Artsomtale Landskapsbilder Referanser


Vises siden uten frames? Klikk her


Østensjøvannet ligger på Oslo sin østkant og var tidligere tilknyttet Østmarka. Sjøen, med sine 451.000 m2, er sterkt næringsrik. Dunkjevle og takrør er dominerende planter i vegetasjonsbeltet langs breddene. Vannet er omgitt av skog, jordbrukslandskap, parklandskap og villabebyggelse.

Vannet har lenge vært kjent som et eksepsjonelt rik sjø på planter, vanndyr, amfibier og fugl (f.eks. Berntsen 1979). Graving av kanaler langs land i sørenden ble gjort i 1960-årene, og skapte en rekke øyer som var gode som hekkelokalitet for fugl.

Sjøen ble besøkt sporadisk to ganger i 1992 da flyvende flaggermus ble registrert (Olsen 1996). Først i 1993 ble sjøens spesielle status for flaggermus kjent da Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo inkluderte sjøen i en større undersøkelse av flaggermus på Oslos østkant. Området ble grundig undersøkt under tre turer, og flere kortere turer ble gjennomført (Gjerde in prep). I 1994 ble det foretatt punkttaksering ved 12 punkter rundt sjøen i regi av Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (Gjerde 1995). Østensjøvannet er den best undersøkte enkeltlokalitet i Norge (Gjerde 1994).

I alt er seks arter observert ved sjøen. I tillegg er fire arter observert andre steder i Oslo. Børsteflaggermus og bredøreflaggermus er begge meget sjeldne arter i Norge der kun få eldre funn foreligger (Collett 1912, Wollebæk 1927, Hafslund 1949, Barth 1962). Teoretisk vil disse kunne dukke opp på Østensjøvannet, men er arter som vanskelig lar seg påvise. Mer sannsynlig er det å finne artene skjeggflaggermus og brandtflaggermus. Den første er funnet ved Akerselva, den andre ved Sognsvann (Gjerde et al. 1996). Som regel kan ikke disse artene skilles på en detektor, og må bestemmes i hånden. Artskomplekset er registrert ved Østensjøvannet én gang. Langøreflaggermus er funnet flere ganger i Oslo, og er ellers en vanlig art i Sør-Norge. Høyst sannsynlig finnes den også ved Østensjøvannet, men arten er lettest å påvise der den oppholder seg på loft.
 

 



 



Artsomtale

Brunaftenseiler Nyctalus noctula (Schreber, 1774)
Første funn: Arten ble første gang observert ved Østensjøvannet sommeren 1992 da minst to dyr ble hørt samtidig (Syvertsen et al. 1994).
Ekstremum: 2. mai 1995 (Gjerde 1995); 1 og 2 ind. observert ved punkt 5, 7 og 8, natt til 12. august 1994 (Gjerde 1995).
Største antall: 2+ ind. den 19. juli 1992 (Syvertsen et al. 1994).
Diverse: Observeres spredt rundt hele vannet. Sjelden å se, men høres ofte på en detektor. Alle observasjoner dreier seg om 1 eller 2 ind. som observeres om gangen.
Første funn av denne arten er ikke gjort ved Østensjøvannet i 1992 slik Syvertsen et al. (1994) feilaktig påpeker, men i Rogaland i 1987 (Gjerde & Helgø 1995).

Grå skimmelflaggermus Vespertilio murinus L., 1758
Første funn: 20. juli 1992 på morgenkvisten, hørt med detektor og sett (Syvertsen et al. 1994).
Ekstremum: 2 ind. hørt kl. 2230 den 7. mai 1994 (Gjerde 1995); 2-3 ind. hørt kl. 0015 den 18. august 1994 (Gjerde 1995).
Største antall: Arten ses sjelden, og det kreves noe tid i felt for å kunne bestemme arten ved hjelp av lyd. Derfor blir kun få dyr registrert om gangen. Største antall er 2-3 ind. som ble hørt 18. august 1994 (se ovenfor).
Diverse: Østensjøvannet er eneste lokaliteten i Oslo der arten har tilhold om sommeren.

Nordserotine Eptesicus nilssonii (Keyserling & Blasius, 1839)
Første funn: 19. juli 1992 etter 0030, detektor, tallrik (Syvertsen et al. 1994).
Ekstremum: 23. april 1995 ved Østensjø gård (Gjerde 1995); 1 ind. kl. 2245 den 23. september 1994 (Gjerde 1995).
Største antall: 414-616 ind. talt natt til 23. juli 1993 fordelt langs 4 km sti rundt vannet. Fra ett punkt ble 17 individer observert samtidig på vestsiden av vannet i 1994 (Gjerde 1995).
Diverse: Områdets mest tallrike art.

