Artsomtale Masseforekomst Trusler Ønsker/planer Referanser


 

 

Vises siden uten frames? Klikk her


Leira er en regional elv med kilde i Romeriksåsen på grensen mellom Nannestad og Lunner. Fra Maura til Leirsund renner elva igjennom gammel havbunn fra siste istid hvor store mengder leire er avsatt. Leira er med på å forme dette ravinerte landskapet. Fra Leirsund flater landskapet seg ut da vi er i kanten av Øyeren-bassenget. Fra Leirsund til Svelle er landskapet flatt og preges av gjentatte oversvømmelser fra Leira gjennom mange tusen år. Dette området avgrenses av Asakmarka i øst, en åsrygg i vest, Leirsund i nord og den grunne innsjøen Svelle i sør. Området ligger både i Skedsmo og Fet kommuner.
Elveslettene er idag sterkt preget av jordbruk og en utvidet Gardemobane. Området kan betegnes som en biologisk ørken fordi størsteparten av området huser kun én eller to plantearter. Store arealer på flere kilometer sammenhengende dyrket mark gjør området ugjestmild for de fleste dyregrupper. Noen få lommer med vegetasjon ligger igjen, og det er her dyrelivet, og flaggermusene, finnes. Således kan området deles opp i følgende områder:

   • Ringstilla/Jølsen og Holmen naturreservater
   •
Stilla med Oksefjellet og Sørum fritidsgård
   •
Borgen bro med tilhørende gråorskog
   •
Sørumsneset

Elveslettene ble grundig undersøkt i 1993 (Gjerde 1993a), og er senere besøkt en rekke ganger bl.a. i forbindelse med ekskursjoner for lokale skoler. Fem flaggermusarter er registrert fra området. Disse er brunaftenseiler, grå skimmelflaggermus, nordserotine, vannmusøre og pygmépipisrell. Høy tetthet av nordisk flaggermus og gråskimlet flaggermus er tidligere beskrevet av forfatteren (Gjerde 1993b).

Deler av området er tilgjengelig fra bilvei, men for å komme til de mest interessante områdene må en gå langs jorder og jernbanelinjen.
 

 

 

 



Artsomtale

Brunaftenseiler Nyctalus noctula (Schreber, 1774)
Første funn: Arten ble første gang observert den 6. august 1997 kl. 0044 ved Leira sin elvebredde ved Tuen bruk. Den ble hørt idet den passerte flere ganger (Gjerde 1997).
Diverse: Arten synes å være ny for området. Ytterligere en observasjon ble gjort samme kveld ved NATOs lytteanlegg på Tuentangen ca. 500 meter fra den første observasjonen (Gjerde 1997). Det antas at disse to observasjonene er av samme dyr.

Grå skimmelflaggermus Vespertilio murinus L., 1758
Første funn: 2 ind. ved Nitelva natt til 11. august 1993.
Ekstremum: 5. juni 1994, 2 ind. kl. 0017 ved Leira, Tuentangen. 18. august 1993, 1 ind. kl. 0219 på Tuenstranda.
Største antall: 3 ind. på Tuenstranda kl. 2332 den 14. august 1993. Arten flyr som regel meget høyt og er derfor vanskelig å oppdage. Det er derfor en begrensing på hvor mange dyr som kan observeres samtidig.
Diverse: De fleste observasjonene er gjort på Tuenstranda mot Svelle. Trolig jakter arten på svermende insekter over Svelle, og de dyrene som blir registrert på Tuenstranda er dyr i kanten av dette området.
Den 10.-11. august 1993 ble 8 individer talt på Tuentangen og langs Tuenstranda i sør. Resten av Tuenstranda ble undersøkt den 14.-15. august da ytterligere 10 dyr ble talt. Tilsammen utgjør dette 18 individer.

Nordserotine Eptesicus nilssonii (Keyserling & Blasius, 1839)
Første funn:
1 ind. på Tuen bruk natt til 4. juli 1993.
Ekstremum: 24. april 1995, 1 ind. ved Merkja/Balnes kl. 2309.
18. august 1993, 1 ind. kl. 0219 på Tuenstranda. Arten er trolig vanlig i området fram til begynnelsen av september.
Største antall: 10-16 individer jaktende over strandeng på Tuenstranda ved Tuentangen 25.-26. juli 1993.
Diverse: Arten observeres over hele området, men store antall er observert langs Tuenstranda mot Svelle jaktende i samme område som gråskimlet flaggermus. Natt til 26. juli 1993 ble det talt 74-108 individer på Tuentangen. På Tuenstranda nord for Svelle ble det talt ytterligere 33-41 dyr natt til 15. august 1993. Tilsammen utgjør dette 107-149 individer.

Vannmusøre Myotis daubentonii (Kuhl, 1819)
Første funn: 1 ind. observert flyvende ved jernbanebrua natt til 4. juli 1993.
Ekstremum: 3. juli 1993, (se over).
11. september 1994, 1-2 ind. kl. 2255 over Leira ved jernbanebroa.
Største antall: Kun observert en av gangen.
Diverse: Observeres meget sjeldent så langt nedstrøms i Leira. En kjent koloni finnes i Leira en kilometer oppstrøms fra område (Gjerde 1992, 1993a).

Pygmépipisrell Pipistrellus pygmaeus
Første funn: 3 observasjoner langs jernbanen natt til 11. august 1993.
Største antall: Observert kun enslige individer, men langs en kort strekning ved jernbanelinja ble 4 ind. observert natt til 15. august 1993.
Diverse: Alle observasjonene er gjort langs jernbanelinja der det også finnes mye løvtrær.

