Referater fra flaggermusturer
2001 -
2002 -
2003 -
2004 -
2005 -
2006
- 2007 -
2008 -
2009 -
2010 -
2011
- 2012 -
2013 -
2014 -
2015 -
2016 -
2017
- 2019
-
2020 |
||
|
Side uten frames? Klikk her Legg merke til at de nordiske flaggermusartene fikk nye navn i 2011. Navnene vil derfor ikke stemme med lærebøkene. Mer informasjon om de nye navnene kan leses her. Mer informasjon om Romerike flaggermusgruppe og hvordan du blir medlem. |
|
Tirsdag
9. juni 2020
▲ Oppmøte var på skolen kl. 2200. Alle syklet i fellesskap fra skolen til bueskytterbanen ved Lillestrøm. I alt deltok 26 personer, hvorav 20 av 22 elever, 4 foreldre, klasseforstander Marie Katrine Kleven og turleder Leif Gjerde. Vi startet turen kl. 2226, 6 minutter før solnedgang. Først ga naturveileder Leif Gjerde en introduksjon om formålet for turen. Det var dyrelivet om natta som skulle oppleves. Da det er lite å se i mørket er det lydene som står i fokus (vi unngår ulydene!). Ørene er derfor vårt hovedverktøy for å oppleve dyrene. Turen gikk over Oksefjellet fra nord til sør. Det ble flere korte stopp underveis. Første stopp var om stereo og hvordan vi kan høre retning på lyden. Der snakket vi også om dybdesynet (å kunne se 3-dimensjonalt). Rovdyr og andre som trenger å kunne tolke avstand (f.eks. trehoppere) har øynene plassert foran. Byttedyr som blir tatt av rovdyr har øynene mer på siden for å kunne se mest mulig. Andre stopp snakket vi om varsellyder og fordelen av ikke å lage for mye bråk (ulyder) når vi er ute. Tredje stopp snakket vi om våre 400 fuglearter, hvorav rundt 200 hekker i Norge. Dere territorielyder (serenade) har til formål å holde andre hanner unna, men også imponere hunnene. Derfor er deres sang variert og lett å lære. Løvsanger og bokfink utgjør halvparten (i antall) av de syngende fuglene. Det ble nevnt morgenfugler og aftensangere. Det er aftensangerne vi kan høre under skumringen nå på kvelden. Disse er rødstrupa og trostene (rødvinge-, svart-, og måltrost). Fuglenes lokkelyder og dets funksjon ble også nevnt. Fjerde stopp var om hvor logisk naturfag kan være. Navn og begreper er ofte beskrivende. Fargen til svarttrosten og rødstrupa ble nevnt, samt hvor fossekallen lever. Vadere (vadefugler) ble også nevnt da her i skogen, langt vekke fra våtmarkene, finnes det kun en art. Dette er rugda som har reiret på bakken. Derfor har den kamuflasjefarge (brun som skogbunnen). Rugda har også øynene på siden slik at den kan se fiender i alle retninger (360º syn). Rett ovenfor Sørum fritidsgård, på sørenden av Oksefjellet, tok vi en 20 minutters pause fra kl. 2322. Her hadde vi utsikt til Vigernes skole med Rælingen i bakgrunnen. Vi begynte med hvordan isen, under siste istid for 9.600 år siden, hadde formet Oksefjellet. Spor etter skuringsstripene isen har etterlatt seg, kunne ses på berget der vi satt. Så gikk temaet over på nattsangere (vi hørte en vannrikse fra rasteplassen) før vi startet med kveldens høydepunkt, flaggermusene. Det ble gitt en kort innføring i hva pattedyr og flaggermus er (dyr med patter som gir melk til ungene), samt hvor de lever. Bloddrikkende vampyrer (ekte vampyrer), flaggermus som spiser frosk og mus (falske vampyrer), nektarspisende flaggermus (blomsterbestøvning) og fruktspisende flaggermus som bæsjer (spredning av frø) var noen av temaene. Deretter utrustet vi oss med noen ultralydsdetektorer samtidig som det ble introdusert i hva ultralyd er, og hvordan ekko fungerer. Dessuten kan lydens hastighet brukes til å beregne lynets avstand ved å telle sekundene fra lynet ses, til når du hører tordenet. Lyden beveger seg i 333 m/s, og det betyr at hvis det går tre sekunder fra du ser lynet og til du hører den, er lynet bare 1 km borte (999 meter). Flaggermusene skriker sine ultralyd avhengig av hvor den flyr. De som flyr blant trærne skriker høyfrekvent og raskt, mens de som flyr høyt og åpent skriker langsommere og med en dypere tone. Det er slik vi kan bestemme artene på en batdetektor! Etter denne