Vannmusøre Myotis daubentonii (Kuhl, 1819)
Første funn: Første funn ble gjort i sørenden av kanalen i Bogerudmyra medio juli 1992 (Syvertsen & Starholm 1993).
Ekstremum: 2-4 ind. kl. 2230 den 7. mai 1994 (Gjerde 1995); 25. september 1994.
Største antall: 4 ind. ved punkt 6 kl. 0132 den 10. juli 1994 (Gjerde 1995).
Diverse: Observeres som oftest kun en eller to sammen om gangen. Antall dyr som jakter rundt sjøen samtidig kan nok være opp mot 20 dyr.

Skjegg-/skogmusøre Myotis mystacinus/brandtii
Første funn
: Ett individ ved alléen til Nordre Abildsø kl. 0058 den 20. august 1993.
Diverse: Kun to funn foreligger. I tillegg til den beskrevet ovenfor, er ett individ funnet jaktende langs vannkanten ved gangveien på nordøstsiden av vannet i begynnelsen av mai 1994.
En ubestemt Myotis ble observert kl. 2249 den 2. august 1993. Tidspunktet var meget tidlig på kvelden, og dette var derfor trolig en skjegg/brandtflaggermus.

Pygmépipistrell Pipistrellus pygmaeus
Første funn: Observert flere steder rundt vannet den 8. august 1993 (Gjerde in prep.).
Ekstremum: Hørt ved punkt 4 kl. 2351 den 20. mai 1994 (Gjerde 1995); hørt ved alléen til Nordre Abildsø kl. 0052 den 20. august 1993 (Gjerde in prep.).
Største antall: Tre revirhevdende hanner ved Manglerudhallen mellom 0219 og 0250 den 19. august 1993 (Gjerde in prep.).
Diverse: Finnes spredt i hele området. Antall dyr som jakter i området samtidig kan være minst 10-15 dyr.

 

 


 



Landskapsbilder


 

 



 



Tekstreferanser

  1. Barth, E.K. 1962. Børsteflaggermus, Myotis nattereri (Kuhl), funnet i Oslo. Fauna 15(2): 107-108. ISSN 0014-8881.

  2. Berntsen, B. (red.). 1979. Østensjøvannet. Østlandske naturvernforening, Oslo 1979. 43 sider. Ingen ISBN.

  3. Collett, R. 1912. Norges pattedyr. H. Aschehoug & Co., Kristiania 1912. 744 sider.

  4. Gjerde, L. 1994. Østensjøvannet - an eldorado of bats. Fennosc. Bats 1: 1. ISSN 0805-570X.

  5. Gjerde, L. 1995. An atlas on bats (Chiroptera) from a selected part of Southeastern Norway. NØBI Report 24. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1995. 54 sider + vedlegg. ISBN 82-90827-43-1.

  6. Gjerde, L. In prep. Habitat selection in bats (Chiroptera) from an urban area in Oslo. Center for Development and the Environment, Univ. of Oslo.

  7. Gjerde, L. & H. Helgø. 1995. First record of Nyctalus noctula (Schreber, 1774) in Norway. Fennosc. Bats 3: 2-4. ISSN 0805-570X.

  8. Gjerde, L.; M. Klann, K. Rigstad, T. Starholm & P.O. Syvertsen. 1996. Flaggermus i Oslo og Akershus. Del III. Side 143-148, i Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge (K.M. Olsen, red.). Rapport nr. 2. Norsk Zoologisk Forening, 1996. 205 sider. ISBN 82-7857-001-9.

  9. Hafslund, P. 1949. En sjelden flaggermus. Fauna 2(2): 64. ISSN 0014-8881.

  10. Olsen, K.M.(red.). 1996. Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Rapport 2. Norsk Zoologisk Forening, Oslo 1996. 210 sider. ISBN 82-7857-001-9.

  11. Syvertsen, P.O. & T. Starholm. 1993. Bevingede pattedyr ved Østensjøvannet. Sothøna 4 (6): 8-9. Ingen ISSN.

  12. Syvertsen, P.O.; T.A. Stormark, T. Starholm & M. Nordseth. 1994. Storflaggermus endelig bekreftet i Norge. Fauna 47(2): 166-174. ISSN 0014-8881.

  13. Wollebæk, A. 1927. Norges pattedyr. 2. utgave. A.W. Brøggers Boktrykkeri, Oslo. 162 sider.

 

 


 


Sist oppdatert 17. november 2020


web counter
web counter

besøkende siden 26. desember 2013