Offisielle navn på flaggermus
Nye navn for dvergflaggermus

Generelt − Kriterier − Geografisk − Dvergflaggermus med nye offisielle navn

Det er nylig blitt konstantert at dvergflaggermus i realiteten utgjør to arter. Disse artene er så nylig beskrevet at de ennå ikke har fått noen vitenskapelig navn. De har til nå gått under betegnelsen "45 kHz dvergflaggermus" og "55 kHz dvergflaggermus" da det viktigste skillet mellom artene er frekvensen.

Leif Gjerde har vært i kontakt med Garteh Jones ved Universitetet i Bristol som er hovedpersonen når det gjelder å skille disse artene. Jones har sendt en søknad til "the International Commission of Zoological Nomenclature" som skal godkjenne alle nye vitenskapelige dyrenavn. Saksbehandlingen tar rundt et år. Engelske navn er også foreslått, og det virker som disse er, ifølge dr. Paul Racey blitt godkjent av alle de engelske organisasjoner som arbeider med flaggermus.

De foreslåtte navnene er:

Den dvergflaggermusa som finnes i Norge er "55 kHz dvergflaggermus". I sørlige Danmark er "45 kHz dvergflaggermus" blitt funnet, og arten er nylig funnet Stavanger. I praksis vil dette si at det latinske navnet vi har brukt på vår vanlige norske dvergflaggermus vil bli endret til Pipistrellus pygmaeus (Leach, 1825). Selv om dette vitenskapelige navnet ennå ikke er godkjent mente Gareth Jones at den allikevel kan brukes, da navnet er gammelt og ikke tvetydig.

Det er viktig at vi gir de to nye artene norske navn slik at vi unngår midlertidige eller kronglete navn. Leif Gjerde har vært i kontakt med Svein Nestor ved Norsk Språkråd og forklart situasjonen, og han har gitt sin vurdering. Et rundskriv ble sendt til alle i NIFF med tillitsverv (12 personer) den 28. oktober 1998. Alle fylkesmennenes miljøvernavdeling har fått anledning til å uttale seg da artikkelen i Gudnjoloddi (nr. 3, side 29-33), hvor de nye norske navnene foreslås, ble sendt ut i 11. mai 2000.
    Utenfor Norge er forslaget sendt til Hans Baagøe og Birger Jensen i Danmark, og Ingemar Ahlén, Johnny de Jong, Rune Gerell og Jens Rydell i Sverige. Alle er kjente flaggermusforskere og sentrale personer i sine land.
    En artikkel i Gudnjoloddi nr. 3 (høsten 1998) beskriver artenes situasjon og nåværende kunnskap på side 29-33. Den inneholder også informasjon om artenes utseende og økologi.

Følgende resonnement er gjort:

• For å skille gammel og ny bruk av artsnavnet bør de to arter ha unike navn, og forskjellig fra dvergflaggermus. Dvergflaggermus vil dermed være synonymt med begge artene og unngå forvirring. De to nye artene får et tillegg foran stammeordet "dvergflaggermus".

• Navnsettingen baseres på det vitenskapelige navnet eller dyrenes karakterer/utseende.

• Navnene bør fortrinnsvis være like eller lignende også på svensk og dansk

De nye norske navnene er som følger,
bånddvergflaggermus for 45 kHz flaggermusa
pygmédvergflaggermus for 55 kHz flaggermus

Disse to artene fikk nye stammer, og slekten heter nå pipistrell. Artene heter derfor båndpipistrell og pygmépipistrell.
 

Web-side uten frames? Klikk her

Sist oppdatert 27. desember 2013

web counter

besøkende siden 27. desember 2013