innføringen var vi klare for å finne de første flaggermusene. Første flaggermusene dukket opp kl. 2349 over den plassen der klatrestativet (”edderkoppen”) stod. Dette var både en nordserotine og pygmépipistrell. Vi gikk deretter videre i den mørke skogen uten noen form for lys. Det var forbud mot å bruke lommelykt for at vi skulle ivareta vår nattesyn. Nede på kanten av sletta kunne vi høre ei rikse fra kroksjøen, og en myrsanger fra buskene langsvannet. Samtidig ble hørte vi en ugleunge fra skogen som tigget etter mat. Turen gikk så videre gjennom skogen på østsiden av Oksefjellet. En lysning blandt grantrærne (tidligere hogstflate) kunne vi se 4 nordserotiner som fløy mellom grantrærne. Rett før bueskytterbanen hadde vi nok ei nordserotine. Vi krysset bueskytterbanen mellom alle blinkene. Kveldens siste stopp var der grusveien krysser kroksjøen som heter Stilla. Ved den andre siden åpner det opp og vi kan se kroksjøen og vannkanten på begge sider. Vi var nå kommet såvidt inn i Fet kommune. Turen ble avsluttet 33 minutter over midnatt nede ved Stilla. Den rundt 1,8 km lange turen varte i 2 timer og 7 minutter. Kveldens resultat ble 1 myrsanger, en ugle, en rikse, 1 rugde, 7+ nordserotiner, 5 pygmépipistrell og 2 ubestemt musører. |
|
|
Onsdag
10. juni 2020
▲ Oppmøte var på skolen kl. 2200. Alle syklet i fellesskap fra skolen til bueskytterbanen ved Lillestrøm. I alt deltok 28 personer, hvorav 23 av 23 elever, 3 foreldre, klasseforstander Caroline Bue og turleder Leif Gjerde. Vi startet turen kl. 2221, 13 minutter før solnedgang. Først ga naturveileder Leif Gjerde en introduksjon om formålet for turen. Det var dyrelivet om natta som skulle oppleves. Da det er lite å se i mørket er det lydene som står i fokus (vi unngår ulydene!). Ørene er derfor vårt hovedverktøy for å oppleve dyrene. Turen gikk over Oksefjellet fra nord til sør. Det ble flere korte stopp underveis. Første stopp var om stereo og hvordan vi kan høre retning på lyden. Der snakket vi også om dybdesynet (å kunne se 3-dimensjonalt). Rovdyr og andre som trenger å kunne tolke avstand (f.eks. trehoppere) har øynene plassert foran. Byttedyr som blir tatt av rovdyr har øynene mer på siden for å kunne se mest mulig. Andre stopp snakket vi om varsellyder og fordelen av ikke å lage for mye bråk (ulyder) når vi er ute. Tredje stopp snakket vi om våre 400 fuglearter, hvorav rundt 200 hekker i Norge. Dere territorielyder (serenade) har til formål å holde andre hanner unna, men også imponere hunnene. Derfor er deres sang variert og lett å lære. Løvsanger og bokfink utgjør halvparten (i antall) av de syngende fuglene. Det ble nevnt morgenfugler og aftensangere. Det er aftensangerne vi kan høre under skumringen nå på kvelden. Disse er rødstrupa og trostene (rødvinge-, svart-, og måltrost). Fuglenes lokkelyder og dets funksjon ble også nevnt. Fjerde stopp var om hvor logisk naturfag kan være. Navn og begreper er ofte beskrivende. Fargen til svarttrosten og rødstrupa ble nevnt, samt hvor fossekallen lever. Vadere (vadefugler) ble også nevnt da her i skogen, langt vekke fra våtmarkene, finnes det kun en art. Dette er rugda som har reiret på bakken. Derfor har den kamuflasjefarge (brun som skogbunnen). Rugda har også øynene på siden slik at den kan se fiender i alle retninger (360º syn). Rett ovenfor Sørum fritidsgård, på sørenden av Oksefjellet, tok vi en 20 minutters pause fra kl. 2311. Her hadde vi utsikt til Vigernes skole med Rælingen i bakgrunnen. Vi begynte med hvordan isen, under siste istid for 9.600 år siden, hadde formet Oksefjellet. Spor etter skuringsstripene isen har etterlatt seg, kunne ses på berget der vi satt. Så gikk temaet over på nattsangere (inkl. nattergal) før vi startet med kveldens høydepunkt, flaggermusene. Det ble gitt en kort innføring i hva pattedyr og flaggermus er (dyr med patter som gir melk til ungene), samt hvor de lever. Bloddrikkende vampyrer (ekte vampyrer), flaggermus som spiser frosk og mus (falske