosjektet ble avsluttet sommeren 2005 er den aktuelle bygningen blitt undersøkt sporadisk. Således ble dvergflaggermus i bygningen talt av 10 ganger i 2007 av John Ivar Lima, alle på vårhalvåret. Her ble minst 15 dyr talt den 23. april, noe som er rekord.


Arbeid og status 2006
Rogaland Arboret er eneste kjente stedet i Norge hvor flaggermus bruker kasser i større omfang. Området er således ypperlig til å teste nye kassemodeller, og NIFF startet i 2004 med å teste ut egne modeller.
      Det er viktig å være klar over at flaggermusenes bruk av kasser varierer mye over sesongen, og fra dag til dag. De er ikke knyttet til en bestemt kasse, men et område som ofte omfatter flere kasser som de veksler mellom å bruke. I Arboretet brukes kassene spesielt til haremer hos dvergflaggermus, dvs en hann har 3-6 hunner hos seg om gangen.
      I 2006 hang det oppe rundt 30 av de opprinnelige 36 kassene av typen "Stebbings". Disse er fordelt på 11 trær, i tillegg til 4 betongkasser på henholdsvis hvert sitt tre. Kassene ble ikke kontrollert i 2006, men tallene er beregnet utifra tall fra 2005 og tilbakemeldinger.
      Det ble i 2006 holdt et møte mellom NIFF og en tysk produsent av betongkasser for flaggermus. Firmaet er interessert i å teste sine kasser i områder hvor det allerede finnes kasser i bruk, for å konstantere hvor gode kassene er og evt. videreutvikle disse. Dette arbeidet vil bli videreført i 2007.

Overvåking av sesongmessig aktivitet
Den 10. mai 2004 begynte NIFF ved Leif Gjerde og Rogaland Arboret ved John Ivar Lima et samarbeidsprosjekt for å følge aktiviteten hos dvergflaggermus gjennom året. Bakgrunnen for dette var at dvergflaggermus også benytter seg av bygninger i arboretet om høsten under parings­tiden når også kassene er i bruk. Dog viste det seg at når kassene forlates etter paringstiden, holder fortsatt enkelte dyr til i bygningene i arboretet. Mulighet for rask og enkel kontroll av disse dyrene gjorde sitt til at et overvåkingsprosjekt ble satt igang. Etter at prosjektet ble avsluttet i mai 2005 har John Ivar Lima utført stikkprøver 29 ganger i 2006. Særlig interessant har det vært å følge vinteraktiviteten, og de fleste tellingene er derfor foretatt i perioden januar til og med april, samt november og desember (83% av tellingene).


Arbeid og status 2005
      I 2004 hang det oppe 32 kasser av typen “Stebbings” fordelt på 11 trær, samt 4 betongkasser på henholdsvis hvert sitt tre. Kassene ble ikke kontrollert i 2005, og det antas derfor at de fleste kassene fra 2004 hang der også i 2005.

Heftet om arboretet
I mars kom det ut et 36 siders fargehefte om Rogaland Arboret. Den inneholder mye nyttig informasjon om Arboretet og er rikt illustrert med gode fotografier. Hefte er utgitt i en undervisningsserie om naturperler i Sanden og er nummer tre I rekken. Forfatteren Tore R. Nielsen har gjort en god jobb med å skrive tekst samt finne gode fotografier.
      Også flaggermusene er tatt med, og flaggermuskasseprosjektet omtales. Det henvises dessuten til både NIFF og våre hjemmesider.

Undersøkelse av bygningen
10. mai 2004 startet NIFF med en ettårig undersøkelse av dverflaggermusas aktivitet i arboretet gjennom alle fire sesonger. Undersøkelsen innebar at gjemte dyr i en bygning i arboretet ble kontrollert ukentlig av John Ivar Lima. Det ble foretatt 25 kontroller i 2005 fram til prosjektet ble avsluttet 9. mai. Dog ble det foretatt 11 etterkontroller fram til 2. august.
      Resultatene blir nå bearbeidet for publisering i en utenlandsk tidsskrift.

 

 

 

 

 


Trollpipistrell sluppet i Arboretet 2. oktober 2019 etter at den ble reddet og transportert med helikopter fra Ulaplattformen. Foto: Leif Yngve Gjerde.

 


Copyright Leif Gjerde (20071123-05)
Leif Gjerde holder foredrag om flaggermus og arboretet for en grunnskole i Sandnes i 2007. Foto: Leif Yngve Gjerde.

 


Foto: Geir Sveen.

 


Foto: Geir Sveen.

 


Flaggermuskurs ved Arboretet i 2003. Foto: Leif Yngve Gjerde.

 

 
Chris Denyer, Simon Lindholm og Knut Åge Storstad ved flaggermuskurset i Arboretet 2003. Foto: Leif Yngve Gjerde.


Siden opprettet 17. mars 2015
Sist oppdatert 22. juni 2022


web counter
web counter

besøkende siden 16. februar 2016