Geografi ― Landskapsbilder ― Flagermusfauna ― Artsomtale ―  Mer informasjon ― Litteratur

 

  

Vises siden uten frames? Klikk her


LANDSKAP OCH GEOGRAFI ▲

Mosvatnet ligger i Stavanger by på Jæren. Urban bebyggelse omgir vannet på alle kanter, i tillegg til at en motorvei strekker seg på to sider. Vannet er omgitt av en smal stripe av skog, der det meste er knyttet til et parklandskap. Området er helt isolert fra andre grøntarealer utenfor byen, og utgjør således en oase som kun nås av flyvende dyr. Vannet er således også kjent for sitt store mangfold av fuglearter.

 

Selve vannet er 0,45 km² stort og er plassert kun 37 meter over havet. Maksimal dybde er på 3,5 meter. Strandengvegetasjon og sump finnes nesten ikke. Dominerende vegetasjon er løvskog (primært bøk) og vierkratt (Salix spp.).

  




Mosvatnet er tett omgitt av skog og kratt. Foto: Leif Gjerde.


 Mosvatnet er tett omgitt av skog og kratt. Foto: Leif Gjerde.


 Mosvatnet er tett omgitt av skog og kratt. Foto: Leif Gjerde.

BILEDER ▲

Vestmosen

Kirkemosen

 
 

Midtmosen

Østmosen





 

  

 


 Bøkeskogen er et viktig naturmiljø ved vannet. Foto: Leif Gjerde.


 Mosvatnet er godt plassert innenfor Stavanger by, med veier og tettbebyggelse på alle kanter. Området er som en oase, da ingen grønnkorridorer leder inn til vannet. Foto: Leif Yngve Gjerde.


 Gjennom årene er Mosvatnet stadig truet av utbygging. Natur og friluftsinteressene må dessverre alltid vike på sikt. Foto: Leif Yngve Gjerde.

 

 

FLAGERMUSFAUNAEN ▲

Arealmessig og plassering gjør vannet viktig for flaggermus. Området ved Jæren er relativt treløst. Lokaliteter der både vassdrag og trær finnes vil være et viktig område for flaggermus. Det er også registrert overvintrende flaggermus i både Sandnes og Stavanger. Dette området har middeltemperaturen i januar på over 0 grader. Det antas derfor at de overvintrende flaggermusene også kommer fra andre landsdeler i Norge.

Mosvatnet vil kunne gi mat til flaggermus som kommer tidlig ut av dvalen. Så allerede i februar og mars kan enkelte dyr ses jaktende ved gunstige netter (over 6°C).

Dessuten virker det som flaggermus trekker mellom Jæren/Ryfylket og Skottland. Det er mange ganger funnet flaggermus på oljeboringsplattformer i Nordsjøen om høsten.

 

En telling rundt vannet sommeren 1994 viste 37-45 nordserotine. I tillegg er grå skimmelflaggermus og dvergflaggermus funnet her.

  



Rundt denne bøken ble båndpipistrell i 1998 observert for første gang i Norge. Området er bebygd siden. Bildet er tatt i 2021. Foto: Leif Yngve Gjerde.
 

ARTSOMTALE ▲

 

Båndpipistrell ― Pipistrellus pipistrellus

 

Første funn:
 .

 

Diverse:
.
 

  
Flagermusarter funnet ved Utterslev Mose
  • Nordserotine
  • Grå skimmelflaggermus
  • Pygmépipistrell
  • Båndpipistrell


NIFF sine flaggermuskasser er med tiden fjernet fra området av kommunen, til fordel for profilering av egne kasser. Foto: Leif Yngve Gjerde.

 

MER INFORMASJON ▲

  


 

PUBLISERT OMTALE ▲

Her følger en oversikt over publisert litteratur der flaggermus ved Mosvatnet omtales.

  • Gjerde, Leif. 1994. Notes on the distribution of bats on Jæren. NØBI Report 20. Nordre Øyeren Biological Station, Lillestrøm 1994. 17 sider. ISBN 82-90827-14-8.
  • Gjerde, Leif. 1997. Flaggermus som hobby. Skoletjenesten ved Nordre Øyeren Biologiske Stasjon, Lillestrøm 1997. 37 sider. ISBN 82-90827-69-5.
  • Gjerde, Leif & Bjarne Oddane. 1998. Bånddvergflaggermus, ny norsk pattedyrart? Gudnjoloddi (Lillestrøm) 3: 48-49.

Annen litteratur sitert i teksten

  • Gjerde, Leif. 1998. Pygmé- og bånddvergflaggermus: en presentasjon. Gudnjoloddi (Lillestrøm) 3: 29-33.
  

.

 


 

  

Siden opprettet 26. november 2022
Sist oppdatert 26. november 2022