vampyrer), nektarspisende flaggermus (blomsterbestøvning) og fruktspisende flaggermus som bæsjer (spredning av frø) var noen av temaene. Mens vi satt her fløy det tre godt synlige stokkender i lav høyde over trærne der vi satt. Deretter utrustet vi oss med noen ultralydsdetektorer samtidig som det ble introdusert i hva ultralyd er, og hvordan ekko fungerer. Dessuten kan lydens hastighet brukes til å beregne lynets avstand ved å telle sekundene fra lynet ses, til når du hører tordenet. Lyden beveger seg i 333 m/s, og det betyr at hvis det går tre sekunder fra du ser lynet og til du hører den, er lynet bare 1 km borte (999 meter). Flaggermusene skriker sine ultralyd avhengig av hvor den flyr. De som flyr blant trærne skriker høyfrekvent og raskt, mens de som flyr høyt og åpent skriker langsommere og med en dypere tone. Det er slik vi kan bestemme artene på en batdetektor! Etter denne innføringen var vi klare for å finne de første flaggermusene. Vi gikk derfor videre i den mørke skogen uten noen form for lys. Det var forbud mot å bruke lommelykt for at vi skulle ivareta vårt nattesyn. Første flaggermus dukket opp kl. 2349 da v i fikk se 3 nordserotiner og høre en myrsanger. Turen gikk så videre gjennom skogen på østsiden av Oksefjellet. Vi krysset så bueskytterbanen mellom alle blinkene. Kveldens siste stopp var der grusveien krysser kroksjøen som heter Stilla. Ved den andre siden åpner det opp og vi kan se kroksjøen og vannkanten på begge sider. Vi var nå kommet såvidt inn i Fet kommune. Turen ble avsluttet 33 minutter over midnatt nede ved kroksjøen som heter Stilla. Den rundt 1,8 km lange turen varte i 2 timer og 12 minutter. Kveldens resultat ble en fiskemåke, gråtrost, kråker, 1 rugde, 1 rødvingetrost, 4+ rødstruper, 1 myrsanger, 1 ugle (ungetigging), minst 9 nordserotiner, 3 pygmépipistrell og ubestemt musøre. .
|
|
|
Torsdag
11. juni 2020
▲ Klassen hadde hatt avslutning fra kl. 2000, og allerede før oppmøtetidspunktet for turen (kl. 2200) var alle allerede på vei med sine sykler. Klassen parkerte ved Skedsmohallen og gikk til bueskytterbanen der vi skulle møtes. I alt deltok 27 personer, hvorav 23 av 24 elever, 2 foreldre, klasseforstander Karl-Martin Sverresen og turleder Leif Gjerde. Vi startet turen kl. 2215, 20 minutter før solnedgang. Først ga naturveileder Leif Gjerde en introduksjon om formålet for turen. Det var dyrelivet om natta som skulle oppleves. Da det er lite å se i mørket er det lydene som står i fokus (vi unngår ulydene!). Ørene er derfor vårt hovedverktøy for å oppleve dyrene. Turen gikk over Oksefjellet fra nord til sør. Det ble flere korte stopp underveis. Første stopp var om stereo og hvordan vi kan høre retning på lyden. Der snakket vi også om dybdesynet (å kunne se 3-dimensjonalt). Rovdyr og andre som trenger å kunne tolke avstand (f.eks. trehoppere) har øynene plassert foran. Byttedyr som blir tatt av rovdyr har øynene mer på siden for å kunne se mest mulig. Andre stopp snakket vi om varsellyder og fordelen av ikke å lage for mye bråk (ulyder) når vi er ute. Tredje stopp snakket vi om våre 400 fuglearter, hvorav rundt 200 hekker i Norge. Dere territorielyder (serenade) har til formål å holde andre hanner unna, men også imponere hunnene. Derfor er deres sang variert og lett å lære. Løvsanger og bokfink utgjør halvparten (i antall) av de syngende fuglene. Det ble nevnt morgenfugler og aftensangere. Det er aftensangerne vi kan høre under skumringen nå på kvelden. Disse er rødstrupa og trostene (rødvinge-, svart-, og måltrost). Fuglenes lokkelyder og dets funksjon ble også nevnt. Fjerde stopp var om hvor logisk naturfag kan være. Navn og begreper er ofte beskrivende. Fargen til svarttrosten og rødstrupa ble nevnt, samt hvor fossekallen lever. Vadere (vadefugler) ble også nevnt da her i skogen, langt vekke fra våtmarkene, finnes det kun en art. Dette er rugda som har reiret på bakken. Derfor har den kamuflasjefarge (brun som skogbunnen). Rugda har også øynene på siden slik at den