Under artsomtale er kun observasjoner fra Tuentangen med Svelle tatt med. Observasjoner fra resten av området vil etterhvert bli inkludert. Der annet ikke er spesifisert er observasjonene gjort av forfatteren.
 

 


 



Masseforekomst ved Svelle

Store antall av nordisk flaggermus ble oppdaget på Tuentangen under kartleggingprosjektet i Leira i 1993. Totalt ble det talt 107-149 nordserotine og 18 grå skimmelflaggermus på Tuentangen, et område som utgjør et areal på ca. 1,47 km2.

De fleste individene ble allikevel funnet langs et 2,6 km strekning med strandeng (150 meter bredt). I dette området ble 90-130 individer av nordserotine og 16 individer av grå skimmelflaggermus funnet. Dette gir tetthetsverdier på 230 nordserotine og 41 grå skimmelflaggermus pr. km2!

Få har studert tettheten av furasjerende flaggermus. Dog har nordisk flaggermus vært studert flere ganger av Jens Rydell, Ulrich Jüdes og forfatteren. Undersøkelser fra sørlige deler av Sverige i juni/juli viste en gjennomsnittlig tetthet på 0,88 dyr pr. km strekning (Rydell 1991). En annen undersøkelse fra samme området viste høyeste tettheter ved sjøer (4,54 dyr/km) sammenlignet med skog- og jordbrukslandskap (Rydell 1986). Ved 7 tettsteder med hvite gatelys fant Rydell i gjennomsnitt 5,52 dyr/km. Høye tettheter av jaktende flaggermus ble registrert ved Østensjøvannet i 1993. Her ble minst 103,5 nordisk flaggermus observert pr. km strandlinje (Gjerde 1995a, b, 1998).

De tetthetene som er funnet på Tuentangen er ganske høye (34,6 dyr/km med nordserotine, 6,2 dyr/km med grå skimmelflaggermus) sammenlignet med de fleste andre undersøkelser. Vi vet idag at grå skimmelflaggermus ofte jakter svermende insekter over grunne sjøer. Undersøkelser fra Sveits de siste årene har vist dette (Jaberg et al. in press).
 

 


 



Trusler

Endring av landskapet vil ofte kunne true flaggermusfaunaen i et område. Gjenfylling av en vik ved Tuen bruk har pågått i mange år i et område som har vært midlertidig fredet. Dette har Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oslo & Akershus i ettertid godtatt, noe som resulterte i sterke reaksjoner fra naturvernorganisasjonene i området. Området er fortsatt truet.

Alle trærne i en strekning langs jernbanen ble hogd for 2-3 år siden i det området som ble brukt av pygmépipistrell. Dette var store trær som har stått der i mange år uten noen sjenanse.

Jordbruket i området er ganske intensivt. Jordene er store uten kantsoner med busker eller trær. Dette gjør det vanskelig for flaggermusene å komme ut i området, og dette er heller ikke noe godt landskap for andre dyr som holder til i kulturlandskapet.

Reguleringen av vannstanden i Øyeren er også under ny vurdering. Her har Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oslo & Akershus gitt midler til å studere hvordan planter og dyr blir påvirket av vannstanden, men det var ikke interesse for å studere flaggermusene ved et av Norges viktigste lokaliteter. Det er derfor meget usikkert hvordan flaggermusene vil bli påvirket av den nye reguleringen.
 

 


 



Ønsker og planer

Omstendighetene rundt masseforekomsten av jaktende flaggermus blir nå nærmere undersøkt. På en flaggermusleir i området i fjor sommer ble 3 kolonier lokalisert i privatboliger. Dette arbeidet vil fortsette i 1998, og alle loft i låver og stabbur vil bli besøkt. Målet er å lokalisere alle koloniene som har tilhørighet til de jaktende dyrene ved Svelle.
 

 


 



Tekstreferanser

  1. Gjerde, L. 1992. A colony of the Daubentons’ bat discovered. NØBI Newsletter 6: 1. ISSN 0804-1075.
  2. Gjerde, L. 1993a. A survey of bats in Leira and Nordre Øyeren. NØBI Report 14. Nordre Øyeren Biological Station. 43 sider. ISBN 82-90827-16-4.

  3. Gjerde, L. 1993b. Mass-appearance of the Nordic Bat. NØBI Newsletter 10: 2. ISSN 0804-1075.

  4. Gjerde, L. 1995a. Status on Norwegian Bats. NØBI Report 15. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1995. ISBN 82-90827-11-3.

  5. Gjerde, L. 1995b. An atlas on bats (Chiroptera) from a selected part of Southeastern Norway. NØBI Report 24. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1995. 54 sider + vedlegg. ISBN 82-90827-43-1.

  6. Gjerde, L. 1997. Nyctalus noctula (Schreber, 1774) recorded at Leira, Akershus (Norway). Gudnjoloddi 1: 27-28. ISSN 0809-2362.

  7. Gjerde, L. 1998. Norges beste flaggermuslokalitet, Østensjøvannet. Gudnjoloddi 1: 17-21.

  8. Jaberg, C.; C. Leuthold & J.-D. Blant. In press. Foraging habitats and feeding strategy of the parti-coloured bat Vespertilio murinus L., 1758 in Western Switzerland. Myotis. ISSN 0580-3896.

  9. Rydell, J. 1986. Foraging and diet of the northern bat Eptesicus nilssoni in Sweden. Holarctic Ecology 9: 272-276. ISSN 0105-9327.

  10. Rydell, J. 1991. Seasonal use of illuminated areas by foraging northern bats Eptesicus nilssoni. Holarctic Ecology 14: 203-207. ISSN 0105-9327.

 

 


 


Sist oppdatert 26. juni 2022


web counter
web counter

besøkende siden 26. desember 2013