kan se fiender i alle retninger (360º syn). Rett ovenfor Sørum fritidsgård, på sørenden av Oksefjellet, tok vi en 29 minutters pause fra kl. 2308. Her hadde vi utsikt til Vigernes skole med Rælingen i bakgrunnen. Vi begynte med hvordan isen, under siste istid for 9.600 år siden, hadde formet Oksefjellet. Spor etter skuringsstripene isen har etterlatt seg, kunne ses på berget der vi satt. Så gikk temaet over på nattsangere (inkl. nattergal) før vi startet med kveldens høydepunkt, flaggermusene. Det ble gitt en kort innføring i hva pattedyr og flaggermus er (dyr med patter som gir melk til ungene), samt hvor de lever. Bloddrikkende vampyrer (ekte vampyrer), flaggermus som spiser frosk og mus (falske vampyrer), nektarspisende flaggermus (blomsterbestøvning) og fruktspisende flaggermus som bæsjer (spredning av frø) var noen av temaene. Deretter utrustet vi oss med noen ultralydsdetektorer samtidig som det ble introdusert i hva ultralyd er, og hvordan ekko fungerer. Dessuten kan lydens hastighet brukes til å beregne lynets avstand ved å telle sekundene fra lynet ses, til når du hører tordenet. Lyden beveger seg i 333 m/s, og det betyr at hvis det går tre sekunder fra du ser lynet og til du hører den, er lynet bare 1 km borte (999 meter). Flaggermusene skriker sine ultralyd avhengig av hvor den flyr. De som flyr blant trærne skriker høyfrekvent og raskt, mens de som flyr høyt og åpent skriker langsommere og med en dypere tone. Det er slik vi kan bestemme artene på en batdetektor! Etter denne innføringen var vi klare for å finne de første flaggermusene. Første flaggermusene dukket opp kl. 2349 over den plassen der klatrestativet (”edderkoppen”) stod. Dette var både en nordserotine. Vi gikk deretter videre i den mørke skogen uten noen form for lys. Det var forbud mot å bruke lommelykt for at vi skulle ivareta vår nattesyn. I kanten av skogen når vi hadde gått ned fra Oksefjellet fikk vi sett to arter. Dette var både nordserotine og en pipistrell. Turen gikk så videre gjennom skogen på østsiden av Oksefjellet. Ved en lysning (gammel hogstflate) hadde vi en nordserotine som passerte mellom grantrærne. Før vi var tilbake ved Bueskytterbanen dukket flere foreldre på sykkel opp på stien i skogen. Det var ikke tid for siste stopp nede ved kroksjøen Stilla. Så vi avsluttet turen ved bueskytterbanen 29 minutter over midnatt. Elevene måtte gå tilbake til syklene som var parkert ved Skedsmohallen. Den rundt 1,8 km lange turen varte i 2 timer og 14 minutter. Kveldens resultat ble 2 rødstruper, 1 kråke, 3+ nordserotiner, 1 pygmépipistrell og ubestemt musøre. Det ble dessverre ikke hørt noen nattsangere. |
|
|
Torsdag
18. juni 2020
▲ Denne turen ble allerede planlagt 6. mars, men Covid-19 pandemien stanset først turen. nasjonalpolitiske endringer i begynnelsen av juni medførte at turen allikevel kunne arrangeres, men med visse klausuler. Nattevandringsturene arrangeres normalt ved Sørum fritidsgård i Lillestrøm Lillestrøm, men en felles kjøring i biler fra Asak skole var ikke mulig pga Corona restriksjonene. Derfor ble turen holdt lokalt ved Leirsund. Oppmøte var på kl. 2230 på parkeringsplassen til idrettsanlegget. I alt deltok 28 personer, hvorav 26 av 26 elever, ingen foreldre, klasseforstander Camilla Elisabeth Ryen og turleder Leif Gjerde. Vi startet turen til avtalt tid, bare ? minutter før solnedgang. Først ga naturveileder Leif Gjerde en introduksjon om formålet for turen. Det var dyrelivet om natta som skulle oppleves. Da det er lite å se i mørket er det lydene som står i fokus (vi unngår ulydene!). Ørene er derfor vårt hovedverktøy for å oppleve dyrene. Turen gikk langs idrettsanleggets bakside hvor vi hele tiden var nær løvskogen og krattet som går langs elva Leira. Vi måtte gå rundt på baksiden av gjerdet før vi kom i brakkmark med høyt gress og urter. Men så sent på året var det ingen sangfugler å høre, kun noen tårnseilere som fløy høyt over oss. Første stopp var om stereo og hvordan vi kan høre retning på lyden. Der snakket vi også om dybdesynet (å kunne se 3-dimensjonalt). Rovdyr og andre som trenger å kunne tolke avstand (f.eks. trehoppere) har øynene plassert foran. Byttedyr som blir tatt av rovdyr har øynene mer på siden for å kunne se mest mulig. Andre stopp snakket vi om varsellyder og fordelen av ikke å lage for mye bråk (ulyder) når vi er ute. Tredje stopp snakket vi om våre 400 fuglearter, hvorav rundt 200 hekker i Norge. Dere territorielyder (serenade) har til formål å holde andre hanner unna, men også imponere hunnene. Derfor er deres sang variert og lett å lære. Løvsanger og bokfink utgjør halvparten (i antall) av de syngende fuglene. Det ble nevnt morgenfugler og aftensangere. Det er aftensangerne vi kan høre under skumringen nå på kvelden. Disse er rødstrupa og trostene (rødvinge-, svart-, og måltrost). Fuglenes lokkelyder og dets funksjon ble også nevnt. Fjerde stopp var om hvor logisk naturfag kan være. Navn og begreper er ofte beskrivende. Fargen til svarttrosten og rødstrupa ble nevnt, samt hvor fossekallen lever. Vadere (vadefugler) ble også nevnt da her i skogen, langt vekke fra våtmarkene, finnes det kun en art. Dette er rugda som har reiret på bakken. Derfor har den kamuflasjefarge (brun som skogbunnen). Rugda har også øynene på siden slik at den kan se fiender i alle retninger (360º syn). En stopp ble gjort ved målestasjonen på sørøstsiden av veibroa. I jordekanten bak fikk vi utsyn over elveslettene til Leira. Et godt observasjonspunkt for å lytte etter nattsangere. Men ingen ble hørt. Derimot rakk turleder å fortelle litt om nattsangere og fordelen med å synge om natta. Vi gikk så bort til gamle Leirsund stasjon hvor vi snakket om kveldens hovedtema, - flaggermus! Her fikk alle vite om hva pattedyr og flaggermus er (dyr med patter som gir melk til ungene), samt hvor de lever. Bloddrikkende vampyrer (ekte vampyrer), flaggermus som spiser frosk og mus (falske vampyrer), nektarspisende flaggermus (blomsterbestøvning) og fruktspisende flaggermus som bæsjer (spredning av frø) var noen av temaene. Deretter utrustet vi oss med noen ultralydsdetektorer samtidig som det ble introdusert i hva ultralyd er, og hvordan ekko fungerer. Dessuten kan lydens hastighet brukes til å beregne lynets avstand ved å telle sekundene fra lynet ses, til når du hører tordenet. Lyden beveger seg i 333 m/s, og det betyr at hvis det går tre sekunder fra du ser lynet og til du hører den, er lynet bare 1 km borte (999 meter). Flaggermusene skriker sine ultralyd avhengig av hvor den flyr. De som flyr blant trærne skriker høyfrekvent og raskt, mens de som flyr høyt og åpent skriker langsommere og med en dypere tone. Det er slik vi kan bestemme artene på en batdetektor! Etter denne innføringen var vi klare for å finne de første flaggermusene. Dette fant vi under den gamle veibroa på Leirsund som vi ankom få minutter før midnatt. Her dukket det opp tre forskjellige flaggernusarter; 1 nordserotine, 1 pygmépipistrell og en ubestemt musøre. De fløy få meter under føttene våre der vi hang med våre armer over rekkverket. Dyrene ble sett mot vannoverflaten eller vegetasjonen, som begge var relativt mørke. Antall flaggermus var derfor vanskelig å telle. For elevene, som var uvant med flaggermus, kunne det til tider være litt vanskelig å få øye på de raske dyrene, Men med litt trening fikk alle se flaggermusene på nært hold. Vi gikk så tilbake langs gangstien før vi krysset over til idrettsanlegget. Vi fikk tid til en siste stopp hvor turen ble avsluttet 20 minutter over midnatt. Men elevene ønsket fortsatt å være ute. Det var tross alt sommer og varmt, og praktisk talt sommerferie. De siste elevene reise hjem etter at lærer og turleder hadde overbevist dem om at de måtte hjem etter endt tur. Den nøyaktig 2 km lange turen varte i 1 time og 55 minutter. Kveldens resultat ble noen tårnseilere, 1 nordserotine, 1 pygmépipistrell og 1 ubestemt musøre. |
|
|
Sist oppdatert 9. juli 2020
besøkende siden 24. juni 2020 |